Kroatisk domstol godkjenner utlevering av ukrainsk Nord Stream-mistenkt til Tyskland
En domstol i Pula i Kroatia har vedtatt å utlevere den ukrainske statsborgeren Volodymyr Zhuravlov til Tyskland, der han er mistenkt for medvirkning til sabotasjen av gassrørledningene Nord Stream 1 og Nord Stream 2 i 2022. Forsvaret kaller avgjørelsen «forutinntatt» og «politisk» og varsler anke. Zhuravlov har kunngjort en åpen sultestreik i protest.
Hovedpunkter
- Distriktsdomstolen i Pula godkjente 18. september utleveringen av Volodymyr Zhuravlov til Tyskland; den skriftlige kjennelsen ble utstedt fem dager senere.
- Tyskland mistenker Zhuravlov for å ha deltatt i sabotasjen av Nord Stream 1 og Nord Stream 2 i Østersjøen i september 2022.
- Når kjennelsen blir rettskraftig, vil Kroatias innenriksdepartement overlevere Zhuravlov til tyske myndigheter.
- Zhuravlov sin ukrainske forsvarer Mykola Katerynchuk omtaler dommen som «forutinntatt» og «politisk»; forsvaret vil anke.
- Zhuravlov har kunngjort en åpen sultestreik mot utleveringsvedtaket.
- Kjennelsen ble avsagt av en dommerkollegium ledet av Edvina Sujević.
- Zhuravlov ble pågrepet i Kroatia 19. august; enkelte kilder oppgir at han formelt ble varetektsfengslet dagen etter.
Hvorfor det er viktig
Vedtaket bringer en av de mistenkte dykkerne nærmere en rettssak i Tyskland i en høyprofilert sabotasjesak, og avgjørelsen kan påvirke forholdet mellom Ukraina og Tyskland etter tyske anklager om et «ukrainsk statspor».
Hva som skjedde
Distriktsdomstolen i den kroatiske byen Pula vedtok 18. september å tillate utlevering av den ukrainske statsborgeren Volodymyr Zhuravlov til Tyskland. Den skriftlige kjennelsen ble meddelt partene fem dager senere. Dommerkollegiet ble ledet av Edvina Sujević. Tyskland mistenker Zhuravlov for å ha deltatt i sabotasjen av gassrørledningene Nord Stream 1 og Nord Stream 2, der tre av fire rørstrenger ble sprengt på bunnen av Østersjøen natten til 26. september 2022. Når kjennelsen blir rettskraftig, vil Kroatias innenriksdepartement overlevere ham til tyske myndigheter. Zhuravlov sin ukrainske forsvarer Mykola Katerynchuk karakteriserte dommen som «forutinntatt» og «politisk» og opplyste at forsvaret vil anke. Zhuravlov har kunngjort en åpen sultestreik i protest mot utleveringsvedtaket.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske medier omtaler saken med fokus på Zhuravlov sin ukrainske statsborgerskap og hans ukrainske forsvarer. Kildene fremhever forsvarets karakteristikk av dommen som «forutinntatt» og «politisk» og understreker at det vil ankes. Det refereres også til president Volodymyr Zelenskyy sin uttalelse om at Ukraina ikke er innblandet i sabotasjen, og til Ukrainas påtalemyndighet som har sagt at etterforskningen ikke har funnet bevis for ukrainsk statlig involvering. I tillegg viser kildene til den ukrainske advokatens oppfordring til Ukrainas påtalemyndighet om å be om Zhuravlov utlevering til Ukraina i stedet for Tyskland, og til den tidligere polske domsavsigelsen som nektet utlevering til Tyskland.
Der framstillingene spriker
Det er uenighet om tidspunktet for pågripelsen i Kroatia: enkelte kilder oppgir 19. august som arrestasjonsdato, mens andre opplyser at han formelt ble varetektsfengslet dagen etter, 20. august.
Bakgrunn
Tre av fire rørstrenger på Nord Stream 1 og Nord Stream 2 ble ødelagt av eksplosjoner på bunnen av Østersjøen natten til 26. september 2022. Polen og Ukraina rettet offentlig skyld mot Russland, som igjen beskyldte «anglosakserne» og benektet egen innblanding. Danmark avsluttet sin etterforskning i februar 2024 med begrunnelse om manglende grunnlag for å åpne straffesak; Sverige tok en tilsvarende beslutning. I august 2025 rapporterte tyske medier at etterforskere hadde identifisert alle mistenkte og at det var utstedt arrestordrer på seks ukrainske statsborgere. En annen mistenkt, Serhij Kuznetsov, ble pågrepet i Italia sommeren 2025 og utlevert til Tyskland høsten 2025; 1. juli 2026 ble han formelt tiltalt for å ha ledet en gruppe på syv som saboterte rørledningene, og ifølge tiltalen opptrådte han og de andre som ukrainske militære. Tyske påtalemyndigheter har hevdet at det finnes et «ukrainsk statspor» i saken, mens Ukrainas påtalemyndighet har sagt at deres etterforskning ikke har funnet bevis for ukrainsk statlig involvering.