Emne: Politikk
-
Starlink-antenner nær Sofia påtent – bakken var knutepunkt for ukrainsk militær kommunikasjon
To maskerte menn tente på 11 av 17 Starlink-antenner ved et hemmelig anlegg nær Sofia i Bulgaria. Bakkestasjonen forsynte også ukrainske militære brukere, blant annet til droneoperasjoner og kommunikasjon i krigen i Ukraina. En bulgarsk opposisjonspolitiker offentliggjorde saken, og statsministeren bekreftet den på en parlamentshøring 14. oktober.
-
Avsatt ukrainsk hærsjef i BBC-intervju: – Kan ikke si om Ukraina vinner eller taper
Den tidligere øverstkommanderende for Ukrainas væpnede styrker, Oleksandr Syrskyj, har gitt sitt første store intervju siden han ble avskjediget i juli. I et BBC-intervju forsvarte han Kursk-operasjonen, redegjorde for sine uenigheter med daværende forsvarsminister Mykhajlo Fedorov om våpeninnkjøp, og sa det foreløpig er umulig å si om Ukraina vinner eller taper krigen.
-
Kellogg til Bloomberg: Ukraina må få slå mål i Russland
Donald Trumps tidligere spesialutsending for Ukraina, Keith Kellogg, sa under Warszawas sikkerhetsforum at Ukraina bør stå fritt til å angripe mål på russisk territorium. Uttalelsen går imot Tramps egen oppfordring helgen før om at Kyiv må stanse luftangrep mot russiske oljeraffinerier.
-
Ukrainsk parlament innkaller Kyiv-ordfører Klitsjko til høring om vinterberedskap
Verkhovna Rada vedtok 13. oktober å innkalle Kyiv-ordfører Vitalij Klitsjko til rapport om hovedstadens beredskap før vinteren. 151 representanter stemte for forslaget, som var fremmet av Maryana Bezuhla fra «Tjeneren av folket». Klitsjko avviste anklagene om dårlig vinterforberedelse som grunnløse og hevdet at sentrale ressurser driver kampanje mot ham for å fjerne ham fra vervet.
-
Polsk president anklager statsminister Tusk for å overdrive trusselen fra Russland
Polens president Karol Nawrocki sa i et intervju med avisen Rzeczpospolita at trusselnivået fra Russland ikke har endret seg vesentlig de siste seks månedene, og anklaget statsminister Donald Tusk for å bruke Russland-trusselen for egen politisk vinning. Tusk svarte på X og takket Nawrocki for «ærligheten», noe som utløste en offentlig konfrontasjon mellom de to lederne.
-
Kreml støtter Trumps krav om ny ukrainsk leder – Zelensky knytter valg til 60 dagers våpenhvile
Kremls talsperson Dmitrij Peskov sluttet seg til USAs president Donald Trumps uttalelse om at Ukraina bør få en ny president, og begrunnet det med at Volodymyr Zelensky ikke viser politisk vilje til å ta vanskelige avgjørelser for å avslutte krigen. Zelensky svarte at Ukraina vil holde valg dersom Russland går med på en 60 dagers våpenhvile, og at ukrainerne selv skal velge sin president. EUs utenrikspolitiske sjef Kaja Kallas sa før EUs utenriksrådsmøte i Luxembourg at valg ikke kan gjennomføres mens krigen pågår, og at presset først og fremst må rettes mot Russland.
-
Ukraina i likviditetskrise – finansministeren ber Stortinget stemme over reformlover
Finansminister Serhij Martsjenko fortalte Verkhovna Rada 12. oktober at Ukrainas statsbudsjett har et underskudd på rundt 50 milliarder hryvnia i planlagte inntekter etter ni måneder, og at 39 milliarder hryvnia i utbetalinger er utsatt til årsskiftet. Han la skylden på 29,5 milliarder dollar i uteblitt partnerstøtte knyttet til forsinkede reformer, men forsikret at militærlønn og sosiale programmer finansieres i tide. I mellomtiden starter Stortinget en plenumssperiode med lovforslag som kreves for å låse opp IMF-, EU- og Verdensbanken-midler.
-
Ukrainsk lov om minoritetsutdanning vedtatt – bane vei for nye EU-klynger
Det ukrainske parlamentet vedtok mandag 12. oktober lov Nr. 16119 om utdanning på språkene til nasjonale minoriteter og urfolk. Loven, som Ungarn krevde for å fjerne sin blokkering, ble umiddelbart undertegnet av president Volodymyr Zelensky. Dermed kan EU-kommisjonen åpne forhandlingsklynge 2 «Indre marked» og klynge 3 «Konkurranseevne og inkluderende vekst» for Ukraina under en mellomstatlig konferanse 13. oktober i Luxembourg.
-
Ukrainsk etterforskningssjef avviste spørsmål om brorens eiendommer – journalister ble hindret
Sjefen for Ukraines statlige etterforskningsbyrå (DBR), Oleksiy Sukhachov, møtte 8. oktober journalister fra Slidstvo.Info på et treningsområde i Kyiv for første gang etter en granskning av 143 eiendommer som broren Oleksandr skal ha anskaffet i Kharkiv til langt under markedspris. Sukhachov avviste opplysningene og henviste journalistene til broren, og ukjente menn i svart forhindret filming av journalist Oleh Kotiuzhansky.
-
Kijiv-anklager saksøker bystyret for manglende mobile tilfluktsrom
Kijiv byanklager har gått til søksmål mot Kijiv byadministrasjon (KMDA) og Kijiv byråd for påstått passivitet når det gjelder å sette opp mobile tilfluktsrom på offentlige steder i hovedstaden. Anklageren ber retten erklære passiviteten ulovlig og pålegge lokale myndigheter å installere tilfluktsrom ved blant annet kollektivholdeplasser, parker og torg. Saken er nå tatt under behandling.
-
МAGA-aktivister anklager Zelensky for å undergrave Trump før mellomvalget
Konservative kommentatorer i USA hevder at Ukrainas angrep på russiske oljeraffinerier bevisst saboterer president Donald Trump før mellomvalget 3. november. Anklagene, som fremmes av alt fra TV-verter til senatorer, settes i sammenheng med stigende drivstoffpriser og en forespeilet russisk dieselleveranse.
-
Zelenskyj og Starmer enige om bilateralt møte etter telefon–kontakt om sanksjoner og energivåpenhvile
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og Storbritannias statsminister Keir Starmer ble under en telefonsamtale enige om å møtes ansikt til ansikt de kommende dagene. Samtalen dekket nye britiske sanksjoner mot Russland, leveranser av luftvern til Ukraina og kravet om en umiddelbar energivåpenhvile – alt bakteppet for en fersk amerikansk–russisk avtale om russisk dieseleksport og åpen kritikk av Zelenskyj fra USAs president Donald Trump.
-
Trump krever ny president i Ukraina etter omstridt dieselavtale med Russland
USAs president Donald Trump krevde 10. oktober at Ukraina får en ny president som kan inngå en avtale for å avslutte krigen med Russland, og anklaget Volodymyr Zelenskyj for å ha avslått flere muligheter til å avslutte den. Uttalelsen kom dagen etter at Trump kunngjorde en omstridt avtale med Vladimir Putin om russiske dieselleveranser til USA, der amerikanske sanksjoner ble lettet. Zelenskyj fordømte avtalen som en «bursdagsgave til Putin», og russiske angrep drepte minst 20 personer i Zaporizjzja samme dag. Ukrainas utenriksminister Andrij Sybiha svarte at Zelenskyj har folkets støtte, mens EUs utenrikssjef Kaja Kallas varslet nye sanksjoner mot Moskva.
-
Zelensky kritiserer Kyivs bymyndigheter for nesten fullstendig å ha mislyktes med beredskapsplanen
President Volodymyr Zelensky sa etter et møte 9. oktober at Kyivs bymyndigheter «nesten fullstendig» har mislyktes med å gjennomføre de nødvendige tiltakene i den nasjonale beredskapsplanen. Han kalte forsinkelsene helt uakseptable, la personlig ansvar på Infrastrukturdepartementet og de regionale forvaltningene, og sa at egne oppgaver nå er satt for Kyiv. Bakgrunnen er vedvarende russiske angrep på energisektoren og strømrasjonering i hovedstaden for tredje dag på rad.
-
Tysklands tidligere statsminister Schröder feiret Putins 74-årsdag i Moskva
Vladimir Putin fylte 74 år onsdag 7. oktober og markerte dagen hjemme med sin mangeårige tyske venn, tidligere statsminister Gerhard Schröder. Bildene fra Kreml utløste kraftig kritikk fra Tysklands regjering, opposisjonen og EU-toppolitikere, samtidig som Schröder forsvareres ble møtt med fordømmelse innad i SPD.
-
Tidligere visestabssjef i presidentkontoret løslatt mot 20 millioner grivnia i kausjon
Den fulle kausjonen på 20 millioner grivnia er betalt for Iryna Mudra, tidligere visestabssjef i Ukrainas presidentkontor og mistenkt i den såkalte «Forest Gump»-saken om hvitvasking av 150 millioner grivnia. Høyesterett for antikorrupsjon (ВАКС) bekreftet innbetalingen, og Mudra ble løslatt fra varetekt. Forsvarets forsøk på å redusere kausjonen til 12,5 millioner grivnia ble avvist av domstolen.
-
Ungarn løfter veto mot Ukrainas EU-forhandlinger – åpner for nye klynger
Onsdag 7. oktober gikk Ungarn med på å videreføre Ukrainas EU-innlemmelsessamtaler ved å godkjenne åpningen av forhandlingsklyngene 2 («Indre marked») og 3 («Konkurranseevne og inkluderende vekst»). EUs råds arbeidsgruppe for utvidelse (COELA) vedtok screeningresultatene, og Coreper-ambassadørene ble enige om å sende brev til Ukraina og Moldova med anmodning om deres forhandlingsposisjoner. En mulig mellomstatlig konferanse 13. oktober kan formelt åpne klyngene.
-
Ukrainas øverstkommanderende Drapatyj har utarbeidet en «krigsplan» for RNBO
Ukrainas øverstkommanderende Mykhajlo Drapatyj har utarbeidet en såkalt «krigsplan» og sendt den til behandling i Det nasjonale sikkerhets- og forsvarsrådet (RNBO). Ifølge Ukrainska Pravda, som siterer to høytstående kilder, er dette trolig den første «krigsplanen» av sitt slag for Ukraina. Samtidig har Drapatyj sendt flere titalls oberster og generaler over i reserven i en større ledelsesomstokking.
-
Russlands olje- og gassinntekter faller 17 % til tross for høye Urals-priser
Russlands skatteinntekter fra olje og gass falt 17 % i de første ni månedene av 2026, til 5,47 billioner rubler (64,43 milliarder dollar), mot 6,61 billioner rubler året før. Fallet kommer til tross for at Urals-prisen har mer enn doblet seg siden før krigen, og skyldes synkende produksjon, eksportbegrensninger og ukrainske droneangrep på raffinerier.
-
EU avslo Ukraina-forespørsel om tidligere utbetaling av 2027-støtte
EU har avvist Ukrainas forespørsel om å få utbetalt deler av den planlagte finansiell støtten for 2027 allerede i år. Brussel ber Kyiv gjennomføre lovet reformer for å låse opp rundt 34 milliarder euro som fortsatt er tilgjengelig i 2026, blant annet knyttet til skattetiltak og regler for politisk eksponerte personer.