EU utvider marinoperasjon i Middelhavet for å motvirke Russlands «skyggeflåte»
EU ambassadører godkjente onsdag 30. september et utvidet mandat for EUNavfor Med Irini-operasjonen i Middelhavet, opprinnelig opprettet i 2020 for å håndheve FN sitt våpenembargo mot Libya. Det nye mandatet gjør det til en eksplisitt oppgave å motvirke Russlands «skyggeflåte» og beskytte undersjøisk infrastruktur, og forlenger operasjonen til 31. mars 2029 med et foreslått budsjett på 16,88 millioner euro. Formell vedtakelse er ventet på et møte mellom økonomi- og finansministrene 9. oktober.
Hovedpunkter
- EU har til hensikt om utvidet mandat til EUNavfor Med Irini for å motvirke Russlands «skyggeflåte» og beskytte undersjøisk infrastruktur.
- Operasjonen ble opprettet i 2020 for å håndheve FN sitt våpenembargo mot Libya.
- Gjeldende mandat utløper i mars 2027; EU planlegger å forlenge operasjonen til 31. mars 2029.
- Foreslått budsjett for forlengelsen er 16,88 millioner euro.
- EU ambassadører godkjente det reviderte mandatet onsdag 30. september.
- Formell vedtakelse er ventet på møtet mellom økonomi- og finansministrene 9. oktober.
- I juni opplyste EUs høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk, Kaja Kallas, at operasjonen hadde endret reglene for maktbruk og inspiserer fartøy mistenkt for å tilhøre Russlands «skyggeflåte».
Hvorfor det er viktig
Vedtaket løfter offisielt bekjempelse av Russlands «skyggeflåte» og beskyttelse av undersjøisk infrastruktur til kjerneoppgaver for en eksisterende EU marineoperasjon, og utvider oppdraget utover det opprinnelige våpenembargoet mot Libya. Forlengelsen til mars 2029 og budsjettet på 16,88 millioner euro signaliserer varig engasjement mot sanksjonsomgåelse til sjøs. Konkrete håndhevingstiltak er allerede synlige: inspeksjonen av tankskipet Toa Payoh i august og Frankrikes bot på 1 million euro til tankskipet Tagor viser operasjonell oppfølging.
Hva som skjedde
EU ambassadører godkjente onsdag 30. september et revidert mandat for EUNavfor Med Irini, den militære operasjonen i Middelhavet som ble opprettet i 2020 for å håndheve FN sitt våpenembargo mot Libya. Det nåværende mandatet utløper i mars 2027, og EU foreslår å forlenge operasjonen til 31. mars 2029 med et budsjett på 16,88 millioner euro. Det reviderte mandatet utpeker eksplisitt motarbeiding av Russlands «skyggeflåte» som en av operasjonens oppgaver og legger større vekt på maritim situasjonsforståelse, inkludert deteksjon og overvåking av ulovlig aktivitet og trusler mot EUs sikkerhet og økonomiske interesser. Operasjonen skal bidra til å beskytte kritisk maritim infrastruktur, blant annet undersjøiske fiberoptiske kabler og rørledninger, og skal kunne teste ny teknologi for å beskytte disse. Formell vedtakelse er ventet på møtet mellom økonomi- og finansministrene 9. oktober, hvoretter beslutningen vil bli publisert i Den europeiske unions tidende.
Bakgrunn
Russlands «skyggeflåte» består i stor grad av eldre tankskip som kan slå av automatiske identifikasjonssystemer og skjule sin posisjon; en betydelig andel administreres av det russiske statlige selskapet Sovcomflot. Estimater omtalt i kildematerialet anslår flåten til rundt 600 skip i oktober 2023, tilsvarende om lag 10 prosent av den globale flytende lastetonnasjen, og transporterer rundt 1,7 millioner fat russisk olje per dag – om lag 70 prosent av Russlands oljeeksport. G7-landene, Australia og EU innførte i begynnelsen av desember 2022 en pristak på 60 dollar per fat på russisk olje, og fra 5. februar 2023 ble restriksjonene utvidet til oljeprodukter med 100 dollar per fat for diesel og 45 dollar per fat for andre produkter. «Skyggeflåten» er bredt forbundet med forsøk på å omgå disse pristaksene.