Emne: Bank og finans
-
Nederland gir Ukraina 1,2 milliard euro i sivilt hjelpepakke
Nederlandske myndigheter har annonsert en treårig sivilt hjelpepakke på 1,2 milliard euro til Ukraina for 2027–2029. Pakken fokuserer på gjenopptak, energi- og vanninfrastruktur, næringsliv og nederlandske selskaper i Ukraina.
-
Ukrainas parlament støtter forlengelse av 50 prosent bankprofitt-skatt
Ukrainas Verkhovna Rada støttet i første lesing en lov som forlenger skatten på bankenes overskudd til 50 prosent i 2027. Den forbinder også bankenes fradrag for tap fra tidligere perioder fram til 2027. Lovforslaget må gjennomgå en ny lesing før det kan bli lov.
-
Ukrainianisk børs planlegger å gjenoppta handelen før slutten av november
Den ukrainske børsen har registrert oppdaterte regler for driften hos nasjonalverktøyet for verdipapirer og fonds, og planlegger å gjenoppta handelen før slutten av november. Handel hadde vært stanset siden 8. juli 2024 etter at børsens lisens ble annullert på grunn av sanksjoner mot en mindre aksjonær.
-
Ukraina senker nokkeligere VBP-vekstprognose for 2026
Ukraines økonomieministerium gjennomgår nok en nedjustering av prognosen for VBP-veksten i 2026, etter at den i juni ble satt til 1,6 prosent. Årsakene er blokkering av ukrainske havner, økte russiske angrep og utsettelse av deler av kapitalutgiftene i statsbudsjettet. Den endelige prognosen er ennå ikke fastsatt.
-
Svartehavet blei verdens dødelegaste skipsrute i 2026
Over 570 skip blei angrepne i Svartehavet frå starten av 2026, og minst 40 sjøfolk døde. Angrepene nær Romania si kyst, høge krigsforsikringskostnader og redusert skipstrafikk har gjort området farligare for handelsfartøy enn Persiske gulf.
-
Kyiv har fullført over 60 prosent av stabilitetsplanen, men forsinkelser vedvarer
Kyiv opplyser at over 60 prosent av byens stabilitetsplan er gjennomført og at робoti skal være fullført innen desember. Arbeidene forsinkes av luftalarm, skader fra russiske angrep og problemer med finansiering. Sentral varme var klar for sesongen, mens reservsystemet var planlagt ferdig i desember.
-
«АТЕШ» hevder å ha rammet militær kommunikasjon ved Moskvas IXcellerate datasenter
Agenter fra den ukrainsk-krimtatariske militærbevegelsen «АТЕШ» hevder de har forstyrret russiske militære kommunikasjons- og kommandolinjer rundt IXcellerate-datasenteret i Moskva, som også brukes til sivile tjenester som bank, betaling og telekom.
-
Koretsky: Russiske angrep har påført ukrainsk næringsliv 7,7 milliarder dollar i skader i år
Ukrainas statsminister Serhiy Koretsky opplyser i et intervju med BBC Ukraine at russiske angrep har forårsaket 7,7 milliarder dollar i direkte skader på ukrainsk næringsliv hittil i 2026, og at over en million kvadratmeter lager-, produksjons- og logistikkareal er ødelagt eller skadet. Ifølge Koretsky fortsetter økonomien likevel å fungere, og regjeringen har satt i verk flere støtteordninger.
-
Zelensky i Bruxelles: USA–Russland-avtale om diesel møtt som «klaps i ansiktet»
På EUs toppmøte i Brussel 16. oktober 2026 tok Ukrainas president Volodymyr Zelensky til orde mot Donald Trumps avtale med Vladimir Putin om leveranser av russisk drivstoff. Tsjekkias statsminister Andrej Babiš kalte avtalen et «klaps i ansiktet» på Europa og motsatte seg at 100 milliarder euro i støtte til Ukraina innlemmes i EUs langtidsbudsjett. Zelensky sa at Russland «tester styrken» til europeiske og NATO-land, og at Ukrava ikke var varslet om avtalene.
-
USA foreslo å flytte frosne russiske midler til amerikansk kontroll – europeerne sa nei
Ifølge Financial Times foreslo USAs sendemenn Steve Witkoff og Jared Kushner på et møte i Miami å delvis frigjøre rundt 260 milliarder euro i frosne russiske statsobligasjoner og overføre dem til en finansiell struktur under Trumps kontroll, for å gjenopplive fredsforhandlingene. Europeiske delegater avviste forslaget og sa de er imot å gi fra seg kontrollen over aktivaene eller returnere noe av dem til Moskva. Tysklands forbundskansler Friedrich Merz gjentok avvisningen offentlig før et EU-toppmøte i Brussel.
-
Ukraina i likviditetskrise – finansministeren ber Stortinget stemme over reformlover
Finansminister Serhij Martsjenko fortalte Verkhovna Rada 12. oktober at Ukrainas statsbudsjett har et underskudd på rundt 50 milliarder hryvnia i planlagte inntekter etter ni måneder, og at 39 milliarder hryvnia i utbetalinger er utsatt til årsskiftet. Han la skylden på 29,5 milliarder dollar i uteblitt partnerstøtte knyttet til forsinkede reformer, men forsikret at militærlønn og sosiale programmer finansieres i tide. I mellomtiden starter Stortinget en plenumssperiode med lovforslag som kreves for å låse opp IMF-, EU- og Verdensbanken-midler.
-
Tidligere visestabssjef i presidentkontoret løslatt mot 20 millioner grivnia i kausjon
Den fulle kausjonen på 20 millioner grivnia er betalt for Iryna Mudra, tidligere visestabssjef i Ukrainas presidentkontor og mistenkt i den såkalte «Forest Gump»-saken om hvitvasking av 150 millioner grivnia. Høyesterett for antikorrupsjon (ВАКС) bekreftet innbetalingen, og Mudra ble løslatt fra varetekt. Forsvarets forsøk på å redusere kausjonen til 12,5 millioner grivnia ble avvist av domstolen.
-
Kravchenko og Reiche møttes i Kyiv: ny krigsrisikoforsikring og «Industrial Ramstein»
Ukrainas økonomi- og miljøminister Oleksandr Kravchenko møtte Tysklands nærings- og energiminister Katherina Reiche i Kyiv 4. oktober 2026. Samtalene konsentrerte seg om en ny krigsrisikoforsikringsordning med utbetalinger opp til 10 millioner dollar og den felles «Industrial Ramstein»-satsingen, som Tyskland finansierer med 30 millioner euro. Reiche tok også opp kampen mot korrupsjon med president Volodymyr Zelensky.
-
USA innførte sanksjoner mot russisk finansnettverk A7
USAs finansdepartement innførte 1. oktober 2026 nye sanksjoner mot det russiske finansnettverket A7 og utpekte det som en alvorlig transnasjonal kriminell organisasjon. Nettverket skal ha flyttet rundt 91,5 milliarder dollar – om lag 13 prosent av Russlands utenrikshandel i 2025 – gjennom blant annet mer enn 70 stråselskaper og kryptovalutaen A7A5. Tiltakene er del av operasjon «Economic Outcast», rettet mot å isolere iransk økonomi.
-
Koretsky: 1 prosentpoengs økning av merverdiavgiften i Ukrainas budsjettforslag for 2027 skal finansiere krigsforsikring for næringslivet
Statsminister Serhij Koretsky forklarer i et intervju med TSN.Tyzhden at den foreslåtte økningen av standard merverdiavgift fra 20 til 21 prosent i statsbudsjettforslaget for 2027 skal finansiere et nytt fond for rask kompensasjon til bedrifter som rammes av russiske missil- og droneangrep. Initiallbidraget fra Ukraina er planlagt til rundt 1 milliard dollar, og myndighetene håper at internasjonale partnere firedobler beløpet, slik at fondet totalt når om lag 5 milliarder dollar.
-
Trump signerte «helvetes-sanksjonene» – frist 18. oktober for USA-administrasjonen
President Donald Trump signerte den såkalte «helvetes-sanksjonsloven» cirka én uke før artikkelen ble publisert. Loven, opprinnelig tatt initiativ til av senator Lindsey Graham, kodifiserer amerikanske sanksjoner mot Russland på tvers av energi, skyggeflåten, finans, forsvarsindustrien og omgåelsesmekanismer. Den åpner for toll på opptil 500 prosent på russiske varer og inntil 100 prosent på varer fra tredjeland, og Ukraina har allerede sendt konkrete forslag til amerikansk side.
-
Ukrainas sentralbank hever styringsrenten til 16 prosent
Den ukrainske sentralbanken (NBU) vedtok å heve styringsrenten med 0,5 prosentpoeng, fra 15,5 til 16 prosent. Det er den andre renteøkningen på rad. Ifølge NBU skyldes beslutningen vedvarende prispress, sekundære virkninger av tilbudsshokk og økende pro-inflasjonrisiko på mellomlang sikt.
-
Ukraina la frem statsbudsjettet for 2027: 44 prosent av BNP til forsvar
Ukrainas regjering godkjente og sendte 15. september 2026 forslaget til statsbudsjett for 2027 (billettnummer 16000) til Verkhovna Rada. Forslaget setter forsvars- og sikkerhetsutgifter til 4,885 billioner hryvnia, rundt 43,8–44 prosent av BNP, med totale utgifter på 7,272 billioner hryvnia. Behovet for internasjonal finansiell støtte i 2027 er beregnet til 52,6 milliarder dollar, hvorav 20 milliarder er bekreftet.
-
USA innfører nye sanksjoner mot den russiske banken VTB
Det amerikanske finansdepartementet kunngjorde mandag nye sanksjoner mot den russiske banken VTB, med begrunnelse at banken har hjulpet Iran med å omgå eksisterende sanksjoner. Tiltakene kommer i tillegg til sanksjonene USA innførte mot VTB i 2022, og inngår i en bredere amerikansk kampanje for å øke det økonomiske presset på Teheran. VTB er Russlands nest største bank og er samtidig under økende innenlands press, med fallende aksjekurs og synkende overskudd.
-
Ukraina vil opprette krigsforsikringsfond på 2–3 milliarder dollar for å hjelpe næringslivet
Ukrainas nærings- og miljøminister Oleksandr Kravchenko kunngjorde planer om et spesielt forsikringsfond for å hjelpe ukrainske bedrifter med å håndtere tap fra russiske angrep. Fondet skal ha en kapital på 2–3 milliarder dollar og dekke opptil 10 millioner dollar per konsern for første tap. Finansieringen skal etter planen komme gjennom en økning av merverdiavgiften fra 20 til 21 prosent, men den endelige beslutningen er ennå ikke tatt.