Witkoff og Kushner i Kyiv for første gang – tre runder med samtaler
USA-president Donald Trumps spesialutsendinger Steve Witkoff og Jared Kushner møtte Vladimir Putin i Moskva 5. september og reiste deretter til Kyiv 6. september – deres første besøk i Ukraina. Tre forhandlingsrunder ble holdt med president Volodymyr Zelenskyj, og fra andre runde sluttet nasjonale sikkerhetsrådgivere fra E3-landene Tyskland, Frankrike og Storbritannia seg til. Partene ble enige om å møtes igjen, men ingen dato eller sted er kunngjort. Zelenskyj kalte samtalene «substantielle», sa at noen av ideene var «verdige», og inviterte utsendingene til å komme tilbake med hans eget fly.
Hovedpunkter
- Witkoff og Kushner møtte Putin i Moskva 5. september; samtalen varte over tre timer.
- 6. september ankom utsendingene Kyiv for første gang, og holdt tre forhandlingsrunder med Zelenskyj.
- E3-rådgivere fra Tyskland, Frankrike og Storbritannia deltok fra andre forhandlingsrunde.
- Zelenskyj og Witkoff beskrev Kyiv-samtalene som «substantielle», og diskuterte sikkerhetsgarantier, luftforsvar og vinterhjelp.
- USA og Ukraina ble enige om et nytt besøk; Zelenskyj tilbød sitt eget fly for neste tur.
- Partene ble enige om et nytt møte, men verken sted eller dato er kunngjort.
- Dagen før Kyiv-møtet slo russiske styrker ut rullebanene på Boryspil og Zhuliany-flyplassene; den amerikanske delegasjonen valgte tog av sikkerhetsgrunner.
Hvorfor det er viktig
Det var USAs første utsendingbesøk i Kyiv, noe som formelt trakk Ukraina inn i en forhandlingsrunde som tidligere hovedsakelig gikk gjennom Moskva. Innlemmelsen av E3-rådgivere skapte en vestlig blokkstatt i stedet for en ren USA–Russland-kanal. Besøket ga ikke noe gjennombrudd: Russland viste ingen tegn til å myke opp, og ifølge Bloomberg forventet Kreml-kilder «svært lave» resultater på forhånd. Begge sider sier at krigen sannsynligvis vil fortsette gjennom vinteren, og Putin ventes å trappe opp angrepene mot Ukrainas energiinfrastruktur.
Hva som skjedde
De amerikanske spesialutsendingene Steve Witkoff og Jared Kushner møtte Vladimir Putin i Moskva lørdag 5. september; ifølge russiske medier varte samtalene over tre timer. Neste dag, 6. september, ankom de Kyiv med tog – etter at amerikansk sikkerhetstjeneste hadde valgt jernbane fremfor fly. Dagen i forveien hadde russiske styrker slått ut rullebanene på både Boryspil og Zhuliany, noe Zelenskyj omtalte som et forsøk fra Russland på å vise at det ikke finnes sikkerhet i Ukraina. I Kyiv holdt utsendingene tre forhandlingsrunder med president Volodymyr Zelenskyj. Fra andre runde ble de sluttet av nasjonale sikkerhetsrådgivere fra Tyskland, Frankrike og Storbritannia. Temaene inkluderte sikkerhetsgarantier, økonomisk støtte, luftforsvarsleveranser og en hjelpepakke før vinteren. Zelenskyj og Witkoff kalte samtalene «substantielle», og Zelenskyj omtalte noen av ideene som «verdige», men ville ikke offentliggjøre detaljer ennå. Partene ble enige om et nytt møte, men verken sted eller dato er kunngjort. Zelenskyj inviterte utsendingene til å komme tilbake, og tilbød sitt eget presidentfly for neste tur. Ifølge Zelenskyj rapporterte utsendingene om påstått ny russisk forhandlingsvilje etter «valget» til Statsdumaen 18.–20. september. Den 8. september hadde Trump en telefonsamtale med Putin.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske medier sentrerer Zelenskyjs fortelling: besøkene tolkes som bevis på at Ukrainas posisjon er styrket, at europeiske partnere nå formelt er ved bordet, og at det finnes nye amerikanske ideer – selv om de ikke kan offentliggjøres ennå. Sikkerhetshistorien rundt turen – de russiske angrepene på rullebanene, den amerikanske delegasjonens valg av tog og den alternative Belarus-ruten – ble fremhevet for å ramme Russland inn som den som undergraver diplomatisk logistikk. Ukrainas militære og etterretningsledelse (Palisa, Budanov, Drapatyi, Ivashchenko, Kryvonozhko) holdt briefinger for utsendingene om russiske planer for Donbas, og signaliserte at Ukraina møtte forberedt med bevis fra slagmarken. 38 av 39 artikler er fra ukrainske kilder, og dekningen viser konsensus om at kontakten fortsetter, at Ukraina har maktmidler, og at europeisk deltakelse er avgjørende.
Slik beskriver internasjonale kilder det
Den ene ikke-ukrainske artikkelen, fra Al Jazeera Arabic, overskrifter temaet som «Washington snakker om trilaterale forhandlinger for å avslutte krigen, Moskva og Kyiv kommenterer», og setter det inn i rammen av USA-ledet diplomati heller enn Kyivs eller Moskvas perspektiv. Engelskspråklig rapportering sitert i de ukrainske artiklene (Bloomberg, Reuters, Axios, BBC Ukraine, Kyiv Independent, Institute for the Study of War) rammer Russland-delen langt mer negativt: utsendingene ble ifølge kildene holdt i påvente av et møte i Kreml og brukte timer til lunsj med Putins medarbeider Kirill Dmitriev på en dyr restaurant i sentrum, uten tegn til mykning fra Putin, og besøkene tjente Trumps og Putins respektive høstvalgkampanjer.
Der framstillingene spriker
Det er uenighet om besøket skapte reell fremgang eller primært tjente politisk optikk: Witkoff kunngjorde på X at det var gjort «betydelig fremgang», og Zelenskyj kalte noen av ideene «verdige», mens Bloomberg rapporterte at Kreml-kilder hadde «svært lave» forventninger før møtet i Russland, og europeiske og amerikanske tjenestemenn nå venter at krigen fortsetter inn i neste år. Det er også uenighet om utsendingenes rekkefølge hjalp eller skadet Ukraina: én ukrainsk analytiker argumenterte for at det å dra til Moskva først og deretter til Kyiv «spilte mer til Moskvas side» ved å bryte den viktige rekkefølgen i sjarmødeks diplomatiet, mens Zelenskyj rammet Kyiv-besøket inn som bevis på en styrket ukrainsk forhandlingsposisjon.
Bakgrunn
Russland har ført sin fullskala militæroffensiv mot Ukraina siden 24. februar 2022. Moskva knytter enhver avslutning av krigen til at Kyiv gir opp sitt NATO-medlemskap – et krav Kyiv avviser som innblanding i indre anliggender. Ukraina nekter å avstå territorium det har holdt til høy pris, og omtaler russiske territoriale krav som kapitulasjonsvilkår. En 28-punkts amerikansk plan brakt til Kyiv i november ble jobbet med i trilateralt format, men førte aldri til enighet om territoriale spørsmål. Russlands politiske ledelse har som mål å erobre resten av Donbas innen utgangen av 2026, men russiske militære skal ha bedt om å utsette fristen til 31. mars 2027 – med 15 utsettelser hittil. USAs mellomvalg faller 3. november, og Russlands Statsduma-«valg» 18.–20. september, og begge setter den politiske rammen for den amerikanske offensiven.