Emne: Sanksjoner
-
SBU pågrep to i Odessa for å ha hjulpet Russland med å selge stjålet ukrainsk korn
Ukrainas sikkerhetstjeneste (SBU) har pågrepet to ledende ansatte i et Odessa-basert sertifiseringsselskap for landbruksvarer. De er mistenkt for å ha hjulpet Russland med å legalisere nesten 8 000 tonn ukrainsk hvete stjålet fra okkuperte Mariupol, til en verdi av over 60 millioner hrivnia. Begge er varetektsfengslet og risikerer opp til 12 års fengsel.
-
Putin foreslo Trump–Xi-møte uten Zelensky om Ukraina-krigen
The Wall Street Journal rapporterer at Vladimir Putin under en telefonsamtale med Donald Trump 9. oktober foreslo et treveis-toppmøte med Kinas leder Xi Jinping for å diskutere en avslutning av krigen i Ukraina på Russlands vilkår. Ifølge avisen er Ukrainas president Volodymyr Zelensky ikke planlagt deltaker. Kreml har bekreftet at samtaler om møtet pågår, men sier det ikke finnes noen konkret dagsorden ennå. Trump har ikke bekreftet deltakelse, men holder døren åpen, opplyser amerikanske tjenestemenn.
-
Dronangrep i Nova Vodolaha drepde siviler, blant dem barn
Russiske styrker angrep sentralparken i Nova Vodolaha i Kharkiv-oblatet 19. oktober rundt klokken 16:30. Angrepet drepte siviler, blant dem en ettårig jente og en 11 år gammel jente, og skadde 15 personer. Opptakene varierer, men omfanget av skadene og offerene er ikke tvilstilt.
-
Zelenskyj: USA har gjenopptatt deling av etterretning med Ukraina
I et intervju på NBCs «Meet the Press» søndag 18. oktober kunngjorde Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj at USA har gjenopptatt delingen av etterretning med Ukraina etter at den var blokkert i en periode. Ifølge Zelenskyj varte stansen tre dager og falt sammen med russiske ballistiske angrep 12. og 14. oktober, blant annet mot tre varmekraftverk i Kyiv. Han advarte samtidig om at amerikansk støtte til Russland ville være «en historisk feil og en stor tragedie», og håpet på nye forhandlinger med Washington i løpet av uken.
-
Massiv droneangrep mot St. Petersburg og Leningrad oblast
Natten til 18. oktober gjennomførte ukrainske droner et stort angrep mot St. Petersburg og Leningrad oblast. Ifølge russiske myndigheter og det ukrainske forsvarsselskapet Fire Point ble blant annet petroleumsanlegget Petersburg Oil Terminal, drivstoffbasen Ruchyi, et datasenter for VK (VKontakte) og en kabelbro truffet. Det oppsto branner og strømbrudd, én person ble drept og fem skadd i byen, og Pulkovo-flyplassen stanset flytrafikken.
-
Ukrainske droner mistet Starlink-tilkobling – Zelensky kaller det en «planlagt spesialoperasjon»
Ukrainske militære enheter opplevde 14. oktober et bortfall i Starlink-tilkoblingen, samtidig med forsinkede varsler om russiske ballistiske missiler. Hendelsen skjedde i kjølvannet av USAs president Donald Trumps trusler om å stanse etterretningsdeling med Ukraina etter ukrainske angrep på russiske oljeraffinerier. President Zelensky sa 17. oktober i Brussel at forbindelsen fortsatt ikke var gjenopprettet til tidligere nivå, og karakteriserte forstyrrelsen som en «planlagt spesialoperasjon». Både Trump og SpaceX-eier Elon Musk avviser å ha stanset den militære satellittkommunikasjonen.
-
Hull i gjerde oppdaget ved Leipzig/Halle-flyplassen – politiet etterforsker
Kvelden 17. oktober ble det oppdaget et hull i perimetergjerdet ved Leipzig/Halle-flyplassen i Tyskland. Politiet i Leipzig opplyser at gjerdet etter alt å dømme ble brutt av et kjøretøy, men verken personer, gjenstander eller bil ble funnet under søk. Nordre rullebane ble midlertidig stengt, mens søndre rullebane fortsatte driften.
-
Trump suspenderer Russland-sanksjoner etter «Graham-loven» og innrer en e-en e-en e-avtalen av gravid diesels avtale med Moskva
USAs president Donald Trump undertegnet 16. oktober en e e e e e e-ordre som suspenderer sanksjoner og toll under den såkalte «Graham-loven» mot Russland, bare dager før de skulle tre i kraft. Beslutningen, som falt etter en telefonavtale med Vladimir Putin 9. oktober om leveranser av hundretusenvis av tonn russisk diesel til det amerikanske markedet, har skapt en skarp konflikt med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og trukket sjampig krenitt innenlands motstand i Kongressen. Samtidig begrenset SpaceX Starshield-tjenesten som brukes av ukrainske styrker, noe Zelenskyj sier har svekket Ukrainas evne til å plaffe ned droner.
-
Trump utsetter sanksjonene mot Russland fra «Graham-loven»
USAs president Donald Trump undertegnet 16. oktober 2026 et presidentdirektiv som suspenderer sanksjonene, restriksjonene og tollsatsene mot Russland som var vedtatt gjennom «Graham-loven» (Lindsey O. Graham Sanctioning Russia and Iran Act of 2026). Ved hjelp av en fritaksbestemmelse i loven ble det sertifisert til Kongressen at dette er i USAs nasjonale interesse. Tidligere innførte sanksjoner mot Russland består, men de nye tiltakene skulle etter planen tre i kraft 18. oktober.
-
EU-toppmøte i alarm over Trumps kurs mot Moskva
Europeiske ledere forbereder seg på at USAs president Donald Trump kan komme til å stille seg på Moskvas side, etter en uke der han har satt til side energisanksjoner mot Russland, presset Kyiv til å stanse angrepene på russiske oljeraffinerier og trukket legitimiteten til Volodymyr Zelenskyy i tvil. På E-toppmøtet i Brussel denne uken uttrykte Danmarks statsminister Mette Frederiksen at «det vestlige alliansen nå befinner seg i en svakere posisjon enn for noen dager siden». Zelenskyy sier han føler seg forrådt, mens Trump og Putin ventes å møtes på APEC-toppmøtet i Kina neste måned – uten Zelenskyy eller europeiske ledere til stede.
-
Trump i Newsmax-intervju: Zelensky er «ikke den rette å forhandle med»
I et intervju med Newsmax publisert 15. oktober sier USAs president Donald Trump at han «ikke er en stor fan» av Ukrainas president Volodymyr Zelensky, at Zelensky er «ikke den vi bør forhandle med», og at det er vanskeligere å snakke med ham enn med Vladimir Putin. Trump kaller ukrainske angrep på russiske oljeraffinerier for «en skam», krever at Ukraina holder valg, og sier at enhver avtale vil bli inngått «ikke med» Zelensky. Zelensky svarer fra Brussel at det er lettere for ham å forhandle med Trump enn med Putin, og at Ukraina er klar til å holde valg dersom Russland godtar en 60 dagers full våpenhvile.
-
Ukrainas utenriksminister bekrefter nye støttepakker fra minst fem land
Ukrainas utenriksminister Andrij Sybiha opplyser at Ukraina har fått bekreftet nye støttepakser fra minst fem land, ifølge et intervju med Ukrinform. Pakkene skal dekke energi, humanitær hjelp og forsvar. Samtidig kunngjorde Storbritannia 17 millioner pund til reparasjoner ved Tsjernobyl-anlegget, statsminister Serhij Koretsky møtte Tysklands forbundskansler Friedrich Merz, og president Volodymyr Zelenskyj startet et besøk i Brussel.
-
Russland sier massiv angrepskampanje mot ukrainsk energi er startet
Sjefen for Russlands generalstab Valerij Gerasimov rapporterte 16. oktober til Vladimir Putin at den russiske hæren har innledet en planlagt kampanje med massive angrep på ukrainske energianlegg. Ifølge president Volodymyr Zelensky ble mer enn 15 viktige produksjons- og overføringsanlegg truffet, og over 320 droner og missiler ble brukt mellom 16. og 17. oktober. Strømbrudd og strømrasjonering ble innført i minst ti oblast.
-
USA forlenger Lukoil-unntak fram til april 2027
USAs finansdepartement har forlenget de generelle lisensene som tillater visse aktiviteter knyttet til det sanksjonerte russiske oljeselskapet Lukoil fram til 24. april 2027. Ordningen lar Lukoil-merkede bensinstasjoner utenfor Russland og utpekte bulgarske Lukoil-selskaper fortsette driften, mens selve sanksjonene mot selskapet består. Beslutningen kommer om lag en uke etter at president Donald Trump kunngjorde en avtale om russiske dieselleveranser til USA og verdensmarkedet.
-
Zelensky i Bruxelles: USA–Russland-avtale om diesel møtt som «klaps i ansiktet»
På EUs toppmøte i Brussel 16. oktober 2026 tok Ukrainas president Volodymyr Zelensky til orde mot Donald Trumps avtale med Vladimir Putin om leveranser av russisk drivstoff. Tsjekkias statsminister Andrej Babiš kalte avtalen et «klaps i ansiktet» på Europa og motsatte seg at 100 milliarder euro i støtte til Ukraina innlemmes i EUs langtidsbudsjett. Zelensky sa at Russland «tester styrken» til europeiske og NATO-land, og at Ukrava ikke var varslet om avtalene.
-
USA vurderer å lette sanksjoner mot «spøkelsesflåten» for å senke fraktratene
Trump-administrasjonen vurderer å lette amerikanske sanksjoner mot skip i den såkalte «spøkelsesflåten», som tidligere fraktet olje fra Russland, Iran og Venezuela. Ifølge energiminister Chris Wright er målet å dempe rekordhøye globale fraktrater og øke oljeeksporten fra Persiabukta. Kun olje som ikke er underlagt sanksjoner skal kunne transporteres, og hvert skip skal kreve egen lisens fra det amerikanske finansdepartementet. Analytikere og rederinæringen er skeptiske til om tiltaket faktisk vil senke ratene.
-
Zelensky opphever USAs midlertidige moratorium: gjenopptar angrep på russiske oljeraffinerier
I et intervju med Financial Times sa Ukrainas president Volodymyr Zelensky at Ukraina gjenopptar angrepene på russiske oljeraffinerier. Ukraina hadde stanset angrep på russisk energiinfrastruktur i tre døgn etter forespørsel fra USA, men Zelensky opplyser at Russland fortsatte å angripe ukrainsk energiinfrastruktur i pausen, at USA ikke varslet om russiske ballistiske missilangrep, og at det ble innført restriksjoner på Starlink- og Starshield-tjenester. Ifølge The Washington Post truet amerikanske etterretningsfolk det ukrainske ambassaden i Washington 12. oktober med å stanse etterretningsdeling dersom Ukraina gjennomførte nye angrep.
-
Trump-avtale med Putin åpner for import av russisk diesel til USA
9. oktober kunngjorde Donald Trump under en telefonsamtale med Vladimir Putin at Russland umiddelbart skal levere 300.000 tonn diesel til amerikanske og verdensmarkedene. Samme dag utstedte det amerikanske finansdepartementets OFAC en generell lisens (nr. 135) som tillater bestemte transaksjoner med russisk diesel frem til 7. april 2027. Avtalen møter kritikk fra begge partier og fra flere senatorer, og et representanthus-medlem har varslet et lovforslag for å blokkere alle kjøp av russisk olje.
-
USA foreslo å flytte frosne russiske midler til amerikansk kontroll – europeerne sa nei
Ifølge Financial Times foreslo USAs sendemenn Steve Witkoff og Jared Kushner på et møte i Miami å delvis frigjøre rundt 260 milliarder euro i frosne russiske statsobligasjoner og overføre dem til en finansiell struktur under Trumps kontroll, for å gjenopplive fredsforhandlingene. Europeiske delegater avviste forslaget og sa de er imot å gi fra seg kontrollen over aktivaene eller returnere noe av dem til Moskva. Tysklands forbundskansler Friedrich Merz gjentok avvisningen offentlig før et EU-toppmøte i Brussel.
-
Ukraina stengte sju ulovlige våpenkanaler i en enkelt operasjon
Ukrainas sikkerhetstjeneste (SBU), sammen med Statens etterforskningsbyrå (DBR) og Nasjonalpolitiet, stengte sju kanaler for ulovlig salg av våpen og ammunisjon i flere regioner i Ukraina. Blant de pågrepne var en artillerioffiser som forsøkte å smugle 390 kilo eksplosiver ut av frontlinjen, en soldat som solgte russiske AK-12- og AK-74-rifler, og en gruppe i Kyiv som skal ha handlet på oppdrag fra en sanksjonert våpenhandler fra Øst-Europa.