Russland truer med å trappe opp angrepene mens Zelensky lover gjengjeldelse og avviser forhandlingskrav

Hvorfor det er viktig

Den russiske trusselen om å eskalere angrepene knyttet til Zelensky uttalelser signaliserer en ytterligere opptrapping av angrep mot ukrainsk infrastruktur. Ordskiftet plasserer krigen i en ny fase med gjensidige langdistanseangrep mot infrastruktur og militærindustrielle mål i begge land. Zelensky avvisning av forhandlingskrav fra deler av Verkhovna Rada viser det innenrikspolitiske presset om hvordan konflikten skal håndteres. Det felles opptredenet med Merz og kunngaansingen av en tysk støttepakke på over 1,3 milliarder euro understreker fortsatt vestlig støtte midt i eskaleringen, og Sybihas appeller til partnere om luftvern, sanksjoner og diplomatisk press viser Ukrainas forsøk på å få et sterkere internasjonalt svar.

Hva som skjedde

Søndag 4. oktober kunngjorde det russiske forsvarsministeriet at det vil intensivere angrepene mot militære, militærindustrielle og tilknyttede infrastrukturobjekter i Kyiv og andre ukrainske regioner, og at Zelensky bærer «fullt personlig og politisk ansvar» for konsekvensene. Ministeriet hevdet at de allerede pågående angrepene på sivil infrastruktur er et «svar på handlingene til Kyiv-regimets leder».

Samme dag, under en felles pressekonferanse med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz i Kyiv, sa Zelensky at Ukraina har svart og vil fortsette å svare proporsjonalt på russisk terror, inkludert med angrep på broer og russiske oljeraffinerier. Han viste til at Russland var den første til å angripe, og nevnte blant annet lagre for Nova Poshta og Ukrposhta, og at Ukraina svarte med et angrep på Wildberries. Zelensky sa han var overrasket over Russlands «bestialske ønske om å eskalere hver dag», og hevdet at Putin bevisst eskalerer for å tvinge Ukraina til å svare og dermed heve innsatsen før mulige samtaler med USA. Han la til at Ukraina er klar til å delta i tekniske samtaler i De forente arabiske emirater eller et annet land foreslått av USA.

Zelensky tok også opp uttalelser fra enkelte medlemmer av Verkhovna Rada som hadde tatt til orde for å stoppe kamphandlingene og forhandle med Russland. Han sa at Ukraina ikke kan «bøye seg» fordi det da vil bli «knekt», og advarte mot å så panikk eller skape kaos i samfunnet mens angrepene pågår.

Utenriksminister Andrij Sybiha skrev på X at denne uken markerer et nytt stadium i Russlands terrorkampanje, etter at russiske styrker de siste dagene traff to Kyiv-broer seks ganger mens sivile kjøretøy og metrotog var på dem. To personer ble skadet i et angrep på den nordlige broen (Pivdennyi) i Kyiv. Sybiha oppfordret partnere til å styrke Ukrainas luftvern, innføre effektive sanksjoner mot den russiske militærindustrielle komplekset og sanksjonere enkeltpersoner og organisasjoner som muliggjør Russlands krigføring.

Under Merz' besøk kunngjorde Zelensky også en ny, omfattende tysk støttepakke til Ukraina på over 1,3 milliarder euro.

Slik beskriver ukrainske kilder det

Ukrainske kilder legger vekt på at Russland er den som initierer eskaleringen, og fremhever angrep på sivil infrastruktur som Nova Poshta- og Ukrposhta-lagre, datasentre, mobilnett og Kyiv-broer. Dekningen sentrerer Zelensky advarsler om at Putin bevisst eskalerer før mulige samtaler med USA, og understreker behovet for samfunnsmessig enhet og ansvar i offentlige uttalelser. Ukrainske medier gir stor plass til Zelensky irettesettelse av parlamentarikere som tar til orde for forhandlinger, og framstiller det som et forsvar av statens interesser mot forsøk på å «bøye seg» for Russland. Sybihas karakteristikk av en «ny fase» i russisk terror og hans oppfordringer til luftvern, sanksjoner og diplomatisk støtte løftes fram på tvers av kildene. Kunngjøringen av den nye tyske støttepakken på over 1,3 milliarder euro under Merz' besøk presenteres som et tegn på fortsatt vestlig støtte midt i eskaleringen.

Der framstillingene spriker

Det russiske forsvarsministeriet rammet inn opptrappingen av angrep og angrepene på ukrainsk sivil infrastruktur som et «svar» på Zelensky uttalelser, mens Zelensky og Sybiha framstilte Russland som den som initierte eskaleringen ved først å slå til mot sivile mål som Nova Poshta, Ukrposhta, datasentre, mobilnettverk og broer.

Bakgrunn

2. oktober gikk stortingsrepresentanten Oleksiy Honcharenko fra «European Solidarity» offentlig ut og oppfordret til forhandlinger med Russland, noe som utløste reaksjoner fra Zelensky og andre ukrainske tjenestemenn. 3. oktober sa Zelensky til Reuters at Ukraina vil intensivere angrepene på russiske oljeraffinerier som svar på russiske luftangrep mot ukrainske byer. Utenriksminister Andrij Sybiha karakteriserte uken som et nytt kapittel i Russlands døgnkontinuerlige terrorkampanje mot ukrainske sivile. Skiftet i russiske mål mot Kyiv-broer markerer en taktisk endring etter tidligere angrep på lagre, butikkjeder og apotek.