Trump-Putin-avtale om russisk diesel vekker fordømmelse fra Meloni og amerikanske senatorer
USAs president Donald Trump kunngjorde 9. oktober en avtale med Russlands president Vladimir Putin om leveranser av russisk diesel til det amerikanske og globale markedet, etterfulgt av et såkalt «energivåpenhvile» 11. oktober som bare omfattet angrep på oljeraffinerier. Avtalen, ledsaget av en generell lisens fra USAs finansdepartement, har møtt skarp kritikk fra Italias statsminister Giorgia Meloni, som kalte den «svært risikabel», og fra en tverrpolitisk gruppe amerikanske senatorer som krever at den skrinlegges.
Hovedpunkter
- Trump og Putin ble 9. oktober enige om leveranser på over 300 000 tonn russisk diesel til USA og globale markeder, med opptrapping til 500 000 tonn i november og 1 million tonn på kort sikt.
- USAs finansdepartement utstedte generell lisens nr. 135 som tillater kjøp, levering og import av russisk diesel, gyldig til 7. april 2027.
- Trump kunngjorde 11. oktober et «energivåpenhvile» som kun gjaldt stans i angrep på oljeraffinerier i begge land.
- Italias statsminister Giorgia Meloni kalte 14. oktober avtalen «svært risikabel» og advarte om at den legitimerer Moskvas handlinger, skaper nye inntekter til å finansiere krigen og svekker sanksjonspresset.
- En tverrpolitisk gruppe på 12 amerikanske senatorer sendte brev til Trump og krevde at avtalen skrinlegges; sju andre senatorer sier den bryter amerikansk lov fra 2022 som forbød import av russisk energi.
- Kreml bekreftet kort tid etter kunngjøringen at Putin ikke vil forhandle med Ukraina nå, og Russland fortsatte angrepene på ukrainsk energi- og vanninfrastruktur foran vinteren.
- USA-midterms er berammet til 3. november; analytikere i flere land mener de annonserte volumene er for små til å påvirke drivstoffprisene merkbart.
Hvorfor det er viktig
Avtalen åpner for nye inntekter til en stat som fører krig mot Ukraina og undergraver flere år med vestlig sanksjonspolitikk. Trump legger samtidig åpent press på Ukrainas lederskap og kunngjør ordninger med Moskva, noe som markerer en markant kursendring i USAs krigstidslinje overfor Kyiv. Spørsmålet får ekstra vekt fordi en tverrpolitisk blokk i Senatet krever at avtalen skrinlegges, noe som skaper en innenrikspolitisk konfrontasjon i USA. Russland fortsatte å ramme ukrainsk infrastruktur etter kunngjøringen, samtidig som analytikere påpeker at de annonserte volumene er for små til å påvirke drivstoffprisene nevneverdig – noe som tyder på at motivasjonen er politisk og knyttet til midtvalget 3. november.
Hva som skjedde
Den 9. oktober kunngjorde USAs president Donald Trump en avtale med Russlands president Vladimir Putin om leveranser av russisk diesel til det amerikanske og globale markedet, med sikte på å senke drivstoffprisene. USAs finansdepartement utstedte kort etter generell lisens nr. 135, som tillater amerikanske selskaper å kjøpe, levere og importere russisk diesel frem til 7. april 2027. Den 11. oktober annonserte Trump et «energivåpenhvile» som utelukkende omfattet stans i angrep på oljeraffinerier i begge land; Kremls talsmann Dmitrij Peskov sa Trump ikke hadde spesifisert hva våpenhvilen skulle dekke. Kort tid etter kunngjøringen bekreftet Kreml at Putin ikke vil forhandle med Ukraina, og Russland fortsatte å angripe ukrainsk energi- og vanninfrastruktur foran vinteren, blant annet med 39 ballistiske missiler og 128 droner natten til 14. oktober. Trump presset samtidig Kyiv til å stanse angrep på russiske oljeanlegg og oppfordret offentlig Ukraina til å velge en ny leder. Italias statsminister Giorgia Meloni kalte 14. oktober avtalen «svært risikabel», advarte om svekket sanksjonspress og ba EU utpeke en felles forhandlingsrepresentant. En tverrpolitisk gruppe på 12 amerikanske senatorer sendte brev til Trump med krav om å skrinlegge avtalen, mens sju andre senatorer viste til at beslutningen bryter en lov fra 2022 som forbød import av russisk energi.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske kilder vektlegger den diplomatiske dimensjonen: Trumps offentlige oppfordring til Ukraina om å velge en ny leder, det vedvarende presset på Kyiv for å stanse angrep på russiske oljeanlegg, og at Kyiv ble holdt utenfor beslutningen. De understreker at Russland fortsatte og trappet opp angrepene på ukrainsk energi- og vanninfrastruktur foran vinteren, parallelt med at Moskva avviste forhandlinger. De fremhever risikoen for Ukraina: fornyede russiske energiinntekter, erosjon av vestlig sanksjonssamhold, og mulige suspensjoner av etterretningsdeling og våpenleveranser. Melonis advarsel om tvilsomt resultat og åpenbare risikoer gjengis bredt, og ukrainske medier rapporterer at EUs toppmøte-konklusjoner denne uken var planlagt å inneholde en passasje med uttrykt beklagelse over Trumps avtale med Putin. Ukrainas president Volodymyr Zelensky sa at de annonserte volumene på 300 000–500 000 tonn per måned er små sammenlignet med et verdensforbruk på 120 millioner tonn per måned, og tilbød at Ukraina kan levere diesel til USA mot garantier for å beskytte Ukrainas energisystem mot russiske angrep.
Slik beskriver internasjonale kilder det
Kinesiske kilder rammer inn avtalen først og fremst som et innenrikspolitisk grep i USA knyttet til midtvalget 3. november, og omtaler den som et «nødstiltak» som kan bli revidert etter valget. Kinesiske analytikere argumenterer for at volumene er for små til å flytte de amerikanske drivstoffprisene, og at enhver lettelse i sanksjoner kan brukes av Moskva som inngang til en bredere demontering av sanksjonsregimet. Rapporteringen peker på interne motsigelser i amerikansk politikk: sekundærtoll på tredjeland som importerer russisk energi sameksisterer med direkte amerikansk kjøp av russisk diesel. Italias statsminister Giorgia Melonis uttalelser siteres bredt for å understreke risikoen ved avtalen og for å argumentere for en autoritativ EU-forhandler i saken. Det rapporteres også at EUs toppmøte-konklusjoner denne uken var ventet å inkludere uttrykt beklagelse over avtalen.
Der framstillingene spriker
Kildene er uenige om hvor lenge finansdepartementets lisens faktisk gjelder. Ukrainskspråklig rapportering omtaler den som en tillatelse «i om lag et halvt år til 7. april», mens engelskspråklig rapportering oppgir 7. april 2027 som utløpsdato. Det er også uenighet om avtalens rekkevidde: vestlige kilder sitert i kinesisk presse beskriver den som en seks måneders suspensjon av russisk energieksport-sanksjoner med rett til å selge til markedspris, mens annen rapportering fremstiller den som en smalere, diesel-spesifikk lisens uten et reguleringstekst som spesifiserer omfang, vilkår eller mottakere. Ukrainas myndigheter omtaler avtalen som et svik som undergraver Vestens kampanje for å kutte finansieringen av den russiske krigsmaskinen, mens flere kinesiske kilder og siterte russiske eksperter rammer den inn som hovedsakelig et geopolitisk signal med begrenset reell økonomisk effekt.
Bakgrunn
I 2022 vedtok den amerikanske kongressen et forbud mot import av russiske energiressurser for å hindre at amerikanske midler finansierer Russlands krig mot Ukraina. Ukrainas eneste nøkkelraffineri ble allerede da i praksis satt ut av drift av russiske angrep. Verdens oljepriser falt tidligere i år til rundt 60 dollar fatet, men steg til over 100 dollar etter at Trump og Israel startet en krig mot Iran. Trump og Putin møttes i Anchorage, Alaska, 15. august 2025, og 18. september i år undertegnet Trump Graham-loven, som gir ham fullmakt til å ilegge sekundærtoll på inntil 100 prosent på land som importerer russisk energi. Russlands skatteinntekter fra olje og gass falt 17 prosent i de tre første kvartalene av året sammenlignet med samme periode året før, delvis som følge av ukrainske angrep på russisk oljeinfrastruktur.