Emne: Sanksjoner
-
Russlands olje- og gassinntekter faller 17 % til tross for høye Urals-priser
Russlands skatteinntekter fra olje og gass falt 17 % i de første ni månedene av 2026, til 5,47 billioner rubler (64,43 milliarder dollar), mot 6,61 billioner rubler året før. Fallet kommer til tross for at Urals-prisen har mer enn doblet seg siden før krigen, og skyldes synkende produksjon, eksportbegrensninger og ukrainske droneangrep på raffinerier.
-
Ukraina: over 51 prosent av Russlands oljeraffinerikapasitet satt ut av drift
Ukrainas forsvarsdepartement opplyser at langtrekkende angrep fra ukrainske styrker har satt mer enn 51 prosent av Russlands oljeraffinerikapasitet ut av drift. Tallene ble lagt fram av forsvarsminister Jevhenij Khmara, som beskrive det som et betydelig slag mot russisk evne til å føre aggresjon og forsyne troppene.
-
US-Russland-forhandlinger om Ukraina-krig utvidet til flermilliarders oljeavtale om Lukoils utenlandsaktiva
Forhandlingene mellom USA og Russland om å avslutte krigen i Ukraina er utvidet til å omfatte en flermilliarders dollar-avtale om internasjonale aktivaer til det russiske oljeselskapet Lukoil. Avtalen, som berører oljefelt, raffinerier og bensinstasjoner verden over, krever godkjenning fra både den amerikanske regjeringen og Kreml. Putin tok opp forslaget under et møte med Steve Witkoff og Jared Kushner i Kreml 5. september, og en gruppe amerikanske og midtøsten-investorer, inkludert en amerikansk statlig enhet, ligger an til å kjøpe aktivaene.
-
Tyskland beskylder Russland for droneangrep mot ukrainsk fly på Leipzig-flyplassen
Natten til 5. august traff en drone med 1,8 kilo Semtex-plastsprengstoff vingen på et parkert ukrainsk An-124 fraktfly på Leipzig/Halle-flyplassen i Tyskland, men detonasjonen utløste ikke. En felles granskning fra The Telegraph og Welt am Sonntag identifiserte den russiske motorsyklisten Oleg Levushkin som antatt organisator og den hviterussiske agenten Andrei Karshakov som antatt direkte utfører. 1. september anklaget Tyskland offisielt Russland for det mislykkede angrepet og kunngjorde mottiltak, blant annet stenging av det russiske konsulatet i Bonn.
-
Tyrkia og FN arrangerer nye forhandlinger om våpenhvile i Svartehavet
Tyrkia og FN organiserer nye forhandlinger mellom Russland og Ukraina om en våpenhvile i Svartehavet for å beskytte korneksporten, med møter planlagt i begynnelsen av oktober. Meglere skal være representanter for den sveitsiske organisasjonen Center for Humanitarian Dialogue. Ifølge et dokument sett av Bloomberg diskuterte deltakerne en «smalt definert og gjensidig ordning» med fri kommersiell skipsfart og beskyttelse av havne- og energiinfrastruktur.
-
USA innførte sanksjoner mot russisk finansnettverk A7
USAs finansdepartement innførte 1. oktober 2026 nye sanksjoner mot det russiske finansnettverket A7 og utpekte det som en alvorlig transnasjonal kriminell organisasjon. Nettverket skal ha flyttet rundt 91,5 milliarder dollar – om lag 13 prosent av Russlands utenrikshandel i 2025 – gjennom blant annet mer enn 70 stråselskaper og kryptovalutaen A7A5. Tiltakene er del av operasjon «Economic Outcast», rettet mot å isolere iransk økonomi.
-
Ukraine ber EU bruke frosne russiske midler for å dekke 78 milliarder dollar i finansieringsbehov for 2027
Ukrainas finansminister Serhij Martsenko la 29. september fram for giverland i Brussel at Ukraina trenger rundt 78 milliarder dollar – om lag 69 milliarder euro – i tilleggsfinansiering for 2027. Han ba EU bruke de frosne russiske statsmidlene for å dekke gapet. Flere EU-land og EU-kommisjonen tok imot forespørselen med skepsis, og diskusjonen er ventet på møtet mellom EUs finansministere 9. oktober eller på Det europeiske råd i midten av oktober.
-
Russland forlenger dieseleksportforbud for produsenter ut oktober
Russland har forlenget forbudet mot eksport av diesel for produsenter til slutten av oktober 2026, med hjemmel i en innenlandsk drivstoffmangel forverret av ukrainske droneangrep mot russiske oljeraffinerier. Et parallelt generelt eksportforbud varer til 31. januar 2027. Forbudet ble først innført i slutten av september 2025 og utvidet etter hvert til å gjelde alle drivstoffprodusenter.
-
Fire kongressmedlemmer ber Trump om å bruke «Graham-loven» mot Russland
Fire medlemmer av den amerikanske kongressens Ukraine-støttegruppe sendte et brev til president Donald Trump og ba ham ikke svekke sanksjonene mot Russland, men heller ta i bruk «Graham-loven». brevet var et svar på medierapporter om at Trump-administrasjonen vurderte å lette på sanksjonene mot Moskva mot å få løslatt politiske fanger i russisk fengsel.
-
Russisk oljeeksportinntekt på rekordnivå – Ukraina lammet en femdel av raffinerikapasiteten
Russlands inntekter fra sjøbåren oljeeksport nådde 2,75 milliarder dollar i uken fram til 27. september, det høyeste nivået siden den fullskala invasjonen av Ukraina. Rekorden drives av økte volumer og stigende priser på Urals og ESPO, men svekkes delvis av Moskvas eget eksportforbud mot diesel.
-
Nytt forslag: Frys russiske midler overføres til et EU-instrument for å skjelde Euroclear og finansiere Ukraina
I Brussel la den politiske kommentatoren Hugo Dixon og medforfattere frem et forslag om å flytte frosne midler fra den russiske sentralbanken bort fra Euroclear i Belgia, Clearstream i Luxembourg og andre forvaltere i EU, og over på balansen til et eget EU-instrument. Formålet er å beskytte depotbankene mot russiske søksmål og å skape det juridiske og finansielle grunnlaget for senere å kunne bruke midlene til fordel for Ukraina. Ukrainas finansminister Serhij Martsjenko støtter å gjenoppta diskusjonen, og viser til en akutt budsjettsvikt som følge av russiske angrep på økonomien.
-
Russiske mobile luftverngrupper tar trolig i bruk kinesiske QW-18/19-mannsbaarne luftvernmissilsystemer
Russiske mobile luftverngrupper har sannsynligvis begynt å bruke kinesiske QW-18/19-mannsbaarne luftvernmissilsystemer (MANPADS), observert under trening i Rostov-regionen. Systemet, som russisk personell kaller «Iva» (Ива), har umerkede utskytningsrør – noe som kan tyde på et forsøk på å skjule opphavslandet. Bildene viser likhetstrekk med både iranske Misagh-3 og kinesiske QW-18A/QW-19, men det er vanskelig å fastslå om det er snakk om QW-18 eller QW-19.
-
Klymenko: 235 luftalarmer i Kyiv på én måned – over 10 sammenhengende døgn under trusselvarsel
Ukrainas nasjonale sikkerhets- og forsvarsråd (RNBO) opplyser at Kyiv har hatt 235 luftalarmer mellom 27. august og 29. september, med en samlet varighet på 261 timer. Rådets sekretær Ihor Klymenko sier hovedstaden har vært under nesten kontinuerlig angrep fra russiske reaksjonsdroner i om lag en måned, og at nye ukrainske droner for å skyte ned innkommende droner testes og tas i bruk av enkelte stridsgrupper.
-
Trump signerte «helvetes-sanksjonene» – frist 18. oktober for USA-administrasjonen
President Donald Trump signerte den såkalte «helvetes-sanksjonsloven» cirka én uke før artikkelen ble publisert. Loven, opprinnelig tatt initiativ til av senator Lindsey Graham, kodifiserer amerikanske sanksjoner mot Russland på tvers av energi, skyggeflåten, finans, forsvarsindustrien og omgåelsesmekanismer. Den åpner for toll på opptil 500 prosent på russiske varer og inntil 100 prosent på varer fra tredjeland, og Ukraina har allerede sendt konkrete forslag til amerikansk side.
-
Zelenskyj: Russland sendte over 2 200 angrepsdroner mot Ukraina denne uken
President Volodymyr Zelenskyj la fram ukentlige angrepsstatistikker 27. september: over 2 200 angrepsdroner, rundt 1 650 flybomber og 38 missiler (mange ballistiske) ble skutt mot Ukraina denne uken. Bare fra kvelden 26. september ble 277 droner, derav 155 reaksjonsdrevne, sendt mot landet. Zelenskyj kalte samtidig Russlands signaler om de-eskalering «fake» og varslet nye sanksjonspaketer i oktober.
-
Trump og Xi møttes i Det hvite hus – ingen gjennombrudd, Zelensky ba om hjelp mot Russland
USAs president Donald Trump tok imot Kinas leder Xi Jinping i Det hvite hus 24. september i et storslått toppmøte uten synlige gjennombrudd på kunstig intelligens, handel, Taiwan eller Iran-krigen. Samtidig ba Ukrainas president Volodymyr Zelensky Trump om å bruke møtet til å få Kina til å påvirke Vladimir Putin til å avslutte eller i det minste trappe ned krigen.
-
Sveitsisk folkeavstemning 27. september om strengere nøytralitet
Søndag 27. september skal sveitsiske velgere avgjøre om en strengere definisjon av landets hundreårige nøytralitet skal grunnlovsfestes. Et «ja» vil i praksis gjøre det umulig for Sveits å innføre sanksjoner mot Russland uten godkjenning i FNs sikkerhetsråd, der Moskva har vetorett, og å utelukke militært samarbeid med allianser som NATO bortsett fra ved angrep på Sveits. Meningsmålinger viser at nesten to tredeler av velgerne er imot forslaget.
-
Zelenskyj og Trump møttes i New York – tre typer våpenhvile diskuteres, mens G20 i Miami kan bli neste møteplass
På sidelinjen av FNs generalforsamling møtte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj USAs president Donald Trump i New York 22. september 2026. Zelenskyj sa at Ukraina er klar på tre typer begrenset våpenhvile med Russland – energi, korn og maritimt – forutsatt gjensidighet. Russland avviste ifølge Kreml-uttalelser og ISW-analyse energiforslaget, og utenriksminister Sergej Lavrov sa Russland ikke vil pause sin krig for forhandlinger «i noe format». Rubio kunngjorde en offisiell invitasjon til Putin til G20-toppmøtet i Miami 14.–15. desember; Zelenskyj bekreftet beredskap til en trepartsformat der dersom avtale oppnås. Kontoret til presidenten i Ukraina bekreftet ikke medieoppslag om et trepartsmøte i New York 24. september.
-
Russland gjennomførte massivt ballistisk missilangrep mot Kyiv – to drept
I natten mellom 23. og 24. september gjennomførte Russland et kombinert ballistisk missil- og droneangrep mot Kyiv i tre bolger. To personer ble drept og minst åtte såret, opplyser Ukrainas statlige nødetat (SES). President Zelensky opplyser at rundt 60 prosent av de ballistiske missilene ble skutt ned, og at angrepet skjedde mens han var i møte med amerikanske kongressmedlemmer i New York om sanksjoner mot Russland.
-
Tsikhanouskaya: Lukasjenka er klar til å gi Putin nytt angrep fra nord
Den belarusiske opposisjonslederen Sviatlana Tsikhanouskaya sier på sidelinjen av FNs generalforsamling i New York at Aleksandr Lukasjenka er klar til å gi Vladimir Putin belarusisk territorium, logistikk og infrastruktur for nye angrep mot Ukraina fra nordgrensen. Hun advarer samtidig om at Belarus' infrastruktur kan brukes til provokasjoner også mot EU-land, og at håpet om å splitte Lukasjenka og Putin er fånyttes.