Emne: Fredssamtaler
-
Russland sier massiv angrepskampanje mot ukrainsk energi er startet
Sjefen for Russlands generalstab Valerij Gerasimov rapporterte 16. oktober til Vladimir Putin at den russiske hæren har innledet en planlagt kampanje med massive angrep på ukrainske energianlegg. Ifølge president Volodymyr Zelensky ble mer enn 15 viktige produksjons- og overføringsanlegg truffet, og over 320 droner og missiler ble brukt mellom 16. og 17. oktober. Strømbrudd og strømrasjonering ble innført i minst ti oblast.
-
Zelensky i Bruxelles: USA–Russland-avtale om diesel møtt som «klaps i ansiktet»
På EUs toppmøte i Brussel 16. oktober 2026 tok Ukrainas president Volodymyr Zelensky til orde mot Donald Trumps avtale med Vladimir Putin om leveranser av russisk drivstoff. Tsjekkias statsminister Andrej Babiš kalte avtalen et «klaps i ansiktet» på Europa og motsatte seg at 100 milliarder euro i støtte til Ukraina innlemmes i EUs langtidsbudsjett. Zelensky sa at Russland «tester styrken» til europeiske og NATO-land, og at Ukrava ikke var varslet om avtalene.
-
Zelensky avviser at han vil gå av: – Dette er mitt ansvar
Den ukrainske presidenten Volodymyr Zelensky sier i et intervju med journalisten Piers Morgan at han ikke har til hensikt å trekke seg. Han avviser at noen annen enn det ukrainske folket kan bestemme hvem som skal lede landet, og sier at det er umulig å holde valg under pågående krig og russiske angrep.
-
USA foreslo å flytte frosne russiske midler til amerikansk kontroll – europeerne sa nei
Ifølge Financial Times foreslo USAs sendemenn Steve Witkoff og Jared Kushner på et møte i Miami å delvis frigjøre rundt 260 milliarder euro i frosne russiske statsobligasjoner og overføre dem til en finansiell struktur under Trumps kontroll, for å gjenopplive fredsforhandlingene. Europeiske delegater avviste forslaget og sa de er imot å gi fra seg kontrollen over aktivaene eller returnere noe av dem til Moskva. Tysklands forbundskansler Friedrich Merz gjentok avvisningen offentlig før et EU-toppmøte i Brussel.
-
Zelenskyj og Magyar møttes for første gang i Brussel
Den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj og Ungarns statsminister Péter Magyar møttes ansikt til ansikt bak lukkede dører i Brussel 16. oktober, på sidelinjen av et EU-toppmøte. Det var deres første offisielle bilaterale møte siden Magyar tiltrådte, og det fant sted etter at Ukrainas parlament hadde vedtatt en utdanningslov for nasjonale minoriteter og Ungarn hadde opphevet sin blokkering av to forhandlingsklynger for Ukrainas EU-medlemskap.
-
Russlands kombinerte angrep mot Ukraina: 39 ballistiske missiler og 128 droner, 600 000 strømløse
Natten til 14. oktober 2025 gjennomførte Russland et massivt kombinert angrep mot Ukraina med 39 ballistiske missiler og 128 angrepsdroner. Hovedmålene var energi- og kritisk infrastruktur i Kyiv, Kyiv oblast og Kharkiv. Minst 600 000 mennesker mistet strømmen, tre ble drept og over 20 skadd i Kyiv etter at TEC-4 og en boligblokk i Desnianskyi-distriktet ble truffet. Angrepet skjedde dager etter at USAs president Donald Trump kunngjorde en «energivåpenhvile».
-
Brann på oljelager i Lutsk etter russisk dronenedslag
Natt til 14. oktober ble en oljeterminal i Lutsk truffet av en russisk jetdrevet drone, og brannen ble slukket av redningstjenesten klokka 04:38 lokal tid.
-
Tyrkia vil mekle fram delvis våpenhvile i Svartehavet for å beskytte sivile lasteskip
Tyrkias faste representant til NATO, ambassadør Basat Öztürk, sier Tyrkia arbeider med både Ukraina og Russland for å få på plass en midlertidig, delvis våpenhvile i Svartehavet. Målet er å hindre at sivile lasteskip som frakter energi, mat og gjødsel blir angrepet. Uttalelsene ble gjort under Tyrkia–EU-næringslivstoppmøtet i Brussel.
-
Le Pen varsler kutt i EU-budsjettet og stopper støtten til Ukraina
Marine Le Pen sier i et intervju med Financial Times at hun vil kutte EU-budsjettet og Bryssels makt dersom hun blir president, og at Paris ikke vil støtte EU-finansiering av Ukraina. Hun lover å avslutte bilateral fransk støtte til Kyiv utover begrenset operativ støtte og soldatopplæring, og tar til orde for en «stor fredskonferanse». Le Pen leder på meningsmålingene foran det franske presidentvalget i 2027.
-
Avsatt ukrainsk hærsjef i BBC-intervju: – Kan ikke si om Ukraina vinner eller taper
Den tidligere øverstkommanderende for Ukrainas væpnede styrker, Oleksandr Syrskyj, har gitt sitt første store intervju siden han ble avskjediget i juli. I et BBC-intervju forsvarte han Kursk-operasjonen, redegjorde for sine uenigheter med daværende forsvarsminister Mykhajlo Fedorov om våpeninnkjøp, og sa det foreløpig er umulig å si om Ukraina vinner eller taper krigen.
-
Kellogg til Bloomberg: Ukraina må få slå mål i Russland
Donald Trumps tidligere spesialutsending for Ukraina, Keith Kellogg, sa under Warszawas sikkerhetsforum at Ukraina bør stå fritt til å angripe mål på russisk territorium. Uttalelsen går imot Tramps egen oppfordring helgen før om at Kyiv må stanse luftangrep mot russiske oljeraffinerier.
-
USA og Europa jobber med en firedelt fredsplan for Ukraina, mens Trump inngår egen dieselavtale med Putin
9. oktober møttes USAs spesialutsendinger Steve Witkoff og Jared Kushner i Florida med en ukrainsk delegasjon og representanter for Storbritannia, Frankrike, Tyskland, EU og NATO. Under det seks timer lange møtet ba USA Ukraina om å stanse angrepene på russiske oljeraffinerier, og Trump kunngjorde samme dag en egen avtale med Putin om leveranser av russisk diesel. Ifølge The Washington Post jobber USA og europeiske land med en felles fredsplan med fire komponenter: gjenoppbyggingsfinansiering med Verdensbanken og BlackRock, NATO artikkel 5-lignende sikkerhetsgarantier, økonomisk og energimessig integrasjon med en mulig russisk–europeisk rørledning, og våpenhvile langs nåværende frontlinje. Kremls standpunkt, ifølge Reuters' kilder, er at Putin først vil gjenoppta forhandlinger dersom Russland får de gjenværende om lag 11 prosentene av Donbas som fortsatt er under ukrainsk kontroll.
-
Zelenskyj: Ukraina klar til møte med amerikanske forhandlere
President Volodymyr Zelenskyj opplyste at Ukraina er klar til å møte amerikanske forhandlere de neste dagene. Han har formidlet forslaget gjennom sitt team til USAs spesialutsending Steve Witkoff og USAs president Donald Trumps svigersønn Jared Kushner. Ifølge Zelenskyj støtter Ukraina forslaget om en energivåpenhvile, men understreker at Russland også må delta i avtalen.
-
Russisk ballistisk missilangrep på Kyiv: ТЕЦ-4 truffet, boligblokk i brann
Tirsdag 13. oktober angrep russiske styrker Kyiv med ballistiske missiler. Hovedmålet var ТЕЦ-4 (CHPP-4), et av Kyivs sentrale energianlegg. En ni-etasjers boligblokk i Desnianskyi-distriktet ble truffet og tok fyr. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj opplyste at Ukraina ikke hadde fått forhåndsvarsel fra internasjonale partnere gjennom de ordinære etterretningskanalene, og at missilene først ble oppdaget da de nærmet seg Kyiv. Angrepet var den andre påfølgende kvelden med ballistiske missiler mot Kyiv uten slikt forhåndsvarsel.
-
Kreml støtter Trumps krav om ny ukrainsk leder – Zelensky knytter valg til 60 dagers våpenhvile
Kremls talsperson Dmitrij Peskov sluttet seg til USAs president Donald Trumps uttalelse om at Ukraina bør få en ny president, og begrunnet det med at Volodymyr Zelensky ikke viser politisk vilje til å ta vanskelige avgjørelser for å avslutte krigen. Zelensky svarte at Ukraina vil holde valg dersom Russland går med på en 60 dagers våpenhvile, og at ukrainerne selv skal velge sin president. EUs utenrikspolitiske sjef Kaja Kallas sa før EUs utenriksrådsmøte i Luxembourg at valg ikke kan gjennomføres mens krigen pågår, og at presset først og fremst må rettes mot Russland.
-
Zelensky ved Warszawariket forum: Trump kunngjorde «energivåpenhvile» uten forvarsel – Russland fortsatte å angripe ukrainsk energi
USAs president Donald Trump kunngjorde 11. oktober en «energivåpenhvile» mellom Russland og Ukraina, men Kreml bekreftet ingen avtale, og kort tid etter angrep russiske styrker ukrainsk energiinfrastruktur, blant annet TEC-5 i Kharkiv. På Warszawarikets forum mandag 12. oktober sa Ukrainas president Volodymyr Zelensky at kunngjøringen var ny for ham, at Ukraina er klar på en gjensidig våpenhvile, og at for Ukraina er det avgjørende å stanse russiske angrep på kraftstasjoner og strømnett – ikke bare oljeraffinerier. Bakgrunnen er Trumps avtale med Putin om leveranser av 300 000 til 3 millioner tonn russisk diesel til det amerikanske og globale markedet, en ordning Zelensky kalte «åpenbar svakhet».
-
Trump inngikk avtale med Putin om russisk diesel og krevde at Ukraina skifter president
9. oktober kunngjorde USAs president Donald Trump etter en telefonsamtale med Russlands president Vladimir Putin en avtale om levering av 300 000–3 millioner tonn russisk diesel til amerikanske og globale markeder. Kreml opphevet samme dag eksportforbudet innført i juli 2026, og USAs finansdepartement utstedte en generell lisens som tillater transaksjoner med russisk diesel frem til 7. april 2027. Trump oppfordret offentlig Ukraina til å velge en ny leder og anklaget Volodymyr Zelenskyj for å forlenge krigen – Elon Musk støttet ham. Zelenskyj kalte beslutningen «svak» og en «gave til Putin». Forhandlinger mellom USA, Ukraina, europeiske land og NATO i Miami ble avbrutt. Kongressmedlem Brian Fitzpatrick kunngjorde et lovforslag for å blokkere russisk olje, og europeiske ledere fordømte avtalen.
-
Zelenskyj og Starmer enige om bilateralt møte etter telefon–kontakt om sanksjoner og energivåpenhvile
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og Storbritannias statsminister Keir Starmer ble under en telefonsamtale enige om å møtes ansikt til ansikt de kommende dagene. Samtalen dekket nye britiske sanksjoner mot Russland, leveranser av luftvern til Ukraina og kravet om en umiddelbar energivåpenhvile – alt bakteppet for en fersk amerikansk–russisk avtale om russisk dieseleksport og åpen kritikk av Zelenskyj fra USAs president Donald Trump.
-
Zelensky: Ukraina klar til å stanse angrep på russiske oljeraffinerier hvis Russland stanser angrep på ukrainsk energi
Den ukrainske presidenten Volodymyr Zelensky sa søndag 11. oktober at Ukraina er klar til å stanse angrep på russiske oljeraffinerier mot at Russland stanser angrep på ukrainsk energinfrastruktur. Uttalelsen kom samme dag som USAs president Donald Trump kunngjorde et "energivåpenhvile" mellom Ukraina og Russland, noe Zelensky ifølge journalisten Barak Ravid i Axios sa var nytt for ham. Zelensky sa at de-eskalering må være gjensidig og støttet av reelle garantier. Samme dag rapporterte Zelensky om russiske angrep på TEC-5 i Kharkiv og andre energimål.
-
Estland vil ta opp økt støtte for å ødelegge russiske oljeanlegg på EU-toppmøtet
Estlands statsminister Kristen Michal foreslår at neste EU-toppmøte diskuterer en rask økning av støtten til Ukraina, slik at Ukraina kan ødelegge russiske oljeraffinerier. Forslaget kommer som svar på en avtale mellom USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin om levering av 4,8 millioner tonn russisk diesel, som estiske myndigheter mener vil undergrave Vestens innsats for å begrense Russlands energiinntekter.