Emne: Politikk
-
Tysklands Merz anklager Russland for å støtte AfD
Tysklands forbundskansler Friedrich Merz sa i en tale i Münster at Russland støtter det høyreradikale partiet Alternative for Deutschland (AfD). Ifølge Merz prøver Moskva å splitte det tyske samfunnet, svekke støtten til Ukraina og stanse investeringer i forsvar. Han la ikke fram konkrete bevis for påstanden om russisk støtte til partiet.
-
Zelenskyj kunngjør første stridsbruk av ukrainsk ballistisk missil FP-7
Den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj kunngjorde 1. oktober den første stridsbruken av det innenlandsk utviklede taktiske ballistiske missilet FP-7, produsert av det ukrainske forsvarsselskapet Fire Point. Zelenskyj la ut en video av oppskytingen på sine sosiale medier uten å oppgi mål, lokasjon eller resultat.
-
Koretsky: Ukrainas forsvarsunderskudd i 2026 er på 27 milliarder dollar
Ukrainas statsminister Serhiy Koretsky opplyste at landets underskudd på forsvarsfinansiering for 2026 er på 27 milliarder dollar. Rundt 7 milliarder skal dekkes innenlands gjennom sparing og omfordeling, mens de resterende 20 milliardene er gjenstand for forhandlinger med internasjonale partnere. Koretsky advarte om at statsfinansene er «nær kritiske», og at Ukraina risikerer å miste 29,5 milliarder dollar i planlagt internasjonal finansiering dersom forpliktelsene ikke innfris innen midten av oktober.
-
Over halvparten av Ukrainas F-16-fly er ute av tjeneste på grunn av vedlikehold i Belgia
Ifølge en anonym vestlig kilde sitert av The Wall Street Journal er mer enn halvparten av Ukrainas F-16-jagere for tiden ute av stand til å utføre kamproppdrag på grunn av langvarig teknisk vedlikehold hos den belgiske leverandøren Sabena Aerospace Engineering. President Volodymyr Zelensky bekrefter at rundt halvparten av flåten befinner seg i Europa for reparasjon, og ber vestlige partnere om hjelp til å flytte vedlikeholdet til ukrainsk territorium. Ukrainas utenriksdepartement avviser samtidig at beredskapen er katastrofalt lav, og viser til at reparasjonstidene faktisk blir kortere.
-
Fire kongressmedlemmer ber Trump om å bruke «Graham-loven» mot Russland
Fire medlemmer av den amerikanske kongressens Ukraine-støttegruppe sendte et brev til president Donald Trump og ba ham ikke svekke sanksjonene mot Russland, men heller ta i bruk «Graham-loven». brevet var et svar på medierapporter om at Trump-administrasjonen vurderte å lette på sanksjonene mot Moskva mot å få løslatt politiske fanger i russisk fengsel.
-
Drapatyi åpner personellgjennomgang av generalstaben – vil beholde offiserer med kamperfaring
Forsvarssjef Mykhailo Drapatyi har innledet en gjennomgang av offiserene i Ukrainas generalstab for å sikre at de som blir værende har kamperfaring siden 2022. 28. september møtte han selv lederne for generalstabens avdelinger og ba om at de innen 2. oktober leverer lister over offiserer uten slik erfaring. Avgjørelsen møter motstand internt.
-
Koretsky: Ukrainas forsvarsbudsjett har et underskudd på 27 milliarder dollar
Ukrainas statsminister Serhij Koretsky opplyste i et intervju med TSN 27. september at landets forsvarsbudsjett har et underskudd på 27 milliarder dollar, som er en del av et samlet krigsfinansieringsbehov på 155 milliarder dollar. Rundt 7 milliarder skal dekkes innenlands gjennom innstramninger, mens om lag 20 milliarder søkes hos internasjonale partnere. For å låse opp lovet partnerfinansiering på 29,5 milliarder dollar må regjeringen fullføre 42 vedtak innen 15. oktober.
-
Ukrainas regjering støtter monument over hetman Mazepa på tomta etter Lenin-statue
Ukrainas regjering har sluttet seg til Kulturdepartementets forslag om å reise et monument over hetman Ivan Mazepa på Taras Sjevtjenko-boulevarden i Kyiv, på tomta der Leninstatuen ble revet i 2013. Initiativet ble løftet fram av president Volodymyr Zelenskyj i juni, og gjennomføringen er hjemlet i et presidentdekret fra 21. august.
-
EU fjernet Usmanov og Fridman fra sanksjonslisten – forlenget Ukraine-regime med tre år
EU-rådet forlenget 22. september sanksjonene knyttet til Ukraina med 36 måneder, men fjernet samtidig de russiske oligarkene Aliser Usmanov og Mikhail Fridman fra listen. Dagen etter benådet Aserbajdsjans president Ilham Alijev den franske statsborgeren Martin Ryan, som var dømt for spionasje. Ukraina kalte beslutningen om å fjerne oligarkene «skammelig».
-
Tidligere ukrainsk riksadvat Ruslan Kravchenko registrert på kontoradresse i Wien
Ifølge Ukrainska Pravda har tidligere riksadvat Ruslan Kravchenko og hans kone Oleksandra registrert bostedsadresse i Wien på en adresse som viser seg å være kontoret til et selskap som tilbyr firmadomicilering, ikke en bolig. Kravchenko forlot Ukraina 14. september, ble suspendert av president Zelensky samme kveld og sagt opp av Verkhovna Rada dagen etter med 317 stemmer. Saken kommer midt i NABU/SAP-etterforskningen «Kartago», som avdekket angivelig beskyttelse av svindelsentre. Ukrainsk politi har ikke erkjent å ha utferdiget mistankerett mot Kravchenko.
-
Ukrainsk gjenreisningsdepartement granskes – direktør mistenkt for bestikkelse
Tidligere i dag gjennomførte politiet etterforskningsskritt ved Ukrainas departement for gjenreisning, infrastruktur og transport. Saken gjelder direktøren for avdelingen for gjenreisningspolitikk, Viktor Steblinenko, og mistanke om å ha tatt imot utilbørlig fordel for å oppheve sanksjoner mot foretak mens han var i en tidligere stilling. Departementet opplyser at forholdet er knyttet til hans forrige jobb, og har suspendert ham fra tjeneste.
-
EU forlenget sanksjoner mot Russland i tre år – Usmanov og Fridman fjernet fra listen
EU-ambassadører ble 22. september 2026 enige om å forlenge de individuelle sanksjonene knyttet til Ukrainas territoriale integritet med 36 måneder, til 22. september 2029. Som del av kompromisset ble de russiske oligarkene Alisher Usmanov og Mikhail Fridman tatt ut av listen. Latvia, som var den siste motstanderen, avsto fra å stemme i stedet for å nedlegge veto, og varslet egne nasjonale sanksjoner mot de to. Ukrainas utenriksminister Andrij Sybiha kalte beslutningen «skammelig og urettferdig».
-
Ukrainsk utenriksminister kritiserer Ungarns statsminister for avvisning av «Karpatene-åtte»
Украинas utenriksminister Andrij Sybiha gikk mandag ut på X og kritiserte Ungarns statsminister Péter Magyar for å avvise Ukrainas «Karpatene-åtte»-initiativ og for å stanse planene om oljelagre for ukrainsk bruk på ungarsk jord. Sybiha omtalte uttalelsene som «grunnløst konfronterende» og trakk en linje til Viktor Orbáns politikk. Magyar og Ungarns utenriksminister Anita Orbán svarte på X og avviste karakteristikken.
-
Укrainsk droneangrep stanser Moskvas oljeraffineri
I natt til 20. september gjennomførte ukrainske styrker et stort drone- og missilangrep mot Moskva og Moskva-regionen. Gazpromneft-Moskva-raffineriet i Kapot в районе Капотня ble truffet, begge de primære råoljedestillasjonsenhetene tok fyr, og raffineriet stanset all oljebehandling. Ukraines generalstab melder at kumulative ukrainske angrep har satt over 45 % av Russlands prosjekterte raffinerikapasitet ut av drift.
-
EU-kritikere av Usmanov- og Fridman-sanksjoner stoppet foreløpig av Coreper
EUs komité av faste representanter (Coreper) klarte ikke 21. september 2026 å forlenge EUs individuelle sanksjoner mot Russland for brudd på Ukrainas territorielle integritet, ettersom Slovakia og Frankrike krevde at oligarkene Aliser Usmanov og Mikhail Fridman ble fjernet fra listen. Et kompromissforslag fra det irske EU-formannskapet om å fjerne de to oligarkene mot 36 måneders forlengelse ble blokkert av Latvia, og ambassadørene ble innkalt til nytt møte 22. september før fristen ved midnatt.
-
Tidligere riksadvokat Kravchenko forlot Ukraina – ikke kommet tilbake
Tidligere riksadvokat Ruslan Kravchenko forlot Ukraina 13.–14. september på et fem dager langt tjenestereise han selv hadde godkjent. Etter at oppdraget formelt utløp 18 september, har han verken returnert til arbeidet i riksadvokatens kontor eller krysset grensen tilbake til Ukraina. I mellomtiden signerte han mistankemeldinger mot lederen av NABU og en person nær lederen av SAPO, noe som førte til at president Zelensky suspenderte ham 14. september og at Verkhovna Rada støttet avskjedigelsen 15. september. 21 september undertegnet fungerende riksadvokat Anton Kovalsky en avskjed fra påtalemyndigheten basert på Kravchenkos egen avskjedssøknad.
-
Polsk forsvarsminister: Ukrainas luftforsvar er avgjørende for Polens sikkerhet
Polsk forsvarsminister Władysław Kosiniak-Kamysz sa i Sejm 18. september at Polens sikkerhet avhenger av Ukrainas evne til å skyte ned russiske droner. Samme dag var statsminister Donald Tusk i Ukraina for å delta på toppmøtet i Karpatisk integrasjonsinitiativ, der han understreket at «Ukraina er ikke alene». Samtidig kunngjorde Polen en ny støttepakke på 50 millioner euro med Patriot-raketter til Ukraina.
-
Verkhovna Rada uten plenumssamlinger i 26 dager – uenighet om parlamentet er i pause
Verkhovna Rada, Ukrainas parlament, holder ingen plenumssamlinger mellom 17. september og 13. oktober – en periode på 26 dager. Opplysningen ble formidlet av folkevalgt Yaroslav Zheleznyak fra Holos. Parlamentets pressetjeneste avviser fremstillingen og sier at parlamentet fortsetter å jobbe uten avbrudd gjennom komitéer, arbeidsgrupper, høringer og fraksjoner. Zheleznyak advarer om at pausen faller sammen med fristen for flere lover knyttet til Ukrainas internasjonale forpliktelser.
-
Trump signerer Graham-loven: innfører 100 % toll mot kjøpere av russisk olje og gass
USAs president Donald Trump undertegnet 18. september 2026 loven kjent som «Lindsey O. Graham Sanctioning Russia and Iran Act of 2026» (HR 5334). Loven gir presidenten fullmakt til å innføre toll på opptil 100 % på import fra land som er blant de fem største kjøperne av russisk råolje og naturgass, og utvider sanksjonene mot Russlands militære ledelse, finans- og energisektor, utenlandske leverandører og «skyggeflåten». Kina, India og Tyrkia er pekt ut som de mest sannsynlige målene for tollen.
-
Verkhovna Rada avlyste plutselig plenumssesjon 18. september
Ukrainas parlament, Verkhovna Rada, avlyste sin plenumssesjon og den ukentlige spørretimen til regjeringen 18. september. Flere parlamentsmedlemmer og ministre skal ha fått vite om avlysningen først da de kom til parlamentet, og opposisjonsrepresentanter kritiserte den manglende informasjonen på det sterkeste. Ifølge Radas pressetjeneste ble spørretimen utsatt til 12. oktober etter et møte i forliksrådet samme morgen.