Emne: Sanksjoner
-
EU fjernet Usmanov og Fridman fra sanksjonslisten – forlenget Ukraine-regime med tre år
EU-rådet forlenget 22. september sanksjonene knyttet til Ukraina med 36 måneder, men fjernet samtidig de russiske oligarkene Aliser Usmanov og Mikhail Fridman fra listen. Dagen etter benådet Aserbajdsjans president Ilham Alijev den franske statsborgeren Martin Ryan, som var dømt for spionasje. Ukraina kalte beslutningen om å fjerne oligarkene «skammelig».
-
Rubio: Ingen energivåpenhvile mellom Ukraina og Russland – krigen må slutte med forhandlinger
USAs utenriksminister Marco Rubio sier i et intervju med WABC at det foreløpig ikke finnes noen avtale om energivåpenhvile mellom Ukraina og Russland, men at begge sider har uttrykt interesse for en begrenset våpenhvile som omfatter energi og korn. Han understreker at krigen vil slutte gjennom en forhandlet løsning, ikke gjennom en avgjørende militær seier for noen av partene.
-
Zelenskyj møtte Japans statsminister Takaichi i New York
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj møtte Japans statsminister Sanae Takaichi i New York under FNs generalforsamlings høynivåuke. Han takke Zelensky for Japans støtte under Russlands krig og inviterte henne til Kyiv. Japan bekreftet at hjelpen vil fortsette.
-
Zelenskyj: Russland har tatt 890 km og tapt 270 000 soldater i 2026
I et intervju med Wall Street Journal sa Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj at Russland i 2026 har erobret 890 km² ukrainsk territorium, mens Ukraina har gjenerobret 800 km. Han oppgir russiske tap til 270 000 personer. Etter møtet med USAs president Donald Trump i New York 22. september sa Zelenskyj at han er klar til å møte Putin, og håper Trump kan bidra til å avslutte krigen før vinteren. Kremls talsmann Dmitrij Peskov sier det ikke finnes forutsetninger for en fredsprosess, og at Zelenskyj kan komme til Moskva for å forhandle.
-
Zelenskyj møtte Trump i New York: foreslo gjensidig våpenstillstand om energi
Den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj møtte USAs president Donald Trump i New York tirsdag 22. september på sidelinjen av FNs 81. generalforsamling. Zelenskyj la fram et forslag om gjensidig stans i angrep mot energiinfrastruktur, og diskuterte lisensiering av Patriot-produksjon i Ukraina. Begge uttrykte håp om at krigen kan avsluttes før vinteren.
-
EU forlenget sanksjoner mot Russland i tre år – Usmanov og Fridman fjernet fra listen
EU-ambassadører ble 22. september 2026 enige om å forlenge de individuelle sanksjonene knyttet til Ukrainas territoriale integritet med 36 måneder, til 22. september 2029. Som del av kompromisset ble de russiske oligarkene Alisher Usmanov og Mikhail Fridman tatt ut av listen. Latvia, som var den siste motstanderen, avsto fra å stemme i stedet for å nedlegge veto, og varslet egne nasjonale sanksjoner mot de to. Ukrainas utenriksminister Andrij Sybiha kalte beslutningen «skammelig og urettferdig».
-
Nord-Korea testet nye KN-23-varianter – kan være rettet mot å omgå Patriot
Nord-Korea gjennomførte 20. september nye tester av KN-23-ballistiske missiler. Ifølge analytikere kan endringene i flygeprofil og høyde være et forsøk på å gjøre missilene bedre i stand til å omgå vestlige luftvernsystemer som Patriot. Missilene har blitt brukt av Russland i angrep mot Ukraina.
-
EU-kritikere av Usmanov- og Fridman-sanksjoner stoppet foreløpig av Coreper
EUs komité av faste representanter (Coreper) klarte ikke 21. september 2026 å forlenge EUs individuelle sanksjoner mot Russland for brudd på Ukrainas territorielle integritet, ettersom Slovakia og Frankrike krevde at oligarkene Aliser Usmanov og Mikhail Fridman ble fjernet fra listen. Et kompromissforslag fra det irske EU-formannskapet om å fjerne de to oligarkene mot 36 måneders forlengelse ble blokkert av Latvia, og ambassadørene ble innkalt til nytt møte 22. september før fristen ved midnatt.
-
Trump ba Zelenskyy om å stanse angrep på russiske oljeraffinerier – de to møtes i New York 22. september
I en telefonsamtale 20. september ba USAs president Donald Trump gjentatte ganger Ukrainas president Volodymyr Zelenskyy om å stanse angrep på russiske oljeraffinerier, og viste til stigende globale dieselpriser. Ifølge kilder ble ordet «diesel» nevnt mange ganger. De to ble under samtalen enige om å møtes i New York 22. september i forbindelse med FNs generalforsamling. Dagen etter skrev Trump på Truth Social at Russland har «mistet kontrollen» over sin dieselindustri på grunn av krigen, men han gjentok samtidig kravet om stans. Zelenskyy svarte at Ukraina er klar til gjensidig deeskalering dersom Russland stanser angrep på ukrainsk energi, kritisk infrastruktur og mateksport.
-
Russland utvider karbonfiber-anlegg – kan øke droneproduksjonen med 78 %
Russland utvider Alabuga-Volokno-anlegget i Tatarstan, som er den eneste innenlandske produsenten av karbonfiber til langtrekkende droner. Ifølge interne Rosatom-dokumenter planlegger anlegget å produsere 500 tonn ekstra militærgrad karbonfiber årlig innen 2029. Eksperter anslår at dette kan muliggjøre rundt 28 000 ekstra Shahed/Geran-type droner per år.
-
Kaja Kallas vil foreslå sanksjoner mot personer som la til rette for russiske valg på okkuperte ukrainske områder
EU's høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk, Kaja Kallas, kunngjorde at hun vil foreslå sanksjoner mot enkeltpersoner som tilrettela for avholdelsen av det russiske statsduma-valget på okkuperte ukrainske områder. I et innlegg på X karakteriserte hun valget som et alvorlig slag mot russisk demokrati og omtalte Russland som en «simulering av demokrati». Sveits og Tyskland har også fordømt valget på okkuperte ukrainske territorier.
-
Zelenskyj og Trump ble enige om møte i New York under FNs generalforsamling
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og USAs president Donald Trump hadde en telefonsamtale kvelden 20. september, der de ble enige om å møtes personlig i New York i forbindelse med FNs generalforsamling. Ifølge Zelenksyjs redegjørelse etter samtalen er det «idéer om deeskalerende skritt og grunnleggende sikkerhetsspørsmål», og han omtalte fredssporet som «prioritet nummer én». Han takket også Trump for besøket til spesialutsendingene Steve Witkoff og Jared Kushner i Kyiv 6. september og for å ha signert Lindsey Graham-loven om sanksjoner mot Russland. Ifølge Axios-kilder gjentok Trump i samtalen kravet om at Ukraina slutter å slå mot russiske oljeraffinerier, og knyttet dette til stigende globale dieselpriser.
-
Trump undertegnet Lindsey Graham-loven om sanksjoner mot Russland og Iran
USAs president Donald Trump undertegnet 18. september Lindsey Graham–loven (H.R. 5334), som for første gang lovfester sanksjoner for tvangsdeportasjon av ukrainske barn. Sanksjonene kan ramme ikke bare dem som fysisk deporterte barn, men også tjenestemenn, institusjoner og mellommenn som organiserte eller tilrettela prosessen. Loven inneholder også omfattende økonomiske tiltak: toll på opptil 100 prosent på varer fra land som er blant de fem største kjøperne av russisk olje eller gass, og inntil 500 prosent toll på varer importert direkte fra Russland. Ukrainas president Volodymyr Zelensky og utenriksminister Andriy Sybiha takket Trump og kalte underskriften en «virkelig historisk dag».
-
Trump signerer Graham-loven: innfører 100 % toll mot kjøpere av russisk olje og gass
USAs president Donald Trump undertegnet 18. september 2026 loven kjent som «Lindsey O. Graham Sanctioning Russia and Iran Act of 2026» (HR 5334). Loven gir presidenten fullmakt til å innføre toll på opptil 100 % på import fra land som er blant de fem største kjøperne av russisk råolje og naturgass, og utvider sanksjonene mot Russlands militære ledelse, finans- og energisektor, utenlandske leverandører og «skyggeflåten». Kina, India og Tyrkia er pekt ut som de mest sannsynlige målene for tollen.
-
Representantenes hus godkjente Graham–Blumenthal-loven om sanksjoner mot Russland og Iran
Representantenes hus i USA vedtok 16. september (natt til 17. september Kyiv-tid) loven «Lindsey O. Graham Sanctioning Russia and Iran Act of 2026» med 262 stemmer for og 159 mot. Loven gir president Donald Trump fullmakt til å innføre toll på opptil 100 prosent på land som er blant de fem største kjøperne av russisk olje og gass, og innfører sanksjoner mot russiske toppfolk, oligarker, banker, energiselskaper og skyggflåten. Trump ventes å signere loven i løpet av få dager. Kina, India og Ungarn har reagert, mens Tyskland og Ukraina har rost vedtaket.
-
EU legger fram forslag om 1 576 nye sanksjoner mot russisk forsvarsindustri
Den europeiske utenrikstjenesten (EEAS) la 16. september fram et nytt forslag til sanksjonspakke for EU-ambassadørene i COREPER. Pakken inneholder 1 576 fysiske og juridiske personer knyttet til Russlands forsvarsindustri og støtten til krigen mot Ukraina. Forslaget skal nå gjennom teknisk analyse i en arbeidsgruppe under EUs råd før det returnerer til medlemslandenes ambassadører for videre godkjenning.
-
USA innfører nye sanksjoner mot den russiske banken VTB
Det amerikanske finansdepartementet kunngjorde mandag nye sanksjoner mot den russiske banken VTB, med begrunnelse at banken har hjulpet Iran med å omgå eksisterende sanksjoner. Tiltakene kommer i tillegg til sanksjonene USA innførte mot VTB i 2022, og inngår i en bredere amerikansk kampanje for å øke det økonomiske presset på Teheran. VTB er Russlands nest største bank og er samtidig under økende innenlands press, med fallende aksjekurs og synkende overskudd.
-
Russiske droner slo til ved grensen til Polen – tog, lastebil og bensinstasjon truffet
I gryttetimen 13. september traff en russisk drone lokomotivet til et passasjertog mellom Kyiv og Warszawa rundt to kilometer fra den polske grensen i Volyn oblast. En bensinstasjon nær grenseovergangen Jahodyn-Dorohusk ble skadet og flere lastebiler tok fyr, og på polsk side ble en lastebil truffet rundt 800 meter fra grensen. En spesiallått diplomatisk tog som fraktet blant andre tidligere britisk statsminister Boris Johnson og den tyske forbundskansler Friedrich Merz' rådgiver Günter Sautter, hadde forlatt stasjonen kort tid før. Polens statsminister Donald Tusk innkalte til krisemøte og varslet at Russland-eskaleringen kan nå polsk territorium.
-
Zelensky innfører sanksjoner mot sin tidligere pressesekretær Yulia Mendel
Den 13. september 2026 signerte Ukrainas president Volodymyr Zelensky dekret nr. 901/2026 og innførte dermed personlige sanksjoner fra det nasjonale sikkerhets- og forsvarsrådet (RNBO) mot sin tidligere pressesekretær Yulia Mendel. Mendel er den eneste ukrainske statsborgeren på en liste over ti personer som er sanksjonert for å spre desinformasjon og russisk propaganda. Samme dag signerte Zelensky to ytterligere dekreter med sanksjoner mot 29 russiske borgere og 29 enheter tilknyttet statlige Rostec, samt 20 fartøy i den russiske skyggeflåten.
-
Sybiha ber partnere innføre sanksjoner etter hvert massivt russisk angrep
Ukrainas utenriksminister Andrij Sybiha oppfordret på en felles pressekonferanse i Kyiv med Polens utenriksminister Radosław Sikorski Ukrainas partnere til å innføre sanksjoner mot Russland etter hvert massivt angrep, i stedet for å vente på store sanksjonspakker. Han foreslo blant annet en «Anti-Ballistic Package» og krevde tiltak som rammer Russlands produksjon av ballistiske missiler og droner.