Sør-Korea trekker deler av personalet ved ambassaden i Kyiv tilbake
Sør-Korea kunngjorde tirsdag 20. oktober at det vil trekke tilbake deler av det diplomatiske personalet ved sin ambassad i Ukraina. Ifølge myndighetene i Seoul skyldes beslutningen både den uløste striden om offentliggjøringen av overføringen av to nordkoreanske krigsfanger til Sør-Korea og vanskeligheter med å sikre personalet på grunn av russiske luftangrep. All konsulær personell blir værende, og en chargé d'affaires skal holde den diplomatiske kontakten i gang.
Hovedpunkter
- Sør-Korea kunngjorde 20. oktober at det vil trekke tilbake deler av personalet ved ambassaden i Ukraina.
- Begrunnelsen var manglende konstruktive skritt fra Kyiv for å løse striden om offentliggjøringen av to nordkoreanske krigsfanger, og sikkerhetsrisikoen for diplomatisk personell vedvarende russiske luftangrep.
- Sør-Koreas utenriksdepartement opplyste at all konsulær personell blir værende, og at en chargé d'affaires opprettholder den diplomatiske kommunikasjonen.
- Antall ansatte som trekkes tilbake og tidspunktet for tilbaketrekkingen ble ikke oppgitt.
- Striden startet da president Volodymyr Zelenskyj under sin tale i FNs generalforsamling 23. september offentliggjorde at to nordkoreanske krigsfanger var overført til Sør-Korea.
- Sør-Korea hadde tidligere i oktober tilbakekalt sin ambassadør Park Ki-chan; han returnerte til Seoul 10. oktober.
- Seoul hevder Ukraina brøt en taushetsavtale; Ukraina benekter at noen slik avtale eksisterer.
Hvorfor det er viktig
Beslutningen markerer et uvanlig offentlig brudd i forholdet mellom Sør-Korea og Ukraina – to land som deler interesse av å motvirke Nord-Koreas rolle i Russlands krig mot Ukraina. Tilbaketrekkingen er Sør-Koreas andre konkrete diplomatiske reaksjon etter tilbakekallingen av ambassadøren Park Ki-chan i oktober, og skjerpetes etter at Seoul ikke har mottatt de offisielle unnskyldningene og forklaringene det krever. Samtidig opprettholdes kanalene gjennom en chargé d'affaires og alt konsulær personell blir værende, slik at båndet ikke er brutt, men tonen er tydelig forverret.
Hva som skjedde
Sør-Koreas utenriksdepartement kunngjorde 20. oktober at deler av personalet ved ambassaden i Kyiv trekkes tilbake. Talsperson Park Doo-sun opplyste på en briefing at avgjørelsen skyldes to forhold: Ukrainas manglende konstruktive skritt for å løse den diplomatiske striden etter president Volodymyr Zelenskyjs offentliggjøring av overføringen av to nordkoreanske krigsfanger under FNs generalforsamling 23. september, og vanskelighetene med å garantere personalets sikkerhet i lys av russiske rakett- og luftangrep mot Kyiv og andre deler av Ukraina. Departementet opplyste at størrelsen på tilbaketrekkingen og tidspunktet ikke er klargjort, men understreket at all konsulær personell blir værende for å ivareta sørkoreanske borgere, og at en chargé d'affaires viderefører den nødvendige kontakten med Kyiv.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske medier løfter frem tilbaketrekkingen som en konkret diplomatisk reaksjon fra Seoul og gir stor plass til Ukrainas offisielle svar. Utlendingsminister Andrij Sybiha sier situasjonen er utmattet, mener ambassadør-tilbakekallingen er midlertidig, og viser til at Seoul ble informert på forhånd om Zelenskyjs planer om å kunngjøre saken. Kyiv gjentok benektelsen av at det fantes en taushetsavtale, gjennom presidentkontoret og presidentens kommunikasjonsrådgiver Dmytro Lytvyn. Flere ukrainske kilder peker på at tidligere ambassadør Valerij Tsjalyj har advart om at episoden avdekker en bredere svakhet i Ukrainas eget utenrikspolitiske kommunikasjonssystem. Ukrainas utenriksdepartement understreker at landet fortsatt er åpent for konstruktiv dialog med Seoul, med kommentar fra talsperson Heorhij Tykhyj om at «diplomati må trumfe følelser».
Slik beskriver internasjonale kilder det
Engelskspråklige kilder fra USA og Aserbajdsjan rammer tilbaketrekkingen først og fremst inn i striden om de nordkoreanske krigsfangene, og løfter frem særlig president Lee Jae-myungs harde kritikk – anklagene om at Kyiv brøt en taushetsavtale, fikk ham til å fremstå som en løgner, og etter hans syn forsøkte å fremprovosere en krig mellom de to Korea. Internasjonal dekning gir også mer vekt til sikkerhetsbegrunnelsen, særlig trusselen fra russiske luftangrep, og gir relativt mindre plass til Ukrainas «konstruktiv dialog»-retorikk.
Der framstillingene spriker
Striden står om det fantes en taushetsavtale om overføringen av de nordkoreanske krigsfangene. Seoul hevder en slik avtale ble inngått for å beskytte fangene og deres familier i Nord-Korea, og at Ukraina brøt den da Zelenskyj offentliggjorde saken under FNs generalforsamling. Kyiv, representert ved presidentkontoret og kommunikasjonsrådgiver Dmytro Lytvyn, benekter kontant at det noensinne ble inngått en slik avtale, og mener det ville vært galt å holde skjebnen til krigsfangene hemmelig.
Bakgrunn
Bakgrunnen er at ukrainske styrker i januar 2025 pågrep to nordkoreanske soldater i Kursk-regionen; de to uttalte i media at de ønsket å bosette seg i Sør-Korea av frykt for forfølgelse ved retur til Nord-Korea. Den 23. september offentliggjorde president Volodymyr Zelenskyj under sin tale i FNs generalforsamling at fangene var blitt overført til Seoul. Seoul hevder at en konfidensialitetsavtale ble inngått for å verne soldatene og deres familier i Nord-Korea, mens Ukrains presidentkontor avviser at en slik avtale eksisterte. Tidligere i oktober tilbakekalte Sør-Korea sin ambassadør til Ukraina, Park Ki-chan, som returnerte til Seoul 10. oktober.