Emne: Verden
-
Estland: brannstiftelse mot Milrem Robotics var russisk sabotasje
Estlands sikkerhetstjeneste har konkludert med at brannstiftelsen mot forsvarsleverandøren Milrem Robotics' bygning i Tallinn i august var sabotasje bestilt av russiske spesialtjenester. Tre latviske mistenkte er pågrepet, og 29. september innkalte Estland Russlands chargé d'affaires. Milrem Robotics leverer ubemannede bakkekjøretøy (THeMIS) til Ukraina i samarbeid med EU-land.
-
Trump signerte «helvetes-sanksjonene» – frist 18. oktober for USA-administrasjonen
President Donald Trump signerte den såkalte «helvetes-sanksjonsloven» cirka én uke før artikkelen ble publisert. Loven, opprinnelig tatt initiativ til av senator Lindsey Graham, kodifiserer amerikanske sanksjoner mot Russland på tvers av energi, skyggeflåten, finans, forsvarsindustrien og omgåelsesmekanismer. Den åpner for toll på opptil 500 prosent på russiske varer og inntil 100 prosent på varer fra tredjeland, og Ukraina har allerede sendt konkrete forslag til amerikansk side.
-
EU utvikler medlemskapsplaner for fire kandidatland – Ukraina, Moldova, Montenegro og Albania
EU utvikler såkalte «roadmaps» som skal gi Montenegro, Ukraina, Moldova og Albania en tydelig, steg-for-steg vei til medlemskap. Ifølge to anonyme EU-tjenestemenn, som Politico siterer, skal planene for første gang gi kandidatlandene garantier for opptak dersom de fortsetter reformene, og de skal inneholde veiledende tidsfrister for å fullføre forhandlingsklynger. Sju andre kandidater er utelatt fra denne runden. Samtidig gjennomføres en egen gjennomgang av EUs «pre-enlargement»-politikk, ledet av von der Leyens nære rådgiver Alexandre Adam, med frist 6. oktober.
-
Russisk drone slo ned i Ukrainas nasjonale vitenskapsakademi i Kyiv
Mandag 28. september traff en russisk jetdrone bygningen til Presidiets for Ukrinas nasjonale vitenskapsakademi (NANU) i Volodymyrska gate 54 i Kyivs historiske sentrum, like ved Tysklands ambassade og EUs delegasjon. Minst én kvinne ble drept, flere ble såret, og en person ble hentet ut av ruinene. Hendelsen utløste fordømmelser fra en rekke europeiske ledere, og Ukrainas utenriksminister ba UNESCO frata Russland stemmeretten.
-
Буданов: Nord-Korea lærer av krigen i Ukraina og ruster seg
Sjefen for Ukrainas presidentkontor, Kyrylo Budanov, sier i et intervju med Newsforce at Nord-Korea bruker erfaringene fra krigen i Ukraina til å forbedre sitt eget våpenarsenal, inkludert masseproduksjon av engangs angrepsdroner. Han advarer om at landets raske militarisering destabiliserer regionen og peker på en nylig hendelse langs demarkasjonslinjen mellom Sør-Korea og Nord-Korea.
-
Flere pågrepet nær amerikansk luftbase i Storbritannia – Trump kaller arrestasjonen «fantastisk»
Flere personer ble 27. september pågrepet i Storbritannia i forbindelse med en alvorlig hendelse nær den amerikanske luftbasen Fairford i Gloucestershire. Pågripelsene er knyttet til mistanke om lovbrudd etter Explosives Act, og innbyggere i den nærliggende landsbyen Welford er evakuert. En militær bombegruppe undersøker flere kjøretøy på stedet, og USAs president kalte aksjonen «fantastisk».
-
Zelenskyj: Russland sendte over 2 200 angrepsdroner mot Ukraina denne uken
President Volodymyr Zelenskyj la fram ukentlige angrepsstatistikker 27. september: over 2 200 angrepsdroner, rundt 1 650 flybomber og 38 missiler (mange ballistiske) ble skutt mot Ukraina denne uken. Bare fra kvelden 26. september ble 277 droner, derav 155 reaksjonsdrevne, sendt mot landet. Zelenskyj kalte samtidig Russlands signaler om de-eskalering «fake» og varslet nye sanksjonspaketer i oktober.
-
Trump håper på Ukraina-avtale før vinteren – Zelenskyy sier Putin ikke vil stoppe krigen
Etter møtet med Zelenskyy under FNs generalforsamling 22. september sa USAs president Donald Trump at Zelenskyy og Putin kan «inngå en avtale før den harde vinteren». Fire dager senere, 26. september, kontraponet sa Ukrainas president Volodymyr Zelenskyy at Putin ikke har planer om å avslutte krigen og stadig finner påskudd for å unngå møter og samtaler. Lederen for Ukrainas presidentkontor, Kyrylo Budanov, sa at Ukraina må forberede seg på at krigen kan fortsette gjennom vinteren.
-
Russland avviste Ukrains evakueringsforslag for beleiret Oleshky
Ukraina ba Russland om en midlertidig våpenhvile og en landkorridor for å evakuere sivile fra den okkuperte byen Oleshky i Kherson-regionen. Russland avslo forslagene, og ifølge ukrainske kilder har byen ikke mottatt matforsyninger siden 26. mai, mens sivile rapporteres å dø av sult.
-
Sveitsisk folkeavstemning 27. september om strengere nøytralitet
Søndag 27. september skal sveitsiske velgere avgjøre om en strengere definisjon av landets hundreårige nøytralitet skal grunnlovsfestes. Et «ja» vil i praksis gjøre det umulig for Sveits å innføre sanksjoner mot Russland uten godkjenning i FNs sikkerhetsråd, der Moskva har vetorett, og å utelukke militært samarbeid med allianser som NATO bortsett fra ved angrep på Sveits. Meningsmålinger viser at nesten to tredeler av velgerne er imot forslaget.
-
Finlands president ber Musk utvide Starlink-dekning for Ukraina
Finlands president Alexander Stubb sier i et intervju med Reuters at han har bedt SpaceX-eier Elon Musk utvide Starlink-dekningen for Ukraina, slik at landet kan ramme russiske ballistiske missilutskyttere. Stubb advarer om at Ukraina går en tung vinter i møte og ber om tre ting: luftvern, energiutstyr og penger. Samtidig tar han til orde for en betingelsesløs våpenhvile, etterfulgt av forhandlinger om sikkerhet, territorium, gjenoppbygging og kompensasjon.
-
Macron foreslår «dobbel moratorium» for å roe energimarkedet
Frankrikes president Emmanuel Macron kunngjorde i et TV-intervju at han vil foreslå en «dobbel moratorium» som et diplomatisk tiltak for å redusere spenningen i energimarkedet. Moratoriet innebærer stans i angrep mot russiske oljeraffinerier og stans i krigføringen i Svartehavet, kombinert med forsøk på å gjenåpne skipsfarten i Hormuzstredet og en oppfordring til G7 om å ta i bruk strategiske oljereserver.
-
Trump og Xi møttes i Det hvite hus – ingen gjennombrudd, Zelensky ba om hjelp mot Russland
USAs president Donald Trump tok imot Kinas leder Xi Jinping i Det hvite hus 24. september i et storslått toppmøte uten synlige gjennombrudd på kunstig intelligens, handel, Taiwan eller Iran-krigen. Samtidig ba Ukrainas president Volodymyr Zelensky Trump om å bruke møtet til å få Kina til å påvirke Vladimir Putin til å avslutte eller i det minste trappe ned krigen.
-
Russisk statsmedium truet Litauen med atomangrep – slettet etter tre timer
Det russiske statlige nyhetsbyrået RIA Novosti publiserte 25. september en spalte som direkte truet Litauen med et atomangrep, ifølge ukrainske medier. Spalten, forfattet av RuBaltic.Rus sjefredaktør Oleksandr Nosovych, ble fjernet rundt tre timer etter publiseringen, og byrået understreket at innholdet ikke gjenspeiler byråets eller Russlands offisielle linje. Bakgrunnen er Litauens konstitusjonelle skritt for å fjerne forbudet mot å huse masseødeleggelsesvåpen.
-
Europarådets menneskerettighetskommissær krever lokal våpenhvile og evakuering fra okkuperte Oleshky
Europarådets menneskerettighetskommissær Michael O'Flaherty har krevd en umiddelbar lokal våpenhvile, uhindret humanitær tilgang og trygg evakuering av sivile fra den russiskokkuperte byen Oleshky i Kherson-regionen. Innbyggerne, deriblant barn og eldre, mangler mat, medisiner, vann og strøm, og ingen matleveranser har nådd byen siden slutten av mai.
-
Zelensky: USA foreslår trilateralt møte i De forente arabiske emirater
President Zelensky opplyser at USA har foreslått et trilateralt møte i formatet Ukraina–USA–Russland, og at De forente arabiske emirater er foreslått som vertssted. Ukrainas utenriksminister Sybiha sier Ukraina er klar, men at det ikke finnes signaler om russisk vilje til fred. Kreml bekrefter at kontakter pågår og at et møte kan skje snart.
-
EU-land enige om å frigjøre 6,6 milliarder euro fra Fredsfondet til Ukraina
EU-landene er blitt enige om vilkårene for å frigjøre 6,6 milliarder euro fra EUs europeiske fredsfond til støtte for Ukraina, og ender en sperring som har vært på plass siden våren 2023 etter Ungarns veto. Avtalen ble kunngjort av EUs høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk, Kaja Kallas, på hennes X-konto 25. september. Den formelle beslutningen skal etter planen vedtas av EUs forsvarsministre mandag 28. september.
-
Finland ble den 21. staten som slutter seg til avtalen om spesialtribunalet for aggresjonsforbrytelsen mot Ukraina
Finlands regjering har støttet opprettelsen av et Spesialtribunal for aggresjonsforbrytelsen mot Ukraina og en internasjonal kompensasjonskommisjon. Forslagene er sendt til den finske riksdagen for behandling. Finland blir med dette den 21. staten som slutter seg til tribunalavtalen.
-
Putins utsending Dmitriev møtte Trumps representanter i New York
Den russiske utsendingen Kirill Dmitriev, sendt av Vladimir Putin, reiste onsdag til New York under FNs generalforsamling for samtaler med representanter for Donald Trumps administrasjon, blant dem Steve Witkoff og Jared Kushner. Møtet skjer samtidig som 50 land og EU har kommet med en felles uttalelse til støtte for Ukraina og med krav om at Russland stopper krigen — en uttalelse USA ikke har sluttet seg til.
-
Norge vil bruke 85 milliarder kroner på Ukraina-støtte i 2027
Norges statsminister Jonas Gahr Støre kunngjorde 85 milliarder norske kroner (ca. 9 milliarder dollar) i støtte til Ukraina for 2027 under et møte med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyy og Finlands president Alexander Stubb i New York. Mesteparten av midlene går til militær bistand, med luftforsvar som hovedprioritet.