Emne: Sanksjoner
-
Latvisk statsminister ber EU-borgere droppe «ett øl i året» for å hjelpe Ukraina gjennom vinteren
Latvias statsminister Andris Kulbergs oppfordret EU-lederne til å øke den økonomiske støtten til Ukraina før et toppmøte i Brussel 15. oktober. Han sa at hver av EUs rundt 450 millioner innbyggere bare trenger å bidra med det ett øl koster i året for å hjelpe Ukraina gjennom vinteren, og krevde samtidig strammere sanksjoner mot Russland og stans i leveransene av vestlige komponenter til russiske missiler.
-
Russland sendte 580 droner og to Kh-59-missiler mot Ukraina – 536 droner skutt ned
Natten til 15. oktober gjennomførte Russland et massivt drone- og missilangrep mot Ukraina, med to Kh-59-missiler fra Svartehavet og 580 angrepsdroner av typene Shahed og Gerbera. Ukrainsk luftvern nøytraliserte 536 av dronene, men tre ble drept i Kropyvnytskyj og tre i Dnipropetrovsk oblast. President Zelensky sa at angrepet var en bevisst eskalering etter sanksjonslettelser og begrensninger i Starlink-terminalenes hastighet.
-
Storbritannia lover å framskynde leveranser av LMM-missiler til Ukraina under Zelenskyj-besøk
Under president Volodymyr Zelenskyjs besøk i London 14. oktober kunngjorde den britiske regjeringen at den vil framskynde leveransen av lette flerbruksmissiler (LMM) til Ukraina for å motvirke reaktive droner. Innenfor en ny luftvernpakke på 45 millioner pund skal missiler for 10 millioner pund leveres raskere for å møte Ukrainas mest prekære behov før vinteren. Statsminister Andy Burnham har også bedt ministrene om å forberede nye sanksjons-, militær- og finansieringspakker til Ukraina, og Storbritannia innfører et forbud mot maritime tjenester for eksport av russisk LNG.
-
Russlands kombinerte angrep mot Ukraina: 39 ballistiske missiler og 128 droner, 600 000 strømløse
Natten til 14. oktober 2025 gjennomførte Russland et massivt kombinert angrep mot Ukraina med 39 ballistiske missiler og 128 angrepsdroner. Hovedmålene var energi- og kritisk infrastruktur i Kyiv, Kyiv oblast og Kharkiv. Minst 600 000 mennesker mistet strømmen, tre ble drept og over 20 skadd i Kyiv etter at TEC-4 og en boligblokk i Desnianskyi-distriktet ble truffet. Angrepet skjedde dager etter at USAs president Donald Trump kunngjorde en «energivåpenhvile».
-
Bulgarias presidentvalg: Yotova favoritt mot pro-ukrainsk Gyurov
Bulgaria holder presidentvalg med første runde 25. oktober. Fungerende president Iliana Yotova, tidligere viserepresentant for statsminister Rumen Radev, stiller sammen med Kiril Vilchev. Hennes hovedutfordrer er tidligere pro-ukrainske statsminister Andrey Gyurov, som stiller med Georgi Kandev. Målinger viser Yotova på 44–47 prosent og Gyurov på 24–26 prosent, og en Yotova-seier regnes som det mest sannsynlige utfallet.
-
Droner angrep to handelsskip utenfor Bulgaria – ett sank, 11 savnet
Natten til 13. oktober ble to lasteskip angrepet av droner i Svartehavet utenfor Bulgarias kyst. Det maltesiskflaggede CHELSEA 3 ble truffet av tre droner og evakuert, mens et annet skip sank omtrent 17 nautiske mil øst for Krapets. Bulgarias statsminister Rumen Radev sa han vil innkalle Russlands ambassadør og ba EU og NATO om hjelp til å etterforske angrepene. Ukrainas president Volodymyr Zelensky og utenriksminister Andrij Sybiha la skylden på Russland, mens EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen fordømte angrepene.
-
USA og Europa jobber med en firedelt fredsplan for Ukraina, mens Trump inngår egen dieselavtale med Putin
9. oktober møttes USAs spesialutsendinger Steve Witkoff og Jared Kushner i Florida med en ukrainsk delegasjon og representanter for Storbritannia, Frankrike, Tyskland, EU og NATO. Under det seks timer lange møtet ba USA Ukraina om å stanse angrepene på russiske oljeraffinerier, og Trump kunngjorde samme dag en egen avtale med Putin om leveranser av russisk diesel. Ifølge The Washington Post jobber USA og europeiske land med en felles fredsplan med fire komponenter: gjenoppbyggingsfinansiering med Verdensbanken og BlackRock, NATO artikkel 5-lignende sikkerhetsgarantier, økonomisk og energimessig integrasjon med en mulig russisk–europeisk rørledning, og våpenhvile langs nåværende frontlinje. Kremls standpunkt, ifølge Reuters' kilder, er at Putin først vil gjenoppta forhandlinger dersom Russland får de gjenværende om lag 11 prosentene av Donbas som fortsatt er under ukrainsk kontroll.
-
Finland ber EU om fullt stopp for turistvisum til russere
Finlands utenriksminister Elina Valtonen har i et brev til EU-kommisjonen bedt alle medlemsland slutte å utstede turistvisum til russere så lenge Russland fører krig mot Ukraina. Estland har allerede sluttet seg til oppfordringen. Forslaget inneholder fem konkrete tiltak, blant annet forbud mot visum til Putins innerste krets og til russiske idrettsutøvere med tette bånd til staten.
-
Kellogg til Bloomberg: Ukraina må få slå mål i Russland
Donald Trumps tidligere spesialutsending for Ukraina, Keith Kellogg, sa under Warszawas sikkerhetsforum at Ukraina bør stå fritt til å angripe mål på russisk territorium. Uttalelsen går imot Tramps egen oppfordring helgen før om at Kyiv må stanse luftangrep mot russiske oljeraffinerier.
-
EU-kilde: EU har betalt Russland rundt 209 milliarder dollar for fossilt brensel – Trump hevdet 250 milliarder
En EU-kilde har overfor Europejska Pravda oppgitt at EU-land fra mars 2022 til juli 2026 betalte Russland rundt 197 milliarder euro, cirka 209 milliarder dollar, for fossilt brensel. Tallet motsier USAs president Donald Trump, som i et innlegg på sosiale medier hevdet at EU hadde betalt 250 milliarder dollar for russisk energi. Saken faller sammen med Trumps kunngjøring 9. oktober om at han ble enig med Vladimir Putin om å la Russland eksportere diesel til amerikanske og internasjonale markeder – en beslutning Ukrainas president Volodymyr Zelensky har kalt «urettferdig og uærlig».
-
Zelensky ved Warszawariket forum: Trump kunngjorde «energivåpenhvile» uten forvarsel – Russland fortsatte å angripe ukrainsk energi
USAs president Donald Trump kunngjorde 11. oktober en «energivåpenhvile» mellom Russland og Ukraina, men Kreml bekreftet ingen avtale, og kort tid etter angrep russiske styrker ukrainsk energiinfrastruktur, blant annet TEC-5 i Kharkiv. På Warszawarikets forum mandag 12. oktober sa Ukrainas president Volodymyr Zelensky at kunngjøringen var ny for ham, at Ukraina er klar på en gjensidig våpenhvile, og at for Ukraina er det avgjørende å stanse russiske angrep på kraftstasjoner og strømnett – ikke bare oljeraffinerier. Bakgrunnen er Trumps avtale med Putin om leveranser av 300 000 til 3 millioner tonn russisk diesel til det amerikanske og globale markedet, en ordning Zelensky kalte «åpenbar svakhet».
-
Sikorski ber NATO forberede seg på russiske hybride angrep
Polens utenriksminister Radosław Sikorski advarte i et intervju med Financial Times om at NATO må forberede en avgjørende respons dersom russiske hybride operasjoner fører til dødsfall i Europa. Han foreslo konkrete tiltak som å stenge russiske konsulater, begrense russiske diplomaters bevegelsesfrihet, innføre biometriske pass for alle russere som reiser inn i EU, og kutte i turistvisum til russiske borgere. Samtidig advarte flere europeiske ledere og etterretningssjefer på Warszawa Security Forum om økende russisk hybridaktivitet rettet mot europeiske land.
-
Ukrainsk etterretning la ut 3D-modell av russisk Kinzhal-rakett – peker på 58 selskaper i produksjonskjeden
Ukrainas hovedetterretningsdirektorat (HUR) i forsvarsdepartementet har publisert en interaktiv 3D-modell og detaljert informasjon om komponentene og produksjonskjeden til den russiske aeroballistiske missilen Kh-47M2 «Kinzhal» på War&Sanctions-portalen. HUR opplyser at 58 russiske selskaper er involvert, og at 22 av dem ikke er under sanksjoner fra noe land i sanksjonskoalisjonen.
-
Trump inngikk avtale med Putin om russisk diesel og krevde at Ukraina skifter president
9. oktober kunngjorde USAs president Donald Trump etter en telefonsamtale med Russlands president Vladimir Putin en avtale om levering av 300 000–3 millioner tonn russisk diesel til amerikanske og globale markeder. Kreml opphevet samme dag eksportforbudet innført i juli 2026, og USAs finansdepartement utstedte en generell lisens som tillater transaksjoner med russisk diesel frem til 7. april 2027. Trump oppfordret offentlig Ukraina til å velge en ny leder og anklaget Volodymyr Zelenskyj for å forlenge krigen – Elon Musk støttet ham. Zelenskyj kalte beslutningen «svak» og en «gave til Putin». Forhandlinger mellom USA, Ukraina, europeiske land og NATO i Miami ble avbrutt. Kongressmedlem Brian Fitzpatrick kunngjorde et lovforslag for å blokkere russisk olje, og europeiske ledere fordømte avtalen.
-
Zelensky: Ukraina klar til å stanse angrep på russiske oljeraffinerier hvis Russland stanser angrep på ukrainsk energi
Den ukrainske presidenten Volodymyr Zelensky sa søndag 11. oktober at Ukraina er klar til å stanse angrep på russiske oljeraffinerier mot at Russland stanser angrep på ukrainsk energinfrastruktur. Uttalelsen kom samme dag som USAs president Donald Trump kunngjorde et "energivåpenhvile" mellom Ukraina og Russland, noe Zelensky ifølge journalisten Barak Ravid i Axios sa var nytt for ham. Zelensky sa at de-eskalering må være gjensidig og støttet av reelle garantier. Samme dag rapporterte Zelensky om russiske angrep på TEC-5 i Kharkiv og andre energimål.
-
Zelenskyj og Starmer enige om bilateralt møte etter telefon–kontakt om sanksjoner og energivåpenhvile
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og Storbritannias statsminister Keir Starmer ble under en telefonsamtale enige om å møtes ansikt til ansikt de kommende dagene. Samtalen dekket nye britiske sanksjoner mot Russland, leveranser av luftvern til Ukraina og kravet om en umiddelbar energivåpenhvile – alt bakteppet for en fersk amerikansk–russisk avtale om russisk dieseleksport og åpen kritikk av Zelenskyj fra USAs president Donald Trump.
-
МAGA-aktivister anklager Zelensky for å undergrave Trump før mellomvalget
Konservative kommentatorer i USA hevder at Ukrainas angrep på russiske oljeraffinerier bevisst saboterer president Donald Trump før mellomvalget 3. november. Anklagene, som fremmes av alt fra TV-verter til senatorer, settes i sammenheng med stigende drivstoffpriser og en forespeilet russisk dieselleveranse.
-
Estland vil ta opp økt støtte for å ødelegge russiske oljeanlegg på EU-toppmøtet
Estlands statsminister Kristen Michal foreslår at neste EU-toppmøte diskuterer en rask økning av støtten til Ukraina, slik at Ukraina kan ødelegge russiske oljeraffinerier. Forslaget kommer som svar på en avtale mellom USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin om levering av 4,8 millioner tonn russisk diesel, som estiske myndigheter mener vil undergrave Vestens innsats for å begrense Russlands energiinntekter.
-
Trump-Putin-avtale om russisk diesel vekker kraftig kritikk fra Ukraina og Europa
USAs president Donald Trump kunngjorde 9. oktober at han under en telefonsamtale med Russlands president Vladimir Putin hadde blitt enig om å gjenoppta leveransene av russisk diesel til amerikanske og globale markeder. USAs finansdepartement utstedte umiddelbart en midlertidig generell lisens (nr. 135) som tillater salg, levering, lossing og import av russisk diesel, gyldig til 7. april 2027. Avtalen falt sammen med pågående samtaler i Miami mellom ukrainske, europeiske og amerikanske delegasjoner om å avslutte krigen, og ble møtt med hard kritikk fra president Volodymyr Zelensky, flere europeiske regjeringer og Demokrater i den amerikanske Kongressen fordi den ifølge kritikerne gir Russland ekstra inntekter uten at Moskva har gitt noen motytelser for å avslutte krigen.
-
Miami-samtalene ble avbrutt etter Trumps dieselavtale med Putin
Samtalene mellom representanter for USA, Ukraina, europeiske land og NATO i Miami 9. oktober ble avsluttet etter bare én dag. Kort tid etter kunngjorde USAs president Donald Trump at han i en telefonsamtale med Russlands Vladimir Putin hadde blitt enige om å gjenåpne eksporten av russisk diesel til det amerikanske og det globale markedet. Ukrainas delegasjon avkortet reisen og dro hjem, og president Volodymyr Zelensky kalte beslutningen «svak» og en «bursdagsgave til Putin».