Ukraina la frem statsbudsjettet for 2027: 44 prosent av BNP til forsvar

Hvorfor det er viktig

Forslaget til 2027-budsjettet viser tydelig at Ukraina fortsatt styres av en krigsøkonomi: nesten 44 prosent av BNP og to tredeler av alle utgifter går til forsvar og sikkerhet. Samtidig er statsbudsjettet avhengig av 52,6 milliarder dollar i ekstern støtte, der bare 20 milliarder så langt er bekreftet, noe som gjør budsjettet til en alvorlig prøve på internasjonal giverkoordinering, inkludert krav fra IMF og EU. Den planlagte økningen i forsvarsbudsjettet på nesten 12 prosent dekker ifølge folkevalgt Zjeleznyak kun fjorårets lønnsunderskudd og gir ingen reell lønnsøkning for frontpersonell – et politisk ømtålig gap mellom nominell forsvarsvekst og kompensasjonen til soldatene. I tillegg gjør forslaget til skatteøkninger (mva og drivstoffavgift) og 544,4 milliarder hryvnia i innenlandske obligasjonsopptak at budsjettet er helt avhengig av Radas lovgivningsvedtak.

Hva som skjedde

Regjeringen godkjente og sendte 15. september 2026 forslaget til statsbudsjett for 2027, registrert som billettnummer 16000 i Verkhovna Rada. Forslaget fastsetter inntekter til 5,648 billioner hryvnia (+8,7 prosent mot 2026-planen), utgifter til 7,272 billioner hryvnia (+13,5 prosent) og et eksternt finansieringsbehov på 52,6 milliarder dollar (20 milliarder bekreftet av partnere).

Forsvar og sikkerhet er budsjettert til 4,885 billioner hryvnia, om lag 43,8–44 prosent av BNP, fordelt med 1,8 billioner til militære lønninger (+337,5 milliarder hryvnia), 2,3 billioner til våpen og militært utstyr, 264,9 milliarder som reserve, 30 milliarder i statsgarantier for våpenkjøp og 499,9 milliarder i andre utgifter. Rundt 1,73 billioner hryvnia (35,7 prosent av forsvarsbudsjettet) er målrettede europeiske midler til våpen og utstyr, som kan komme som naturalytelser.

På sosialsiden øker minstelønnen fra 8 647 til 9 546 hryvnia (+10,4 prosent) og det generelle eksistensminimumet til 3 559 hryvnia. Utdanning får 328,5 milliarder hryvnia (+50,8 milliarder), helse 292,5 milliarder (inkludert 225 milliarder til Medisinsk Garanti-programmet), og sosiale utbetalinger og tiltak fra sosialministeriet 540,3 milliarder (+72,6 milliarder) – der 292,8 milliarder går til pensjonstillegg. Støtte til internt fordrevne er 83,2 milliarder hryvnia, veteranpolitikk 20,5 milliarder (12,2 milliarder til reintegrering), og næringslivsprogram 96 milliarder – om lag det dobbelte av 2026-nivået.

Budsjettet er avhengig av en rekke Rada-vedtak: over 131 milliarder hryvnia i inntekter er betinget av skatteendringer (+1 prosentpoeng mva, +4 prosentpoeng drivstoffavgift), og en del inntekter er dessuten knyttet til forlengelse av 50 prosent bankprofittskatt, digital-plattform-beskatning og «pakker-loven». Innenlandsk låneopptak via statsobligasjoner (OVDP) er planlagt til 544,4 milliarder hryvnia, om lag 125 milliarder mer enn i 2026.

Slik beskriver ukrainske kilder det

Kildegrunnlaget er utelukkende ukrainske medier og byråer (ZN.UA, Hromadske radio, Interfax-Ukraina, Radio Svoboda, NV, LIGA.net/LB.ua, Babel, Ukrinform, Forbes Ukraina, Suspilne Novyny og flere), og de setter forståelsesrammen rundt Verkhovna Radas rolle, navngitte ukrainske tjenestepersoner (statsminister Serhij Koretskyj, finansminister Serhij Martjenko, forsvarsminister Jevhenij Khmara, folkevalgt Jaroslav Zjeleznyak) og detaljerte linjeallokeringer i hryvnia. Dekningen betegner budsjetttet som «et krigsbudsjett», legger vekt på at nesten 44 prosent av BNP går til forsvar, og understreker avhengigheten av 52,6 milliarder dollar i internasjonal støtte og det udekkede gapet på 32,6 milliarder. Flertallet av kildene løfter fram den politiske spenningen mellom nominell forsvarsvekst og fraværet av militær lønnsøkning – Zjeleznyak karakteriserer dette som «den største skammen i Zelenskyjs budsjettpolitikk» og etterlyser lønnsøkning som hovedprioritet. Ukrainske medier fremhever også de konkrete politiske valgene i forslaget: mva- og drivstoffavgiftsøkninger, omdirigering av ledige arbeidsledighetsmidler til pensjoner, bruk av beslaglagte midler og ARMA-midler til våpenkjøp, og kravet om at Kyiv skal tilbakebetale en gammel statsgjeld. Parlamentarikalenderen vektlegges: endringsforslag kan leveres til 1. oktober, førstegangsbehandling er ventet i slutten av oktober, og Rada tok opp forslaget allerede 16. september.

Der framstillingene spriker

To mindre uenigheter går igjen i kildematerialet. Én kilde daterer kortets fremkomst på parlamentets nettsted til 15. august, mens billetten konsekvent er rapportert registrert på Verkhovna Rada kvelden 15. september som billettnummer 16000 – altså en konflikt mellom to registrerings- eller innsendingsdatoer. Videre brukes to ulike forsvarshovedtall: 4,885 billioner hryvnia for forsvar og sikkerhet samlet (rundt 44 prosent av BNP) hos flere kilder, og 1,02 billioner hryvnia spesifikt for drift av de væpnede styrkene hos andre – dette er ulike budsjettlinjer heller enn en direkte motsetning, men tallbruken er inkonsistent på tvers av utvalgene.

Bakgrunn

Etter budsjettloven må regjeringen sende forslag til neste års statsbudsjett til parlamentet innen 15. september; 2027-forslaget ble levert sent 15. september 2026 som billettnummer 16000. I forkant hadde statsminister Koretskyj, finansminister Martjenko (4. september) og forsvarsminister Khmara (29. august) alle offentlig karakterisert Ukrainas finansielle situasjon som på vei mot kritisk, med en rapportert forsvarsfinansieringsmangel på 27 milliarder dollar og advarsel om at forsinkelser i å vedta budsjettet og tilhørende lovforslag kan sette 29,5 milliarder dollar i internasjonal støtte i fare. I 2026 ble statsbudsjettet gjentatte ganger endret på grunn av manglende midler til militære utbetalinger; Zjeleznyak anslo underskuddet til 100–190 milliarder hryvnia, og i juni 2026 la myndighetene til 1,56 billioner hryvnia i forsvarsutgifter (over 1,45 billioner til militære lønninger), med ytterligere 33,6 milliarder omfordelt til militære utbetalinger i september. Innenfor forsvarspotten brytes budsjettet ned i 1,8 billioner til militære lønninger, 2,3 billioner til våpen og utstyr, 264,9 milliarder i reserve, 30 milliarder i statsgarantier for våpenkjøp og 499,9 milliarder i andre utgifter; 1,73 billioner (35,7 prosent) er målrettede europeiske midler til våpen og utstyr som kan komme i naturalier. Forslaget beholder bevilgninger til «National Cashback» og telethonen «Yedyni Novyny», mens lønnsgrunnlaget til domstolene vokser med 44 prosent, etterforskningsbyrået (DBR) med 19,9 prosent, påtalemyndigheten med 12,2 prosent og den samlede statlige lønnspotten med 18,2 prosent – kontraster som kritikerne fremhever gitt fraværet av militær lønnsøkning.