Emne: Politikk
-
Ukrainsk statsminister varsler endringer i fritaksordningen for mobilisering
Statsminister Serhij Koretsky sier at regjeringen denne uken skal sluttføre endringer i systemet for utsettelse av mobilisering (бронювання), med mål om å stanse misbruk. Han understreker at virkelig kritiske foretak fortsatt skal kunne frita ansatte som før. Samtidig advarer han om at antallet ukrainere med utsettelse, fritak eller som unndrar seg mobilisering nå overstiger antallet som tjenestegjør.
-
Nær 19 timers portforbud i hele Donetsk oblast fra 1. november
Fra 1. november innføres et utvidet portforbud fra kl. 16:00 til 11:00 i hele Donetsk oblast, med unntak av Oleksandrivska og Cherkaska kommuner, der portforburet forblir uendret fra 21:00 til 05:00. Lederen for oblastens militærforvaltning, Vadym Filashkin, kunngjorde ordren 19. oktober og begrunnet den med økende russisk beskytning av bebodde områder og økende risiko for sivile. Filashkin oppfordret innbyggerne, spesielt familier med barn, til å evakuere til tryggere regioner i Ukraina.
-
Ukrainske droner mistet Starlink-tilkobling – Zelensky kaller det en «planlagt spesialoperasjon»
Ukrainske militære enheter opplevde 14. oktober et bortfall i Starlink-tilkoblingen, samtidig med forsinkede varsler om russiske ballistiske missiler. Hendelsen skjedde i kjølvannet av USAs president Donald Trumps trusler om å stanse etterretningsdeling med Ukraina etter ukrainske angrep på russiske oljeraffinerier. President Zelensky sa 17. oktober i Brussel at forbindelsen fortsatt ikke var gjenopprettet til tidligere nivå, og karakteriserte forstyrrelsen som en «planlagt spesialoperasjon». Både Trump og SpaceX-eier Elon Musk avviser å ha stanset den militære satellittkommunikasjonen.
-
Trump suspenderer Russland-sanksjoner etter «Graham-loven» og innrer en e-en e-en e-avtalen av gravid diesels avtale med Moskva
USAs president Donald Trump undertegnet 16. oktober en e e e e e e-ordre som suspenderer sanksjoner og toll under den såkalte «Graham-loven» mot Russland, bare dager før de skulle tre i kraft. Beslutningen, som falt etter en telefonavtale med Vladimir Putin 9. oktober om leveranser av hundretusenvis av tonn russisk diesel til det amerikanske markedet, har skapt en skarp konflikt med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og trukket sjampig krenitt innenlands motstand i Kongressen. Samtidig begrenset SpaceX Starshield-tjenesten som brukes av ukrainske styrker, noe Zelenskyj sier har svekket Ukrainas evne til å plaffe ned droner.
-
Trump i Newsmax-intervju: Zelensky er «ikke den rette å forhandle med»
I et intervju med Newsmax publisert 15. oktober sier USAs president Donald Trump at han «ikke er en stor fan» av Ukrainas president Volodymyr Zelensky, at Zelensky er «ikke den vi bør forhandle med», og at det er vanskeligere å snakke med ham enn med Vladimir Putin. Trump kaller ukrainske angrep på russiske oljeraffinerier for «en skam», krever at Ukraina holder valg, og sier at enhver avtale vil bli inngått «ikke med» Zelensky. Zelensky svarer fra Brussel at det er lettere for ham å forhandle med Trump enn med Putin, og at Ukraina er klar til å holde valg dersom Russland godtar en 60 dagers full våpenhvile.
-
USA innførte hemmelig fartsbegrensning på Starshield-terminaler for Ukraina
I nattetimene 13.–14. oktober innførte SpaceX uten forvarsel en fartsbegrensning på sine militære Starshield-satellittterminaler brukt av ukrainske styrker, slik at dekningen falt bort ved hastigheter over omtrent 160 km/t. Ifølge Reuters-kilder kom ordre fra Det hvite hus, mens Trump offentlig avviser både egen og Elon Musks involvering. Deler av kapasiteten ble gjenopprettet 15. oktober, men Zelensky sier full hastighet ennå ikke er tilbake.
-
Ukrainske antikorrupsjonsmyndigheter melder rettsmedisinske eksperter for mistenkelige verdivurderinger
Ukrainas antikorrupsjonsbyråer NABU og SAP har meldt eksperter fra Kyijv vitenskapelige forskningsinstitutt for rettsmedisinske undersøkelser (KNDISE) under Justisdepartementet for mistanke om å ha utarbeidet bevisst uriktige verdivurderinger. Vurderingene gjaldt markedsverdien av en elitebolig eid av ektefellen til en høytstående tjenestemann i Sikkerhetstjenesten (SBU). Ifølge etterforskningen kjøpte ektefellen boligen i desember 2023 for 21,6 millioner hryvnia, mens kontrakten oppga 12,8 millioner, og ekspertene skal ha brukt irrelevante sammenligningseiendommer for å sette verdien til 12,3 millioner hryvnia.
-
Ukrainas antikorrupsjonsmyndigheter avslutter etterforskning mot tidligere visestatsminister Stefanishyna
Ukrainas antikorrupsjonsbyråer NABU og påtalemyndigheten SAP har avsluttet forundersøkelsen mot tidligere visestatsminister og justisminister Olha Stefanishyna. Hun er mistenkt for ulovlig berikelse på over 13,9 millioner grivna og uriktig innrapportering i erklæringer. Saksdokumentene er nå åpnet for forsvaret, og rettsforhandlinger skal etter planen starte.
-
USA vurderer å lette sanksjoner mot «spøkelsesflåten» for å senke fraktratene
Trump-administrasjonen vurderer å lette amerikanske sanksjoner mot skip i den såkalte «spøkelsesflåten», som tidligere fraktet olje fra Russland, Iran og Venezuela. Ifølge energiminister Chris Wright er målet å dempe rekordhøye globale fraktrater og øke oljeeksporten fra Persiabukta. Kun olje som ikke er underlagt sanksjoner skal kunne transporteres, og hvert skip skal kreve egen lisens fra det amerikanske finansdepartementet. Analytikere og rederinæringen er skeptiske til om tiltaket faktisk vil senke ratene.
-
Trump-avtale med Putin åpner for import av russisk diesel til USA
9. oktober kunngjorde Donald Trump under en telefonsamtale med Vladimir Putin at Russland umiddelbart skal levere 300.000 tonn diesel til amerikanske og verdensmarkedene. Samme dag utstedte det amerikanske finansdepartementets OFAC en generell lisens (nr. 135) som tillater bestemte transaksjoner med russisk diesel frem til 7. april 2027. Avtalen møter kritikk fra begge partier og fra flere senatorer, og et representanthus-medlem har varslet et lovforslag for å blokkere alle kjøp av russisk olje.
-
Zelensky avviser at han vil gå av: – Dette er mitt ansvar
Den ukrainske presidenten Volodymyr Zelensky sier i et intervju med journalisten Piers Morgan at han ikke har til hensikt å trekke seg. Han avviser at noen annen enn det ukrainske folket kan bestemme hvem som skal lede landet, og sier at det er umulig å holde valg under pågående krig og russiske angrep.
-
EU søker mer støtte til Ukraina for 2027 på IMF- og G7-møter
EU forsøker å rekruttere ytterligere bidrag fra Norge, Sveits, Canada, Japan og Storbritannia for å dekke Ukrainas finansieringsbehov i 2027. EUs allerede lovede 45 milliarder euro er ikke nok, ifølge EUs økonomikommissær Valdis Dombrovskis, som uttalte seg under IMF-møtene i Bangkok 14. i oktober. Tysklands visestatsansdekan Lars Klingbeil understreket at Tysklands støtte er utvetydig, men at den må forklares for tyske borgere.
-
Zelensky svarer Le Pen: samarbeid med Ukraina gagner Frankrikes industri
I et intervju med Financial Times svarte Ukrainas president Volodymyr Zelensky på Marine Le Pens uttalte plan om å stanse fransk finansiering av Ukraina dersom hun vinner presidentvalget i 2027. Zelensky argumenterte for at samarbeidet er gjensidig fordelsaktig og at fransk industri kan dra nytte av ukrainsk stridsteknologi, felles produksjon og delt erfaring. Le Pen har tidligere sagt at Frankrike ikke lenger kan støtte Ukraina på samme nivå på grunn av landets økonomiske situasjon.
-
Kiyvs ordfører i konfrontasjon med sentralmakten om vinterberedskapen
Kiyvs ordfører Vitalij Klitsjko talte 14. oktober i Verkhovna Rada etter å ha blitt innkalt av parlamentarikere for å rapportere om hovedstadens vinterforberedelser. Han avviste anklager om dårlig beredskap og beskyldte i stedet sentralmakten for å gi Kyiv «konstante ørefiker», for å blokkere midler og for å drive en «løgnaktig kampanje». Ordføreren la frem detaljer om angrep på energianlegg og om reservekapasiteten som er bygget opp.
-
To tyrkiske mistenkte løslatt etter påstått Starlink-angrep i Polen – pågrepet i Tyskland
En brann ved en Starlink-jordstasjon i Wola Krobowska i Mazowieckie voivodskip i Polen ble 23. september påtent av to menn som ifølge overvåkingskameraer helte brennbar væske på et kontrollskap og tente på det. Dagen etter stoppet en lokal politibetjent to tyrkiske statsborgere om lag ti kilometer fra åstedet etter tips fra beboerne, men politiet slapp dem fri til tross for tvil om dokumentene deres. Mennene tok taxi til Warszawa og hevdet de hadde tilbrakt natten i skogen, mens en taxirettede samtalen inneholdt ordene «operasjon», «base» og «satellitt». 12. oktober ble de to pågrepet i Tyskland, sammen med en tredje tyrkisk kvinne som angivelig kjørte dem til Polen, og alle tre skal utleveres til Polen. Polske påtalemyndigheter etterforsker saken som sabotasje og terrorhandling til fordel for en utenlandsk etterretningstjeneste, og statsminister Donald Tusk har omtalt hendelsen som «et element i hybrid krigføring».
-
Zelenskyj bekrefter amerikansk trussel om å stanse etterretningsdeling – Kyiv truffet av ballistiske missiler uten forhåndsvarsel
President Volodymyr Zelenskyj bekreftet i et intervju med NPR at Trump-administrasjonen har advart Ukraina om at USA kan stanse delingen av etterretningsdata dersom ukrainske styrker fortsetter å angripe russiske oljeraffinerier. Zelenskyj sa advarselen ble formidlet til hans generaler, ikke til ham personlig, og at utvekslingen per 13.–14. oktober ennå ikke var stanset. Trump sa offentlig at etterretningsdelingen fortsetter. Kveldene 12. og 13. oktober ble Kyiv rammet av ballistiske missiler uten forhåndsvarsel fra amerikanske partnere, og om natten 13.–14. oktober innførte SpaceX hastighetsbegrensninger på Starlink-/Starshield-terminaler brukt av det ukrainske militæret. En tverrpolitisk gruppe i den amerikanske kongressen tok til orde for å beskytte Ukraina tilgang til Starlink og etterretning.
-
SpaceX innførte hastighetsbegrensning på Starlink for ukrainske styrker
Natten mellom 13. og 14. oktober innførte SpaceX ensidig en hastighetsbegrensning på Starshield-terminaler, den militære Starlink-pakken som brukes av Ukrainas forsvarsstyrker. Grense ble satt ved 100 mph (ca. 160 km/t), og ukrainske styrker var ikke varslet på forhånd. Begrensningen førte til avbrudd i flere droneoperasjoner og frontlogistikk, og president Zelensky kalte avgjørelsen «en stor feil» som vil koste menneskeliv.
-
Bulgarias presidentvalg: Yotova favoritt mot pro-ukrainsk Gyurov
Bulgaria holder presidentvalg med første runde 25. oktober. Fungerende president Iliana Yotova, tidligere viserepresentant for statsminister Rumen Radev, stiller sammen med Kiril Vilchev. Hennes hovedutfordrer er tidligere pro-ukrainske statsminister Andrey Gyurov, som stiller med Georgi Kandev. Målinger viser Yotova på 44–47 prosent og Gyurov på 24–26 prosent, og en Yotova-seier regnes som det mest sannsynlige utfallet.
-
Polens president forhandler med Grzegorz Braun om plass i høyreside-pakt for Senatet
Representanter for Polens president Karol Nawrocki har startet forhandlinger med kretsen rundt Grzegorz Braun om å ta med Braun parti inn i en felles høyreside-allianse før Senatvalget. Braun, som er kjent for antisemittiske, pro-russiske og anti-ukrainske utspill, har blant annet lagt ut video av seg selv som ødelegger et minnesmerke over UPA-soldater i Hrubieszów-fylket. En representant for Braun sier målet er å bryte den politiske isolasjonen rundt ham.
-
Le Pen varsler kutt i EU-budsjettet og stopper støtten til Ukraina
Marine Le Pen sier i et intervju med Financial Times at hun vil kutte EU-budsjettet og Bryssels makt dersom hun blir president, og at Paris ikke vil støtte EU-finansiering av Ukraina. Hun lover å avslutte bilateral fransk støtte til Kyiv utover begrenset operativ støtte og soldatopplæring, og tar til orde for en «stor fredskonferanse». Le Pen leder på meningsmålingene foran det franske presidentvalget i 2027.