EU fjernet Usmanov og Fridman fra sanksjonslisten – Ukraine fordømmer beslutningen
EU-rådet forlenget 22. september de individuelle sanksjonene knyttet til Ukraina med 36 måneder, men fjernet samtidig de russiske oligarkene Aliser Usmanov og Mikhail Fridman fra listen. Avgjørelsen ble presset frem av Frankrike, Slovakia og Luxembourg av nasjonale hensikter, og ble fordømt av Ukraina som «skammelig» og «uberettiget». Flere EU-land – Estland, Latvia og Litauen – har allerede innført nasjonale sanksjoner mot de to oligarkene.
Hovedpunkter
- EU-rådet forlenget 22. september sanksjonene knyttet til Ukraina med 36 måneder, til 22. september 2029 – den første flerårige forlengelsen av regimet.
- Samme dag ble Aliser Usmanov og Mikhail Fridman fjernet fra sanksjonslisten.
- Frankrike og Slovakia krevde Usmanov fjernet med begrunnelse i «nasjonal sikkerhet»; det viste seg at motivet var å få løslatt to franske borgere fengslet i Aserbajdsjan.
- Luxembourg krevde Fridman fjernet for å «forhindre skade på Luxembourg», ifølge statsminister Luc Frieden.
- Estland, Latvia og Litauen har annonsert eller innført nasjonale sanksjoner mot de to oligarkene etter at de ble strøket fra EU-listen.
- Ukraina fordømte beslutningen; utenriksminister Andrij Sybiha kalte den «skammelig», og sanksjonskommissær Vladyslav Vlasiuk foreslo å sanksjonere Vladimir Lisin (NLMK) og Vladimir Potanin (Nornickel) i stedet.
- Storbritannias statsminister (ifølge kildene omtalt som Keir Starmer / Andy Burnham) forsikret president Volodymyr Zelensky under FNs generalforsamling at Storbritannia beholder sine egne sanksjoner mot Usmanov og Fridman.
Hvorfor det er viktig
At to høyt profilerte russiske oligarker ble fjernet fra EUs sanksjonsliste i samme vedtak som forlenget sanksjonsregimet er uten sidestykke, og beslutningen ble drevet av nasjonale hensyn i Frankrike, Slovakia og Luxembourg – ikke av hensynet til Ukraina. Ukraina offentlig fordømte grepet, og flere EU-land har svart med nasjonale sanksjoner, noe som synliggjør en sprukket enhet i Russland-sanksjonspolitikken. Episoden ble også et knutepunkt i forholdet mellom Storbritannia og EU, der statsministeren åpent tok avstand fra Brussel, og den har forsterket den interne debatten om å gå fra enstemmighet til kvalifisert flertall i sanksjonsvedtak.
Hva som skjedde
EU-rådet vedtok 22. september å forlenge de individuelle sanksjonene knyttet til Ukraina med 36 måneder, til 22. september 2029. I samme vedtak ble imidlertid de russiske oligarkene Aliser Usmanov og Mikhail Fridman strøket fra listen. Ifølge rapporteringen ble Usmanovs fjerning presset frem av Frankrike og Slovakia, med fransk ambassadør som begrunnet det med «nasjonal sikkerhet» – en begrunnelse som senere viste seg å være knyttet til ønsket om å få løslatt to franske borgere fengslet i Aserbajdsjan. Dagen etter at Usmanov ble strøket, benådet Aserbajdsjan den franske borgeren Martin Ryan. Luxembourg krevde Fridman fjernet for å beskytte landets interesser, ifølge statsminister Luc Frieden. Latvia hadde blokkert vedtaket og hevet vetoet etter at kompromisset ble utformet; Latvia, Estland og Litauen har alle annonsert nasjonale sanksjoner mot de to. Ukraina fordømte beslutningen, og sanksjonskommissær Vladyslav Vlasiuk foreslo å sanksjonere Vladimir Lisin (NLMK) og Vladimir Potanin (Nornickel) i neste sanksjonspakke. Storbritannias statsminister forsikret president Zelensky under FNs generalforsamling om at Storbritannia beholder egne sanksjoner mot de to. EU-diplomater i Brussel skal ha omtalt beslutningen som «det verste øyeblikket» og sagt at «ingen er fornøyd med den».
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske kilder omtaler beslutningen entydig som «skammelig» og «uberettiget», med sitater fra utenriksminister Andrij Sybiha og sanksjonskommissær Vladyslav Vlasiuk. Dekningen legger vekt på Ukrainas mottiltak – forslaget om å sanksjonere Lisin og Potanin i stedet – og understreker at de europeiske skrittene ikke var koordinert med Kyiv. Ukrainas medier fremhever også alliert støtte mot EUs vedtak, særlig at Storbritannia beholder sine sanksjoner og at de baltiske statene innfører nasjonale tiltak.
Der framstillingene spriker
Kildene er uenige om lengden på Martin Ryans fengselsstraff i Aserbajdsjan: de fleste rapporterer 10 år, mens én artikkel oppgir 12 år. Det er også uenighet om Fridmans krav mot Luxembourg – de fleste kilder oppgir rundt 15 milliarder euro i internasjonal voldgift, mens én artikkel oppgir minst 16 milliarder dollar i retten. I tillegg er identiteten til den britiske statsministeren som skal ha tatt opp saken med Zelensky under FNs generalforsamling, inkonsistent: én kilde oppgir «Andy Burnham», mens flere andre oppgir Keir Starmer.
Bakgrunn
EUs sanksjonsregime mot personer som undergraver Ukrainas territoriale integritet, suverenitet og uavhengighet har siden 2014 blitt fornyet hvert halvår; forlengelsen 22. september til 36 måneder (til 22. september 2029) er den første flerårige fornyelsen. Regimet dekker om lag 3 000 personer, og i oktober planlegges den største utvidelsen noensinne, med over 1 600 nye navn. Usmanov er internasjonalt kjent for sin tidligere investering i fotballklubben Arsenal (solgt i 2018), mens Fridman flyttet til London i 2013 og forlot landet etter at sanksjonene ble innført. Fridman fører en voldgiftssak mot Luxembourg knyttet til frosne midler (kildene oppgir enten rundt 15 milliarder euro eller minst 16 milliarder dollar). NLMK, kontrollert av Lisin, driver metallbearbeidingsanlegg i Belgia (Wallonia) og har produksjonsanlegg i Frankrike, Italia og Danmark; Europas avhengighet av russisk nikkel og palladium, særlig i bilindustrien, har holdt Potanin og Nornickel utenfor sanksjonslisten.