Witkoff og Kushner i Kyiv for første gang – tre runder med samtaler om krigens slutt

Hvorfor det er viktig

Besøket er Witkoff og Kushners første reise til Ukraina i rollen som USAs fremste forhandlere om å avslutte krigen, og markerer en direkte amerikansk diplomatisk offensiv etter flere måneder uten framdrift. Trepartsformatet med Storbritannia, Frankrike og Tyskland i den siste runden utvidet den diplomatiske rammen utover en ren bilateral USA–Russland-spor. Zelenskyj kunngjorde enighet om et nytt Ukraina–Europa–USA-møte, noe som kan signalisere en retur til multilaterale forhandlinger. Utsendingene antydet at et trepartsmøte Ukraina–Russland–USA kan bli kunngjort snart, og Trump skal etter planen ha oppfølgingssamtaler med Putin og Zelenskyj. Samtalene tok også opp en «vinterpakke» med luftvern, energistøtte og amerikansk LNG for å hjelpe Ukraina gjennom vinteren.

Hva som skjedde

De amerikanske spesialutsendingene Steve Witkoff og Jared Kushner – USAs president Donald Trumps meklere for å avslutte Russlands krig mot Ukraina – ankom Kyiv med tog 6. september. Det var deres første Ukraina-besøk i denne rollen; et planlagt besøk i august var blitt utsatt på grunn av intensiverte russiske angrep. Ved Kyiv jernbanestasjon ble de mottatt av blant andre lederen for Presidentkontoret Kyrylo Budanov, første nestleder Serhij Kyslytsja, lederen for utenlandsetterretningen Rustem Umerov og lederen for «Tjeneren av folket»-fraksjonen Davyd Arakhamia. Zelenskyj møtte utsendingene på Sofiijska-plassen, og de fikk en kort omvisning i Sofia-katedralen før samtalene startet rundt kl. 14:20 lokal tid. Det ble gjennomført tre samtalerunder – den første bilateralt Ukraina–USA, den andre og tredje utvidet med rådgivere for nasjonal sikkerhet fra Storbritannia (Jonathan Powell), Frankrike (Emmanuel Bonne) og Tyskland (Günter Sautter). Zelenskyj omtalte alle tre rundene som «svært konkrete».

Dagen i forveien, 5. september, hadde Witkoff og Kushner møtt Vladimir Putin i Kreml; møtet varte over tre timer. Putins medarbeider Jurij Usjakov kalte samtalene «innholdsrike, svært åpenhjertige og konstruktive», og sa at utsendingene lovet å bringe Putins synspunkter videre til Kyiv. Ifølge Bloomberg og Reuters-kilder erkjente ikke møtet noe gjennombrudd; kilder nær Kreml sa at Russlands krav har blitt tøffere, og at Putin fortsatt regner med å ta mer ukrainsk territorium, inkludert mulig erobring av Donbas innen utgangen av 2026. Kreml kunngjorde 5. september at Putin hadde beordret stans i angrep på Kyiv i tre døgn fra midnatt 6. september for å legge til rette for besøket. Zelenskyj sa at Ukraina på sin side hadde forberedt å sikre «normal funksjon av russisk luftrom» under utsendingenes reise.

Samtalene i Kyiv dekket ifølge Zelenskyj en «vinterpakke» med luftvern (inkludert amerikansk opptrapping av Patriot-produksjonen neste år), energistøtte og bruk av amerikansk LNG, samt sikkerhetsgarantier, økonomiske garantier, en gjenoppbyggingsplan og et «velstandsplan» for Ukraina. Det territoriale spørsmålet – særlig Donbas – ble tatt opp, men Zelenskyj insisterte på at slike komplekse spørsmål bare kan løses på ledernivå. Han sa også at Ukraina har styrket sine posisjoner på slagmarken de siste 10–12 månedene, at russiske angrep tiltar før Putins valg, og at en russisk mobilisering etter valget vil være rettet mot Donbas. På spørsmål om motangrep sa Zelenskyj at Ukraina vil svare på russiske angrep inntil «terroren og krigen tar slutt». Etter samtalene kunngjorde Zelenskyj enighet om et nytt møte i formatet Ukraina–Europa–USA i nær fremtid, uten at vertsland er fastsatt (kandidater er Europa, USA eller Ukraina igjen). Witkoff sa at et trepartsmøte Ukraina–Russland–USA kan bli kunngjort snart. Kushner sa at USA ønsker å gå tilbake til det trilateral formatet som ble brukt for rundt et halvt år siden.

Slik beskriver ukrainske kilder det

Ukrainske kilder løfter i særlig grad fram Zelenskyjs stemme og den ukrainske forhandlingsdelegasjonens fortelling. De understreker Ukrainas forberedthet, at ukrainske posisjoner var klargjort på forhånd, og at Ukraina er klar til å fortsette samtalene i flere formater – bilateralt, trilateralt og i Ukraina–Europa–USA-formatet. Det legges vekt på at Zelenskyj omtalte samtalene som «svært konkrete», at en «vinterpakke» med luftvern, energistøtte og LNG ble drøftet, og at Ukrainas posisjoner på slagmarken er blitt styrket de siste 10–12 månedene. Territorialspørsmålet – Donbas som kjernen i krigen – framheves som Ukrainas hovedutfordring, og Russlands krav om å fjerne «rotårsakene» (NATO-aspirasjoner, nedrustning) beskrives som maksimalistiske og uforenlige med Ukrainas posisjon. Fortsatte russiske angrep, inkludert demonstrative slag mot flyplassene i Kyiv og Boryspil like før besøket, tolkes som tegn på manglende diplomatisk vilje fra Moskva. Symbolikken og protokoll-detaljene – togreisen, møtet på Sofiijska-plassen, besøket i Sofia-katedralen og Zelenskyjs «Kyiv regime»-t-skjorter som et stikk til russisk propaganda – får også bred dekning.

Slik beskriver internasjonale kilder det

Internasjonale kilder (Reuters, AP, Bloomberg, FT, Axios, AFP, Vatikanet) legger vekten på den prosedurale fortellingen: Moskva først, Kyiv dagen etter, tre samtalerunder der E3-rådgiverne ble med, og utsiktene til et forestående trepartsmøte. Vestlige medier er mer direkte om avstanden mellom partene: Bloomberg og Reuters-kilder beskriver Moskva-samtalene som uten gjennombrudd, med Russlands krav som stadig tøffere og Putins mål om å ta mer ukrainsk territorium, mulig Donbas innen utgangen av 2026. På amerikansk side vektlegger Witkoff, Kushner, Det hvite hus og Trump «fredsidéen», en «fredspakke», målet om å avslutte krigen før vinteren og nødvendigheten av kompromiss fra begge sider. Internasjonale kilder registrerer også Witkoffs oppfordring til kompromiss og Kushners uttalelse om at en avslutning før vinteren ikke er garantert. Vatikanet (Pave Leo XIV) uttrykte håp om at samtalene vil bære frukter. Det gis også plass til spekulasjon om trepartssporet, Trumps planlagte telefonsamtaler med Putin og Zelenskyj 7. september, og analytiske henvisninger – sitert fra «diplomater i Kyiv» – til et mulig vindu for en løsning våren 2026.

Bakgrunn

Trump satte en slutt på Russlands krig mot Ukraina som prioritet da han tiltrådte som president i januar 2025, men forhandlingene hadde stoppet opp under den amerikansk-israelske krigen mot Iran. Trepartsforhandlingene Ukraina–USA–Russland har vært på pause siden slutten av februar. Et planlagt Kyiv-besøk av Witkoff og Kushner i august ble utsatt på grunn av intensiverte russiske angrep. Ukrainas luftrom har vært stengt for sivile fly siden starten på Russlands fullskala-invasjon i 2022, noe som er grunnen til at vestlige tjenestemenn normalt reiser til Kyiv med tog.