Ukraina prioriterer forsvars- og sosialutgifter og utsetter annen byggeaktivitet
Ukrainas regjering vedtok 28. september en prioritering av statlige utgifter i en «streng økonomi»-modus. Forsvar, pensjoner, sosiale ytelser og lønninger til lærere, leger og andre ansatte i offentlig sektor skal finansieres først, mens nybygg, ikke-kritiske rehabiliteringer og oppgradering av parker, torg og fontener utsettes til krigen er over. Statsminister Serhij Koretskij knyttet presset på statsfinansene til forsinket internasjonal bistand og til at Ukraina ikke har oppfylt enkelte forpliktelser overfor internasjonale partnere.
Hovedpunkter
- Regjeringen vedtok 28. september en prioritering av statlige utgifter med forsvarsutgifter, pensjoner, sosiale ytelser og lønninger til lærere, leger og andre ansatte i offentlig sektor som første prioritet.
- Ikke-prioriterte utgifter som nybygg, ikke-kritiske rehabiliteringer og kapitalreparasjoner samt «forskjønningsprosjekter» (parker, torg, fontener, omlegging av brostein) utsettes til krigen er over.
- Statsminister Serhij Koretskij sa at statsfinansene er «nær kritiske», og at deler av planlagt internasjonal bistand ikke har kommet fordi Ukraina ikke har oppfylt alle forpliktelser overfor sine internasjonale partnere.
- Foreløpig har Ukraina gjennom intern optimalisering frigjort rundt 7 milliarder dollar av et anslått behov på 27 milliarder dollar for å dekke Forsvarsstyrkenes behov og utbetalinger til militært personell.
- President Volodymyr Zelenskyj satte regjeringen som mål å fullt ut dekke Ukrainas forsvarsfinansieringsbehov innen årsskiftet, med regjeringens del av forpliktelsene fullført innen 15. oktober, og krevde at parlamentet legger frem en tilsvarende tydelig tidsplan.
- Regjeringen har sendt sitt sjette krigsbudsjett til Verkhovna Rada med planlagte utgifter på over 8 billioner hryvnia, mens innenlandske ressurser er på rundt 3,7 billioner; av nødvendige 52,6 milliarder dollar har partnere så langt kun bekreftet 20 milliarder dollar.
- Forsvarsdepartementets underskudd er anslått til 27 milliarder dollar.
Hvorfor det er viktig
Vedtaket endrer Ukrainas krigsbudsjetts prioriteringer i praksis: forsvar og beskyttede sosiale forpliktelser går foran infrastrukturprosjekter og forskjønning. Det skjer samtidig som Forsvarsdepartementet anslår et underskudd på 27 milliarder dollar, og Koretskij offentlig knyttet deler av krisen til at Ukraina ikke har levert på forpliktelser overfor internasjonale partnere – et uvanlig ærlig signal som kan påvirke forhandlinger med giverland. President Zelenskyjs frist på 15. oktober for regjeringen og kravet om en tilsvarende tidsplan fra Verkhovna Rada signaliserer at politisk koordinering om budsjetten nå er gjort til en prøveøvelse. I tillegg åpner regjeringen for å finansiere nye tiltak ved å øke merverdiavgift og avgifter, noe som krever parlamentets godkjenning.
Hva som skjedde
Den 28. september kunngjorde Ukrainas regjering en formell prioritering av statlige utgifter i tråd med en «streng økonomi»-modus som ble innført 1. september. Forsvar, pensjoner, sosiale ytelser og lønninger til lærere, leger og andre ansatte i offentlig sektor defineres som førsteprioritet. Alle andre utgifter – nybygg, ikke-kritiske rehabiliteringer, kapitalreparasjoner og «forskjønningsprosjekter» som parker, torg, fontener og omlegging av brostein – utsettes til krigen er over. Statsminister Serhij Koretskij sa at en del av den planlagte internasjonale finansieringen ennå ikke er mottatt, noe han knyttet til at Ukraina ikke har oppfylt enkelte forpliktelser overfor internasjonale partnere. Ifølge Koretskij har regjeringen gjennom intern optimalisering frigjort rundt 7 milliarder dollar til Forsvarsstyrkenes behov og utbetalinger til militært personell, mot et anslått behov på 27 milliarder dollar. President Volodymyr Zelenskyj satte frist 15. oktober for at regjeringen skal oppfylle sin del, med krav om at Verkhovna Rada legger frem en tilsvarende tidsplan. Parallelt er regjeringens sjette krigsbudsjett sendt til Verkhovna Rada med planlagte utgifter på over 8 billioner hryvnia; innenlandske ressurser er anslått til rundt 3,7 billioner, og av et samlet internasjonalt finansieringsbehov på 52,6 milliarder dollar (ca. 2,3 billioner hryvnia) har partnere så langt bekreftet 20 milliarder dollar (864 milliarder hryvnia).
Der framstillingene spriker
Én kilde, den ukrainske nettpublikasjonen Novynarja, tilskriver uttalelsen om prioritering av statlige utgifter til «statsminister Denys Sjmihal», mens alle øvrige kilder og statsministerens egne uttalelser knytter uttalelsen til Serhij Koretskij. Oppsummert foretrekkes Koretskij som kilde for vedtaket.
Bakgrunn
Ukrainas statsbudsjett hadde allerede før krigen et rekordhøyt underskudd anslått til 1,9 billioner hryvnia (ca. 18,5 prosent av BNP), med over halvparten av utgiftene rettet mot sikkerhetssektoren. «Streng økonomi»-modusen for ikke-forsvarsrelaterte utgifter ble innført 1. september, og 14. september beskrev statsministeren offentlige finanser som nær kritiske. Det innsendte sjette krigsbudsjettet legger opp til utgifter på over 8 billioner hryvnia mot innenlandske inntekter på rundt 3,7 billioner, og et gap på 4,3 billioner som skal dekkes av internasjonal bistand. Europeiske partnere og IMF knytter videre finansiering til gjennomføring av avtalte reformer, og EU-kommisjonærer har sendt Verkhovna Rada en liste over lover som må vedtas for å låse opp allerede avtalt EU-finansiering. Et nytt godtgjørelsesystem for militært personell, kunngjort i juni, er ikke iverksatt på grunn av manglende midler og utgjør rundt 1 billion hryvnia i uoppfylte forpliktelser. Uavhengige beregninger anslår at én dag med krig i 2026 koster Ukraina rundt 190 millioner dollar, 50 millioner mer enn to år tidligere.