Emne: Parlamentet
-
Verkhovna Rada avlyste plutselig plenumssesjon 18. september
Ukrainas parlament, Verkhovna Rada, avlyste sin plenumssesjon og den ukentlige spørretimen til regjeringen 18. september. Flere parlamentsmedlemmer og ministre skal ha fått vite om avlysningen først da de kom til parlamentet, og opposisjonsrepresentanter kritiserte den manglende informasjonen på det sterkeste. Ifølge Radas pressetjeneste ble spørretimen utsatt til 12. oktober etter et møte i forliksrådet samme morgen.
-
Representantenes hus godkjente Graham–Blumenthal-loven om sanksjoner mot Russland og Iran
Representantenes hus i USA vedtok 16. september (natt til 17. september Kyiv-tid) loven «Lindsey O. Graham Sanctioning Russia and Iran Act of 2026» med 262 stemmer for og 159 mot. Loven gir president Donald Trump fullmakt til å innføre toll på opptil 100 prosent på land som er blant de fem største kjøperne av russisk olje og gass, og innfører sanksjoner mot russiske toppfolk, oligarker, banker, energiselskaper og skyggflåten. Trump ventes å signere loven i løpet av få dager. Kina, India og Ungarn har reagert, mens Tyskland og Ukraina har rost vedtaket.
-
Verkhovna Rada vedtok kontroll-lov i første lesning
Den ukrainske nasjonalforsamlingen Verkhovna Rada vedtok 17. september lovforslag nr. 14130 i første lesning med 240 stemmer for. Forslaget styrker parlamentets kontroll med påtalemakten og politiet, og innfører blant annet obligatorisk årsrapportering om etterforskning av tortur og mishandling.
-
Ukrainsk riksadvokat avskjediget etter å ha utlyst etterforskning mot antikorrupsjonssjef og flyktet ut av landet
Riksadvokat Ruslan Kravchenko kunngjorde 14. september 2026 at han utstedte mistanke mot lederen av NABU, Semen Kryvonos, og en person nær lederen av SAP. Samme natt forlot Kravchenko Ukraina med en tjenestebil, ifølge kilder for å delta på PACE-høringer. President Zelensky suspenderte ham samme kveld, og Verkhovna Rada avskjediget ham dagen etter med 317 stemmer. Antons Kovalsky ble utnevnt til fungerende riksadvokat.
-
Zelensky vil gjeninnføre formuesdeklarasjoner for politi og sikkerhetsstyrker – og signerte lov om svindel-sentra
President Volodymyr Zelensky kunngjorde 16. september at det skal vedtas en beslutning om å gjeninnføre obligatorisk formuesdeklarasjon for politifolk og medlemmer av sikkerhetsstyrkene som ikke deltar i krigføring. Han har også signert en ny lov som innfører straffeansvar for svindel-sentra, etter at Radaen vedtok lovforslaget med 313 stemmer. I tillegg har han gitt statsministeren i oppdrag å gjennomgå lederne i alle sentrale statlige organer.
-
Ukrainsk parlament vedtok i førstegangsbehandling forslag om å fjerne toll- og MVA-fritak for utenlandske netthandelspakker
Verkhovna Rada stemte 16. september i første lesning for å innføre merverdiavgift på varer kjøpt via utenlandske markedsplasser uavhengig av verdi, etter to tidligere mislykkede forsøk. Finansminister Serhij Martsjenko opplyser at loven er knyttet til Ukrainas forpliktelser overfor IMF og EU, og at en ventet EU-transe på 3,7 milliarder euro kan stå i fare uten vedtaket.
-
Ukrainsk parlament vedtok i førstegangsbehandling lov om omstart av energiregulatoren
Verkhovna Rada vedtok 16. september i førstegangsbehandling lovforslag nr. 14282, som skal styrke uavhengigheten til Ukrainas nasjonale energiregulator (NKREKP) og legge til rette for en omstart av kommisjonen. 249 folkevalgte stemte for. Lovforslaget er knyttet til en stor korrupsjonssak i energisektoren og til Ukrainas forpliktelser i Energifellesskapet og overfor EU.
-
Ukraina la frem statsbudsjettet for 2027: 44 prosent av BNP til forsvar
Ukrainas regjering godkjente og sendte 15. september 2026 forslaget til statsbudsjett for 2027 (billettnummer 16000) til Verkhovna Rada. Forslaget setter forsvars- og sikkerhetsutgifter til 4,885 billioner hryvnia, rundt 43,8–44 prosent av BNP, med totale utgifter på 7,272 billioner hryvnia. Behovet for internasjonal finansiell støtte i 2027 er beregnet til 52,6 milliarder dollar, hvorav 20 milliarder er bekreftet.
-
Ukrainsk parlament avsetter generalprokurør Kravtsjenko med 317 mot 0 stemmer
Den 15. september 2026 stemte Verkhovna Rada i Ukraina 317 mot 0 for å avsette generalprokurør Ruslan Kravtsjenko, og president Volodymyr Zelenskyj undertegnet dekret nr. 932/2026 som formaliserte avskjedigelsen. Avstemningen kom dagen etter at Zelenskyj hadde suspendert Kravtsjenko på grunnlag av artikkel 11(2) i Ukrainas lov om rettslig regime for krigstilstand, og etter at Kravtsjenko hadde forlatt landet natten mellom 13. og 14. september med et selvarrangert tjenestereise. Bakgrunnen var en konflikt mellom Kontoret for generalprokurøren og de uavhengige antikorrupsjonsorganene NABU og SAP etter den såkalte «Carthage»-operasjonen.
-
EU-kommissærer stilte betingelser for ytterligere finansiering til Ukraina
EU-kommissærer sendte et brev til ukrainske folkevalgte med betingelser for ytterligere finansiering, som svar på Ukrainas forespørsel om 27 milliarder dollar i ekstra forsvarsfinansiering. Brevet ble undertegnet av visepresidenten for økonomi Valdis Dombrovskis og utvidelseskommissær Marta Kos, og ber Ukraina oppfylle lovfestede forpliktelser under programmene Ukraine Facility og Ukraine Support Loan.
-
Zelensky avsetter generaladvokat Kravchenko etter at han signerte mistanke mot NABU-sjefen og forlot Ukraina
Generaladvokat Ruslan Kravchenko, som hadde gått av 7. september etter den såkalte «Carthage»-operasjonen, kunngjorde i en video 14. september at han hadde undertegnet en mistenkeleggjøring (повідомлення про підозру) mot NABU-direktør Semen Kryvonos, og forlot deretter Ukraina samme natt. President Volodymyr Zelensky svarte innen en time at Kravtsjenkos eneste vei var avskjed, og undertegnet både et dekret om å suspendere ham (nr. 905/2026) og et formelt avskjedigelsesvederlag til Verkhovna Rada. Europakommisjonen understreket på nytt at uavhengige antikorrupsjonsorganer er en «hjørnestein» i Ukrainas rettsstatsutvikling.
-
Japans parlamentstalsmann Eisuke Mori på sitt første besøk i Ukraina
Eisuke Mori, Speaker of the House of Representatives i Japans parlament, ankom Ukraina hovdagg. Lederen av Verkhovna Rada, Ruslan Stefanchuk, tok imot Mori på en jernbanestasjon i Kyiv. Besøket kommer én dag etter at de to møttes på sidelinjen av G7-toppmøtet der. Stefanchuk sa at besøket gir Japan anledning til å se konsekvensene av den russiske krigen, og at samtalene skal omfatte videre støtte til Ukraina og nye muligheter for samarbeid mellom parlamentene og statene.
-
Én dag med krig koster Ukraina 190 millioner dollar
Roksolana Pidlasa, lederen av Verkhovna Radas budsjettkomité, opplyste under Yalta European Strategy-konferansen i Kyiv at én dag med krig nå koster Ukraina 190 millioner dollar – 50 millioner mer enn i 2024. Hun la samtidig frem Ukrainas forsvarsfinansiering, som viser et flermilliards gap mellom forsvarsutgifter og egne inntekter for resten av året.
-
Koretsky advarer om tap av 29,5 milliarder dollar i internasjonal finansiering
Ukrainas statsminister Serhiy Koretsky advarer om at Ukraina risikerer å miste deler av en forventet internasjonal finansiering på 29,5 milliarder dollar dersom Verkhovna Rada ikke vedtar nødvendig lovgivning. Regjeringen vil sende parlamentet en tidsplan med klare frister for hver avklarende avstemning, og har fremskyndet sin egen gjennomføring av forpliktelser til 15. oktober.
-
Ukraina vil opprette krigsforsikringsfond på 2–3 milliarder dollar for å hjelpe næringslivet
Ukrainas nærings- og miljøminister Oleksandr Kravchenko kunngjorde planer om et spesielt forsikringsfond for å hjelpe ukrainske bedrifter med å håndtere tap fra russiske angrep. Fondet skal ha en kapital på 2–3 milliarder dollar og dekke opptil 10 millioner dollar per konsern for første tap. Finansieringen skal etter planen komme gjennom en økning av merverdiavgiften fra 20 til 21 prosent, men den endelige beslutningen er ennå ikke tatt.
-
Koretsky: Ukraina trenger 56,5 milliarder dollar innen nyttår
Ukrainas statsminister Serhij Koretsky la fram to store finansielle utfordringer på Yalta European Strategy-forumet: 29,5 milliarder dollar i bekreftet makrofinansiering som er i fare, og 27 milliarder dollar til nye forsvarsbehov. Regjeringen lover å gjøre sin del av jobben innen 15. oktober, mens 27 lovforslag fortsatt venter i parlamentet.
-
To drept i russisk droneangrep på bensinstasjoner i Kyiv
Tidlig om morgenen 11. september traff russiske droner to Ukrnafta-bensinstasjoner i Kyivs Dniprovskij- og Obolonskij-distrikt. Obolonskij-stasjonen ble truffet to ganger. To personer ble drept og åtte ble skadet, ifølge ordfører Vitalij Klitsjko og beredskapstjenesten DSNS. Luftangrep er en del av et mønster: dagen før ble en Ukrnafta-stasjon i Holosijivskij-distriktet truffet, og selskapets leder omtaler angrepene som målrettet terror mot sivile.
-
Ukrainas riksadvokat Kravchenko går av etter «Karfagen»-skandalen
Ukrainas riksadvokat Ruslan Kravchenko leverte avskjedssøknad 7. september etter at antikorrupsjonsorganene NABU og SAPO hadde avdekket en påstått kriminell organisasjon i Riksadvokatens kontor knyttet til beskyttelse av svindelcallsentre. Førsteviseriksadvokat Marija Vdovychenko leverte også sin avskjed. Hovedmistenkte Serhij Kropyva sitter i varetekt med alternativ kausjon på 120 millioner grivna.
-
Ukraina sender tre nye lovforslag til Radaen for å låse opp internasjonal finansiering
Den ukrainske regjeringen har godkjent og sendt tre lovforslag til Verkhovna Rada som er nødvendige for å tiltrekke seg internasjonal finansiering og dekke underskuddet i statsbudsjettet. Forslagene gjelder verdipapirkommisjonen (NSSMC), Ukrzaliznytsia og Den høyere kvalifikasjonskommisjonen for dommere (VKKS). Statsminister Serhij Koretskij beskrev budsjettunderskuddet som alvorlig og ba alle parlamentsmedlemmer stemme for lovene så raskt som mulig.
-
Ukrainsk riksadvokat Kravchenko går av etter «Kartago»-etterforskning
Ukrainas riksadvokat Ruslan Kravchenko leverte sin avskjedssøknad kvelden 7. september, samme dag som han tidligere hadde sagt til journalister at han ikke ville gå av frivillig. Han kalte avskjeden et bevisst politisk valg og sa at han ikke ønsket at riksadvokatembetet skulle brukes som et politisk stridsinstrument. Avgangen kommer i kjølvannet av NABU og SAPs spesialoperasjon «Kartago», som etterforsker en påstått kriminell organisasjon i riksadvokatens kontor knyttet til systematisk korrupsjon fra svindelcall-sentre.