Trump og Putin i én times telefonsamtale om Ukraina
USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin snakket sammen på telefon i én time 8. juni 2026, opplyste Putins rådgiver Jurij Usjakov via det russiske statlige nyhetsbyrået TASS. Samtalen handlet om resultatene av USAs spesialutsendinger Steve Witkoff og Jared Kushners reiser til Moskva og Kyiv 5.–6. juni. Trump presset på for en rask avslutning av krigen i Ukraina, mens Putin ifølge Usjakov sa at Russland ikke har aggressive planer mot Europa og ga Trump det han kalte en «objektiv og grundig analyse» av situasjonen. Trump karakteriserte selv samtalen som «great» og sa at Putin ønsker å gjøre en avtale.
Hovedpunkter
- Trump og Putin snakket sammen på telefon i nøyaktig én time 8. juni 2026, ifølge Putins rådgiver Jurij Usjakov.
- Samtalen ble rapportert av Usjakov via TASS; Det hvite hus hadde ikke uttalt seg på det aktuelle tidspunktet.
- Trump understreket behovet for å avslutte krigen i Ukraina så raskt som mulig, og uttrykte interesse for et gjennombrudd i løpet av sin presidentperiode.
- Putin sa ifølge Usjakov at Russland ikke har aggressive planer mot Europa, og han «positivt vurderte» USAs meglingsinnsats.
- Partene ble enige om å fortsette arbeidet med humanitære spørsmål, inkludert utveksling av fanger og frihetsberøvede.
- Witkoff og Kushner møtte Putin i Kreml 5. juni i et møte som ifølge russiske medier varte over tre timer; 6. juni ankom de Kyiv med tog for samtaler med den ukrainske forhandlingsdelegasjonen og president Volodymyr Zelenskyj.
- Bloomberg, med henvisning til kilder, rapporterte at Putin ikke endret sine planer for krigen under Kreml-møtet, og at det ikke ble oppnådd vesentlig fremgang.
Hvorfor det er viktig
Samtalen kom etter direkte amerikanske utsendingmisjoner til både Moskva og Kyiv, og signaliserer fortsatt høyt engasjement fra USAs side i forsøkene på å avslutte krigen. Trump omtalte selv samtalen som produktiv, mens Kreml rammet den positivt – noe som reiser spørsmål ved om Russlands posisjoner faktisk har flyttet seg. Flere analyser fra perioden tyder på at Putins forhandlingsposisjon ikke har endret seg til tross for den diplomatiske aktiviteten, og rapporter peker mot at krigen vil vedvare inn i neste år, med russiske planer om intensiverte angrep på Ukrainas energiinfrastruktur gjennom vinteren. Trump snakket med Putin, men skal på det aktuelle tidspunktet ikke ha snakket med Zelenskyj på telefon – et poeng ukrainske kommentatorer fremhever som en bekymringsfull ubalanse i USAs engasjement.
Hva som skjedde
8. juni 2026 gjennomførte USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin en telefonsamtale som varte nøyaktig én time, ifølge Putins rådgiver Jurij Usjakov, som refererte til det russiske statlige nyhetsbyrået TASS. Samtalen kom etter at USAs spesialutsendinger Steve Witkoff og Jared Kushner 5. juni hadde møtt Putin i Kreml i et møte som ifølge russiske medier varte over tre timer, og 6. juni hadde tatt tog til Ukrainas hovedstad for samtaler med den ukrainske forhandlingsdelegasjonen og president Volodymyr Zelenskyj. Ifølge Usjakov diskuterte Trump og Putin nettopp resultatene av disse to reisene. Trump skal ha understreket nødvendigheten av å avslutte krigen i Ukraina så raskt som mulig, og uttrykt interesse for å oppnå et gjennombrudd i løpet av sin presidentperiode. Ifølge Usjakov sa Putin at Russland ikke har aggressive planer mot Europa – «ikke engang i tankene» – og at han «positivt vurderte» USAs meglingsinnsats. Putin skal også ha gitt Trump det han kalte en «objektiv og grundig analyse» av situasjonen på fronten, og ifølge Kreml viste Trump forståelse for at en avslutning av krigen kunne bane vei for gjenopprettelse av amerikansk-russiske handels- og økonomiske bånd. Trump knyttet ifølge Usjakov dette til betydelige gjensidige fordeler. Partene ble ifølge Kreml også enige om å fortsette arbeidet med humanitære spørsmål, særlig utveksling av fanger og frihetsberøvede, og om å holde kontakten og ringe hverandre ved behov. Det hvite hus hadde på det aktuelle tidspunktet ikke kommentert samtalen. Trump selv sa til journalister at samtalen var «great», og at Putin ønsker å gjøre en avtale; han la til at dersom Zelenskyj også vil det, «vil det være veldig bra», og beskrev de to lederne som «folk som er trøtte av å kjempe».
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske kilder trekker i særlig grad fram vurderingen fra Institute for the Study of War (ISW) om at Putin brukte samtalen til å fremstille et forvrengt bilde av frontlinjesituasjonen for å presse USA til å tvinge Ukraina til å akseptere russiske krav, og at Putins forhandlingsposisjon ikke har endret seg siden det amerikanske 28-punktsforslaget i november 2025 – til tross for at situasjonen på bakken har forskjøvet seg i Ukrainas favør. Flere ukrainske kommentatorer fremhever at Trump snakket med Putin uten å ha snakket med Zelenskyj på telefon på det aktuelle tidspunktet, og tolker dette som en bekymringsfull ubalanse i USAs engasjement. Ukrainske medier siterer også bredt fra Bloomberg-rapporteringen om at Kreml-møtet ikke førte til vesentlig fremgang, og at Putin ikke viste tegn til å myke opp sin posisjon. De ukrainske kildene peker videre på russiske planer om å intensivere angrepene på Ukrainas energi- og varmeinfrastruktur gjennom vinteren, og på europeiske tiltak for å anskaffe amerikanske Patriot-raketter til Ukraina gjennom NATOs PURL-ordning som tegn på fortsatt alliert støtte. Noen ukrainske utgivelser bruker ladede betegnelser på den russiske lederen, for eksempel «den russiske diktatoren».
Slik beskriver internasjonale kilder det
Den internasjonale, ikke-ukrainske dekningen – blant annet fra den Hong Kong-baserte engelskspråklige avisen og Al Jazeera Arabic – holder en mer nøktern tone. Disse kildene fokuserer på Kremls egen framing av samtalen som «positiv», «frank» og «konstruktiv», og på Trumps offentlige karakteristikk av den som «great». De løfter fram Putins påstand om at Russland ikke har aggressive planer mot Europa, og framhever samtalens én-times varighet, dens fokus på utsendingenes reiser, og de angitte enighetene om humanitært arbeid og fortsatt kontakt. Den internasjonale dekningen legger i mindre grad enn den ukrainske vekt på den analytiske skepsisen rundt hvorvidt Putins posisjon faktisk har flyttet seg.
Der framstillingene spriker
Det er uenighet om hvorvidt utsendingenes reiser og selve telefonsamtalen ga reell fremgang. Steve Witkoff omtalte offentlig «vesentlig fremgang», inkludert planlegging av ytterligere trilaterale samtaler. Bloomberg, med henvisning til kilder som er kjent med forhandlingene, rapporterte derimot at Kreml-møtet ikke førte til vesentlig fremgang, og at Putin ikke endret sin posisjon i krigen. Det er også uenighet om karakteren av selve samtalen: Trump beskrev den som «great» og sa at Putin vil gjøre en avtale, mens ISW-analytikere og Bloomberg-kilder vurderer at Putin brukte samtalen til å presse et forvrengt bilde av frontlinjesituasjonen, og at hans forhandlingsposisjon ikke har endret seg siden det amerikanske fredsforslaget i november 2025. Til slutt skiller kildene lag om tidsperspektivet: Kreml og Witkoff pekte på planlegging av nye trilaterale møter, mens Bloomberg-kilder rapporterte at alvorlige forhandlinger neppe vil starte før tidligst i 2027.
Bakgrunn
USAs spesialutsendinger Steve Witkoff og Jared Kushner besøkte Moskva 5. juni og møtte Putin i Kreml i et møte som ifølge russiske medier varte over tre timer; dagen etter tok de toget til Kyiv for møter med den ukrainske forhandlingsdelegasjonen og president Volodymyr Zelenskyj. Under Kyiv-møtene sluttet nasjonale sikkerhetsrådgivere fra E3-landene (Tyskland, Frankrike og Storbritannia) seg til den andre forhandlingsrunden, noe som fikk Kreml til å si at en slik deltakelse kan «komplisere» prosessen. Ukraine og Russland ble enige om ikke å angripe hverandres hovedsteder under besøkene, i det minste fram til 7. juni. Trump og Putin hadde tidligere møttes i Anchorage, Alaska 15. august 2025. USA fremmet i november 2025 et 28-punkts fredsforslag som ble ansett som fordelaktig for Russland; analytikere peker på at Putins posisjon ikke har endret seg siden den gang, selv om forholdene på slagmarken ifølge rapportene har forskjøvet seg i Ukrainas favør. Det russiske statsdumaet står foran valg 18.–20. juni, noe flere kilder trekker fram som bakgrunn for tidspunktet for den diplomatiske aktiviteten.