Russland holdt sitt første stortingsvalg på okkuperte ukrainske territorier – fordømt av Ukraina og EU
Russland gjennomførte 18.–20. september 2026 valg til statsdumaen, for første gang også på okkuperte ukrainske områder Russland hevder å ha annektert etter den fullskala invasjonen. Ukraina og EU fordømte avstemningen som ulovlig, og det kom rapporter om tvungen deltakelse og væpnet tilstedeværelse ved valglokaler.
Hovedpunkter
- Russland holdt 18.–20. september 2026 valg til statsdumaen, for første gang på okkuperte deler av Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizjzja oblast, samt på okkupert Krim og Sevastopol.
- Avstemningen startet på de okkuperte ukrainske territoriene allerede i slutten av august, ifølge russiske myndigheter begrunnet med sikkerhetshensyn.
- Russland oppgir over 3,5 millioner velgere i de okkuperte delene av de fire oblastene.
- Putin understreket at innbyggerne for første gang stemte til underhuset etter det Moskva kaller «gjenforeningen med Russland».
- Den ukrainske sentralvalgkommisjonen vedtok en resolusjon som erklærer valgene for ulovlige, og SBU advarte om straffansvar etter artikkel 111-1 i straffeloven (inntil 10 års fengsel med inndragning av eiendom).
- EU-kommisjonens talsperson Christian Wigand kalte avstemningen enda et grovt brudd på folkeretten og sa at EU ikke anerkjenner og aldri vil anerkjenne valget eller dets resultater.
Hvorfor det er viktig
Ved å holde stortingsvalg på okkuperte ukrainske territorier forsøker Moskva å gi annekteringen et demokratisk skinn og skape et forhandlingskort om disse områdenes status. Kyiv og Brussel ser dette som et alvorlig folkerettsbrudd og en ny fase i integreringen av okkuperte land i den russiske statsstrukturen.
Hva som skjedde
Russland avholdt 18.–20. september 2026 valg til statsdumaen. For første gang ble det også holdt avstemning på okkuperte deler av Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizjzja oblast, samt på Krim og i Sevastopol. På de okkuperte ukrainske områdene startet valgprosessen allerede i slutten av august, noe russiske myndigheter begrunnet med sikkerhet. Ifølge russiske data bor det over 3,5 millioner velgere i de okkuperte delene av de fire oblastene. Putin understreket at innbyggerne for første gang stemte til underhuset etter det Moskva kaller «gjenforeningen med Russland», og at russiske soldater som kjemper mot Ukraina også deltar. Den ukrainske sentralvalgkommisjonen vedtok en resolusjon som erklærer forberedelsen og gjennomføringen av valgene for ulovlige. SBU advarte innbyggerne mot å delta og minte om at organisering av valgene kan straffes med inntil ti års fengsel etter artikkel 111-1 i den ukrainske straffeloven. EU-kommisjonens talsperson Christian Wigand kalte avholdelsen av valgene for enda et grovt brudd på folkeretten og sa at EU ikke anerkjenner valget eller dets resultater. Ifølge den russiske sentralvalgkommisjonen, etter at 95,18 prosent av protokollene var talt opp, fikk det regjerende partiet «Det enhetlige Russland» 57,83 prosent av stemmene. I «DNR» ble det oppgitt en valgdeltakelse på 80,88 prosent etter den andre hovedvalgdagen, mens det i de såkalte tidlige avstemningene var annonsert 75 prosent. I okkupert Kherson oblast meldte journalisten Oleh Baturin at bare enkeltpersoner møtte frem ved valgloklene.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske kilder omtaler konsekvent avstemningen som «pseudovalg» og «ulovlige valg». De fremhever tvangselementer: væpnede russiske soldater ved valglokaler, dør-til-dør-besøk av valgkommisjoner fulgt av militære og sikkerhetsstyrker, trusler om oppsigelse for ansatte i offentlig sektor, og risiko for at pensjonister og personer med nedsatt funksjonsevne havner på «illojale» lister og mister ytelser eller humanitær hjelp. Ukrainske myndigheter beskriver prosessen som en «farce» og minner om at organisering kan medføre straffansvar etter artikkel 111-1 i straffeloven. En koalisjon av ni ukrainske mennesettighetsorganisasjoner oppfordret innbyggerne til å holde seg unna valgloklene. Redaktøren i Ostrov, Serhij Harmasj, tolker valget som en innvielse og et fremtidig forhandlingskort for Russland i spørsmålet om de okkuperte områdenes status. Flere journalister peker på at valgkampanjen i de okkuperte områdene var langt svakere enn ved tidligere valg, med liten synlig agitasjon.
Slik beskriver internasjonale kilder det
Det internasjonale perspektivet kan ikke beskrives på et selvstendig grunnlag ut fra dette kildematerialet. Alle kildene i utvalget er ukrainske.
Der framstillingene spriker
Kildene oppgir ulike tall for valgdeltakelsen i «DNR». Ifølge Vysotsky og den såkalte republikanske valgkommisjonen var deltakelsen 80,88 prosent ved slutten av den andre hovedvalgdagen, mens det etter den såkalte tidlige avstemningen ble annonsert 75 prosent. Bildet av den faktiske aktiviteten ved valgloklene varierer også: i «DNR» rapporteres det om høy deltakelse, mens journalisten Oleh Baturin melder at det i okkupert Kherson oblast bare møtte enkeltpersoner. For «Det enhetlige Russlands» andel av stemmene oppgir den russiske sentralvalgkommisjonen 57,83 prosent etter at 95,18 prosent av protokollene er talt, mens russiske «exit polls» sitert via propaganda-medier plasserer partiet på rundt 50 prosent.
Bakgrunn
I september 2022 erklærte Russland at de annekterte Donetsk, Luhansk, Zaporizjzja og Kherson oblast, til tross for at Russland ikke har full kontroll over disse områdene. Aneksjonen har ikke fått internasjonal anerkjennelse. I 2023 gjennomførte Russland såkalte valg til regionale organer i de okkuperte områdene, og i juni 2026 vedtok den russiske sentralvalgkommisjonen regler for gjennomføring av valg på de okkuperte ukrainske territoriene, Krim og Sevastopol, og opprettet ulovlig 11 enkeltmannskretser. Krim ble annektert av Russland i 2014.