Ukraina vedtar ny lov om eiendomsvurdering – åpner for 4,2 milliarder dollar i EU-støtte
Den ukrainske nasjonalforsamlingen (Verkhovna Rada) har vedtatt en ny lov som erstatter eiendomsvurderingsloven fra 2001. Loven tilpasser ukrainske regler til europeiske (EVS) og internasjonale (IVS) standarder og er en av fire betingelser for å låse opp EUs makrofinansielle bistand på 4,2 milliarder dollar.
Hovedpunkter
- Verkhovna Rada vedtok loven 14. oktober 2026, og den erstatter eiendomsvurderingsloven fra 2001 i sin helhet.
- Loven tilpasser ukrainske vurderingsregler til internasjonale (IVS) og europeiske (EVS) standarder.
- Separat ekspertvurdering av tomter avvikles – innfører enhetlig vurdering av eiendom og tomt.
- Det opprettes et Enhetlig register over eiendomsvurderere og en selvreguleringsorganisasjon.
- Loven definerer regler for å beregne skader forårsaket av krigen.
- Vedtakelsen åpner for at Ukraina kan motta den andre tranchen av EUs makrofinansielle bistand på 4,2 milliarder dollar.
- Loven er ett av fire krav for å låse opp EUs bistand under Ukraine Support Loan-programmet.
Hvorfor det er viktig
Loven moderniserer et 25 år gammelt regelverk og bringer Ukraina nærmere europeisk regulering. Den er direkte knyttet til EUs makrofinansielle bistand og IMF-programmet (EFF), og er dermed et viktig signalement under Ukraine Facility-programmet. I tillegg etablerer den regler for å beregne krigsskader, noe som er relevant for gjenoppbygging og erstatninger. Forventede effekter er færre tilfeller av under- og overvurdering, høyere skatteinntekter og lavere administrative kostnader.
Hva som skjedde
Verkhovna Rada vedtok 14 oktober 2026 et nytt lovforslag (utkast nr. 13435) som fullstendig erstatter eiendomsvurderingsloven fra 2001. Loven tilpasser ukrainske regler til internasjonale (IVS) og europeiske (EVS) standarder, avvikler separat ekspertvurdering av tomter til fordel for en enhetlig vurdering av eiendom og grunn, og skiller mellom uavhengig og standardisert vurdering. Den innfører egne regler for å vurdere skader forårsaket av krigen. Det opprettes et Enhetlig register over eiendomsvurderere, og vurderere skal kunne bekrefte kvalifikasjonsoppdatering hvert tredje år etter en mer fleksibel prosedyre. Loven etablerer en selvreguleringsorganisasjon for vurderere og en tre-trinns kontrollmodell som involverer Statens eiendomsfond og Kvalifikasjons- og disiplinærkommisjonen. Den oppdaterer reglene for gjennomgang av vurderingsrapporter, innfører bøter og en klagenemnd for utenomrettslig tvisteløsning, og forenkler adgangen for utenlandske spesialister. Reglene gjelder også for rettsmedisinske eksperter, som kan ilegges disiplinærstraff for brudd. Vedtakelsen er ett av fire krav for å låse opp EUs makrofinansielle bistand, og åpner for at Ukraina kan motta den andre tranchen på 4,2 milliarder dollar.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske medier – Forbes Ukraine og Suspilne Novyny – rammer inn loven primært som en forutsetning for å låse opp EUs makrofinansielle bistand og IMF-programmet. De legger stor vekt på de institusjonelle strukturene (Enhetligenhetlig register, selvreguleringsorganisasjon, tre-trinns kontrollmodell, klagenemnd). De fremhever også spenninger under utformingen: Økonomi- og finansdepartementene støttet forslaget kun med krav om betydelige revisjoner, mens Justisdepartementet påpekte manglende samsvar med prosesslovgivningen. Også Statens eiendomsfond, Verdipapir- og børskommisjonen og parlamentets hovedekspertavdeling hadde merknader.
Bakgrunn
Utkast nr. 13435 hadde vært under behandling i flere måneder. I mai ble det sendt tilbake for ny førstegangsbehandling, og i september 2025 anbefalte Verkhovna Radas komité for økonomisk utvikling å vedta det som grunnlag. Økonomi- og finansdepartementene støttet utkastet kun under forutsetning av betydelig revisjon, mens Justisdepartementet påpekte uoverensstemmelser med prosesslovgivningen. Statens eiendomsfond, Verdipapir- og børskommisjonen og parlamentets hovedekspertavdeling leverte også merknader.