Russiske oligarker studerer Usmanov- og Fridman-saken etter at EUs sanksjoner falt
Russiske milliardærer undersøker hvordan Alisjer Usmanov og Mikhail Fridman ble fjernet fra EUs sanksjonsliste etter lobbying fra Frankrike og Luxembourg. Ifølge Bloomberg håper minst to oligarker at Fridmans sak kan skape presedens for deres egne rettslige utfordringer. Samtidig forbereder Latvia nasjonale sanksjoner, og Storbritannia beholder sine restriksjoner mot de to.
Hovedpunkter
- Usmanov og Fridman ble fjernet fra EUs sanksjonsliste etter langvarig lobbying fra henholdsvis Frankrike og Luxembourg.
- Minst to russiske milliardærer oppgir at de vil studere Fridmans sak for å se om den kan brukes som presedens i egne saker.
- Kompromisset forlenget sanksjonene for rundt 3 000 andre personer og selskaper med 36 måneder.
- Luxembourg sto overfor et arbitragekrav på rundt 16 milliarder dollar fra Fridman etter frysingen av hans eiendeler.
- Aserbajdsjans president Ilham Alijev benådet dagen etter den franske borgeren Martin Ryan, som var fengslet for spionasje.
- Latvia opplyser at de forbereder nasjonale sanksjoner mot de to; Storbritannia beholder sine sanksjoner.
- Siden 2022 har de fleste velstående russere flyttet eiendeler og selskaper tilbake til Russland.
Hvorfor det er viktig
Fjerningen av Usmanov og Fridman fra EUs sanksjonsliste er den første i sitt slag og skaper en mulig presedens som andre sanksjonerte russere kan prøve å utnytte. Saken viser hvordan enkelte medlemsland, gjennom egeninteresser og lobbying, kan forme EUs sanksjonspolitikk – og reiser spørsmål ved om vedtaket ble koblet til at Aserbajdsjan benådet en fransk statsborger anklaget for spionasje. Enkelte EU-land, som Latvia, forbereder nasjonale sanksjoner for å nøytralisere effekten av EUs løft.
Hva som skjedde
Alisjer Usmanov og Mikhail Fridman ble fjernet fra EUs sanksjonsliste etter langvarig lobbying fra Frankrike og Luxembourg. Ifølge Bloomberg-studien studerer russiske oligarker disse sakene, og minst to milliardærer har sagt at de vil se nærmere på Fridmans eksempel i håp om å skape presedens for egne rettslige tvister. Forløpet skapte konflikt blant EU-landene: Frankrikes innsats for Usmanov sjokkerte andre medlemsland og truet fornyelsen av rundt 3 000 andre sanksjonstiltak. Løsningen ble et kompromiss der Usmanov og Fridman ble løftet fra listen, mens alle andre tiltak ble forlenget i 36 måneder. Luxembourg hadde blitt møtt med et arbitragekrav på rundt 16 milliarder dollar fra Fridman etter frysingen av hans eiendeler. Dagen etter at EU ble enige om innrømmelsen vedrørende Usmanov, benådet Aserbajdsjans president Ilham Alijev den franske statsborgeren Martin Ryan, som var fengslet for spionasje. Frankrike har offentlig ikke villet koble de to hendelsene, men kilder oppgir ifølge Bloomberg at Paris presset på for å få løftet sanksjonene som del av en avtale med Aserbajdsjan om løslatelsen. Latvia opplyser at de forbereder nasjonale sanksjoner mot de to; Storbritannia vil ifølge Bloomberg beholde sine sanksjoner.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske kilder løfter fram budskapet om at russiske oligarker nå prøver å kopiere Fridman–Usmanov-presedensen for å slippe unna EUs sanksjoner. Ukrainas presidentkommissær for sanksjonspolitikk, Vladyslav Vlasiuk, oppfordret EU til å ilegge nye sanksjoner etter vedtaket. Tidligere utenriksminister Volodymyr Ohryzko advarte om at vedtaket er farlig og at andre EU-land kan kreve lignende unntak, og etterlyste overgang fra enstemmighet til kvalifisert flertall i utenriks- og sikkerhetsspørsmål. De ukrainske kildene framhever nasjonale sanksjoner fra Latvia og Storbritannia som en vei å nøytralisere EUs løft.
Der framstillingene spriker
Kildene er uenige om sammenhengen mellom løftingen av sanksjonene mot Usmanov og Fridman og Aserbajdsjans benådning av Martin Ryan. ZN.UA viser til kilder som hevder at Paris presset på for å få løftet sanksjonene som del av en avtale med Aserbajdsjan om løslatelsen. LIGA.net presenterer tidligere utenriksminister Ohryzko, som mener Frankrike ønsket å få frigitt en «spion», muligens for Macrons innenrikspolitiske situasjon. Frankrike har offentlig ikke bekreftet noen kobling.
Bakgrunn
Siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022 har de fleste velstående russere flyttet eiendeler og selskaper tilbake til Russland og investert innenlands i banker, forbruksvirksomhet, industrielle aktiva og teknologiselskaper. Frankrikes innsats for Usmanov skapte konflikter i EU som truet fornyelsen av nesten 3 000 andre sanksjonstiltak; kompromisset forlenget disse tiltakene i 36 måneder mot å løfte sanksjonene mot Usmanov og Fridman. Luxembourg ble møtt med et arbitragekrav på rundt 16 milliarder dollar fra Fridman etter frysingen av hans eiendeler; Fridman hevder Luxembourg brøt en investeringsbeskyttelsesavtale. Ukrainas presidentkommissær for sanksjonspolitikk foreslo at EU bør ilegge nye sanksjoner etter løftingen; tidligere utenriksminister Ohryzko argumenterte for at enkeltland kan nøytralisere EUs løft gjennom nasjonale restriksjoner, og etterlyste overgang fra enstemmighet til kvalifisert flertall i utenrikspolitikken.