Emne: Verden
-
EU-kommisjonen vedtok pakke for å forberede utvidelse – spesielle regler for Ukrainas jordbruk
Europakommisjonen vedtok 6. oktober en pakke med forslag til reformer som skal forberede EU på å ta inn nye medlemmer, deriblant Ukraina. Pakken inneholder blant annet overgang fra enstemmighet til kvalifisert flertall på utvalgte områder, sterkere mekanismer for å hindre tilbakeslag på rettsstaten, en ordning for «gradvis integrasjon» av de mest avanserte kandidatene, og særskilte mekanismer for Ukrainas jordbrukssektor knyttet til åpningen av klynge 5.
-
Berlin-prosokutører etterforsker leietakere ved «Russisk hus» for mulige sanksjonsbrudd
Berlin-politiets påtalemyndighet har åpnet etterforskning mot uidentifiserte personer eller leietakere i «Russisk hus» i Berlin, mistenkt for brudd på tysk lov om utenrikshandel. Etterforskningen kommer etter at Tyskland vedtok å avslutte den bilaterale kultursamarbeidsavtalen og stenge senteret, men deler av bygningen – en bokhandel, en kantine og et visumsenter – holder fortsatt åpent.
-
Zelenskyj: Russland har delt jetdrone-teknologi med Nord-Korea
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier Russland har delt jetdrone-teknologi med Nord-Korea, fordi Nord-Korea har hjulpet Russland med missiler. Opplysningen kommer samtidig som Russland trapper opp angrepene med høyhastighets «Shahed»-droner mot Ukraina.
-
Prosjektil traff buss på Moldova–Ukraina-grensen, grenseovergangen stengt og gjenåpnet
5. oktober klokken 09.38 traff et prosjektil like ved grenseovergangen Palanka-Mayaky-Udobne på grensen mellom Moldova og Ukraina. Det rikosjetterte fra bakken og slo inn i en passasjerbuss samt en kontrollkabin. En moldovsk grensepolitimann ble lettere skadd. Overgangen ble stengt og trafikken ble dirigert mot Tudora-overgangen, men om kvelden gjenopptok Ukraina og Moldova normal drift.
-
Zelensky og Macron bekreftet samtaler om ny forsvarspakke, droneforsvar og Rafale-trening
Mandag 5. oktober hadde Ukrainas president Volodymyr Zelensky og Frankrikes president Emmanuel Macron en telefonsamtale. Zelensky opplyste at ukrainske piloter om kort tid skal begynne å trene på franske Rafale-jagere i Frankrike, og at en ny fransk forsvarspakke er under forberedelse. Samtalene berørte også felles arbeid med FREYJA-systemet, lokalisering av produksjon av franske missiler og bomber i Ukraina, samt konkrete tiltak for å hjelpe Ukraina å skyte ned droner.
-
Sjefen for BND advarer Tyskland om ny og farligere konfrontasjon med Russland
Sjefen for Tysklands føderale etterretningstjeneste (BND), Martin Jäger, sa i en høring i Forbundsdagen at konflikten med Russland har fått en «ny, farligere karakter», og at Tyskland risikerer å bli trukket inn i en væpnet konflikt med Moskva. Han beskrev russisk virksomhet mot Tyskland som en «skyggekrig» og nevnte blant annet det mislykkede angrepet på Leipzig flyplass. Samtidig understreket han at BND foreløpig ikke ser tegn til at Russland forbereder et storskala angrep på NATO-territorium.
-
EU-kommisjonen vil begrense Ukrainas tilgang til jordbruksmarkedet og -støtte selv etter EU-medlemskap
EU-kommisjonen har lagt fram et dokumentforslag som skal begrense Ukrainas tilgang til EUs jordbruksmarked og til subsidier under den felles landbrukspolitikken (CAP) også etter at Ukraina blir EU-medlem. Ifølge forslaget skal restriksjonene rettes mot såkalte sensitive produkter som hvete og annet korn, med begrunnelse i Ukrainas store og produktive jordbrukssektor. Forslaget er et ledd i en bredere reform av EUs utvidelsespolitikk, der Ukraina, Moldova, Montenegro og Albania er utpekt som de fire kandidatene som har kommet lengst. Ukrainas jordbruksminister Taras Vysotsky sier Ukraina ikke kan godta permanente restriksjoner, men er åpen for overgangsordninger med klare sluttdatoer.
-
Lasteskip med ukrainsk korn truffet i Svartehavet – to russiske droner ifølge Zelenskyj
Mandag 5. oktober ble lasteskipet Royad Mammadov, som fraktet korn fra den ukrainske havnen Izmail til Italia, truffet og tok fyr i Svartehavet nær den rumenske kysten. To besetningsmedlemmer omkom, elleve ble reddet. Ukrainas president Zelenskyj sier skipet ble rammet av to russiske droner i nøytrale farvann.
-
NATO-general Grinkevich utvikler «Theory of Victory» for raskt å slå tilbake et russisk angrep
NATOs øverste allierte kommandør i Europa, general Alexus Grinkevich, utarbeider et strategidokument kalt «Theory of Victory» som skal forklare hvordan alliansen raskt skal kunne avvise et mulig russisk angrep på østflanken med en kombinasjon av landstyrker, rimelige droner, bemanningsreduserte systemer og kunstig intelligens. Dokumentet, som ble offentliggjort i en ikke-klassifisert versjon gjennom Bloomberg, skal etter planen presenteres i Polen 12. oktober. Grinkevichs talsperson understreker at alliansen er «rent defensiv».
-
Polen og Romania avslo å øke korneksporten fra Ukraina
Polen og Romania har avslått Ukrainas forespørsel om å trappe opp landverts transitt av korn gjennom Europa, og viser til hensynet til egne bønder. Ukrainas minne president for landbrukspolitikk, Taras Vysotsky, reiste til Brussel for å be EU-kolleger om hjelp, men fikk ingen konkrete løfter.
-
Zelenskyj sier ja til trepartsmøte med USA og Russland i teknisk format
President Volodymyr Zelenskyj kunngjorde at Ukraina er klar til å delta i et treparts møte på teknisk nivå med USA og Russland, foreslått av amerikanerne og planlagt gjennomført innen utgangen av oktober. Møtet kan etter planen holdes i De forente arabiske emirater eller i et annet land foreslått av USA, og Ukraina venter nå på svar fra Moskva.
-
Tysklands kansler Merz på overraskelsesbesøk i Kyiv – lover over 1,3 milliarder euro i støtte
Tysklands forbundskansler Friedrich Merz ankom Kyiv med et spesialtog søndag 4. oktober på et uannonsert solidaritetsbesøk, ledsaget av økonomiminister Katherina Reiche og rundt ti næringslivsledere fra forsvars- og energisektoren. Under et felles pressemøte med president Volodymyr Zelensky kunngjorde han en ny, omfattende støttepakke til Ukraina på over 1,3 milliarder euro – om lag 1 milliard til militær bistand og 350 millioner til energi. I løpet av besøket ble det undertegnet 15 avtaler og dokumenter til en samlet verdi av over 8,5 milliarder euro, og Merz ba offentlig Vladimir Putin om å stanse angrepene og vise forhandlingsvilje.
-
Drone- og missilrester funnet i fire moldovske distrikter etter eksplosjoner
Rester av droner og missiler ble funnet i fire distrikter i Moldova tidlig om morgenen 3. oktober, etter at innbyggere meldte om eksplosjoner. Det ble ikke meldt om skadde eller omkomne. Hendelsen skjedde under en massiv russisk droneangrep mot Ukraina, der Russland avfyrte 157 droner, inkludert 45 jetdrevne, ifølge Ukrainas luftforsvar. Moldovas president Maia Sandu fordømte angrepet og sa at «den russiske krigen farlig nærmer seg Moldova».
-
Romania melder om kraftig økning i droneangrep nær grensen til Ukraina
Romanias forsvarsdepartement har offentliggjort statistikk som viser en kraftig økning i russiske droneangrep nær grensen til Ukraina og uautoriserte droneinntrengninger i rumensk luftrom siden starten av fullskala-invasjonen. I 2026 er det allerede registrert 84 angrep nær grensen og 30 uautoriserte inntrengninger – langt over tidligere år. Fire droner er skutt ned på rumensk territorium, og kampfly har lettet 101 ganger for å overvåke luftsituasjonen.
-
IAEA: Nye droneangrep truer kjernekraftverket i Zaporizjzja – forhandler om åttende lokal våpenhvile
IAEA rapporterte om droneangrep nær det okkuperte kjernekraftverket i Zaporizjzja 19., 20. og 27. september som skadet transformatorer ved nærliggende Zaporizjzja varmekraftverk, og om et angrep 22. september som satte en strålevernstasjon ut av drift. IAEA-sjef Rafael Grossi forhandler med begge sider om en ny, lokalisert våpenhvile – den åttende i rekken – for å muliggjøre reparasjoner.
-
US-Russland-forhandlinger om Ukraina-krig utvidet til flermilliarders oljeavtale om Lukoils utenlandsaktiva
Forhandlingene mellom USA og Russland om å avslutte krigen i Ukraina er utvidet til å omfatte en flermilliarders dollar-avtale om internasjonale aktivaer til det russiske oljeselskapet Lukoil. Avtalen, som berører oljefelt, raffinerier og bensinstasjoner verden over, krever godkjenning fra både den amerikanske regjeringen og Kreml. Putin tok opp forslaget under et møte med Steve Witkoff og Jared Kushner i Kreml 5. september, og en gruppe amerikanske og midtøsten-investorer, inkludert en amerikansk statlig enhet, ligger an til å kjøpe aktivaene.
-
Tysklands Merz anklager Russland for å støtte AfD
Tysklands forbundskansler Friedrich Merz sa i en tale i Münster at Russland støtter det høyreradikale partiet Alternative for Deutschland (AfD). Ifølge Merz prøver Moskva å splitte det tyske samfunnet, svekke støtten til Ukraina og stanse investeringer i forsvar. Han la ikke fram konkrete bevis for påstanden om russisk støtte til partiet.
-
Sørkoreansk president truer med «ytterligere tiltak» mot Ukraina etter avsløring om nordkoreanske krigsfanger
Sørkoreas president Lee Jae Myung har truet med uspesifiserte «ytterligere tiltak» dersom Ukraina ikke offentlig beklager at president Volodymyr Zelensky under FNs generalforsamling avslørte at to nordkoreanske krigsfanger var blitt overført til Sør-Korea. Ukrainas utenriksminister Andrii Sybiha omtalte konflikten som en «diplomatisk misforståelse» og sa at Kyiv jobber med å løse den. De to sidene er uenige om det i det hele tatt fantes en konfidensialitetsavtale om overføringen.
-
Tyskland beskylder Russland for droneangrep mot ukrainsk fly på Leipzig-flyplassen
Natten til 5. august traff en drone med 1,8 kilo Semtex-plastsprengstoff vingen på et parkert ukrainsk An-124 fraktfly på Leipzig/Halle-flyplassen i Tyskland, men detonasjonen utløste ikke. En felles granskning fra The Telegraph og Welt am Sonntag identifiserte den russiske motorsyklisten Oleg Levushkin som antatt organisator og den hviterussiske agenten Andrei Karshakov som antatt direkte utfører. 1. september anklaget Tyskland offisielt Russland for det mislykkede angrepet og kunngjorde mottiltak, blant annet stenging av det russiske konsulatet i Bonn.
-
Latvias president: Latvia er klar til å huse atomvåpen hvis NATO beslutter det
Latvias president Edgars Rinkēvičs sier at Latvia vil ta imot atomvåpen dersom NATO kollektivt beslutter det, men understreker at ingen konkrete forhandlinger pågår. Han peker på at latvisk lov ikke inneholder noen juridiske hindringer, og viser til at Latvia allerede er under NATOs atomparaply levert av USA og Storbritannia.