EØS-domstolen i Strasbourg har registrert saker fra ukrainske bankansatte mot Ungarn
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg har registrert og begynt behandlingen av seks saker inngitt av ukrainske inkassatorer fra statsbanken Osjtsjadbank mot Ungarn. Søkerne hevder ulovlig frihetsberøvelse og tortur begått av ungarske myndigheter, og saken er basert på artikkel 3 og artikkel 5 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Det ventes at en sjuende søker får sin sak registrert.
Hovedpunkter
- EMD i Strasbourg har registrert og tatt til behandling seks saker fra ukrainske inkassatorer mot Ungarn.
- Søknadene ble inngitt 5. juli og Sekretariatet har tildelt offisielle saksnumre.
- Det ventes en tilsvarende registrering for en sjuende søker.
- Klagene bygger på artikkel 3 (forbud mot tortur) og artikkel 5 (rett til frihet og personlig integritet) i EMK.
- Saken befinner seg på innledende skriftlig stadium.
- Bakgrunnen er pågripelsen i Budapest natt til 6. mars 2026 av sju Osjtsjadbank-ansatte som fraktet rundt 40 millioner dollar, 35 millioner euro og 9 kilo gull.
- Ifølge Financial Times kan tidligere statsminister Viktor Orbán personlig ha beordret pågripelsen; ungarske påtalemyndigheter avviser dette.
Hvorfor det er viktig
Saken bringer en hendelse som involverer en ukrainsk statlig bank og dens ansatte inn for en internasjonal menneskerettighetsdomstol. Søknadene bygger på artikkel 3 og artikkel 5 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, som forbyr tortur og urimelig frihetsberøvelse. Ifølge rapporter kan tidligere ungarsk statsminister Viktor Orbán personlig ha beordret pågripelsen, noe som i så fall kan føre til de første straffesakene mot ham. Osjtsjadbank fremstiller registreringen som et positivt prosessuelt gjennombrudd som viser at klagene er troverdige.
Hva som skjedde
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har offisielt registrert og tatt til behandling seks klager fra ukrainske inkassatorer som er ansatt i statsbanken Osjtsjadbank. Klagene ble sendt inn 5. juli, og domstolens sekretariat har bekreftet at de har fått offisielle saksnumre. Søkerne hevder at ungarske myndigheter utsatte dem for ulovlig frihetsberøvelse og tortur, i strid med artikkel 3 og artikkel 5 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Det ventes at en sjuende søker får sin sak registrert på samme grunnlag. Saken er nå på innledende skriftlig stadium. Bakgrunnen er hendelsen i mars 2026, da sju ansatte i Osjtsjadbank ble pågrepet i Budapest mens de i to pansrede biler fraktet rundt 40 millioner dollar, 35 millioner euro og 9 kilo gull fra Raiffeisen-bankens kontor i Wien til Kyiv.
Der framstillingene spriker
Kildene er uenige om hvorvidt Viktor Orbán personlig beordret pågripelsen. Ungarske medier, blant annet Telex, siterer kilder som hevder at pågripelsen var et personlig valg fra Orbán, angivelig som hevn for Ukrainas stans i oljeleveransene gjennom Druzhba-rørledningen. Financial Times antyder også personlig involvering. Den ungarske påtalemyndigheten har avvist påstanden om at Orbán personlig ga ordre om pågripelsen.
Bakgrunn
Natt til 6. mars 2026 pågrep ungarske myndigheter i Budapest sju ansatte i Osjtsjadbank som var på transitt mellom Østerrike og Ukraina med to pansrede biler lastet med rundt 40 millioner dollar, 35 millioner euro og 9 kilo gull. Lasten var bestilt av Osjtsjadbank og sendt fra Raiffeisen-bankens kontor i Wien. Ungarns skatte- og tollmyndigheter begrunnet pågripelsen med mistanke om hvitvasking og kalte operasjonen «Ukrainian Golden Convoy». Alle de sju ble løslatt kvelden 6. mars, og kjøretøyene ble returnert 12. mars, men uten kontanter og verdier. Etter at Orbáns parti Fidesz tapte valget, returnerte Ungarn 6. mai de beslaglagte midlene og gull til Ukraina. Den 19. august avsluttet ungarske skatte- og tollmyndigheter den strafferettslige etterforskningen med henvisning til manglende straffbart forhold. I juni kunngjorde statsminister Péter Magyar en etterforskning i Ungarn av myndighetenes håndtering av saken.