Emne: Verden
-
Kongressen skal neste uke stemme om Graham–Blumenthal-sanctionsloven mot Russland
Det amerikanske Representantenes hus skal neste uke stemme over forslaget om sanksjoner mot Russland (og Iran), kjent som Graham–Blumenthal-loven (H.R. 5334). Loven ble allerede vedtatt i Senatet 7. august 2026 med 86 mot 11 stemmer, men møter nå motstand i Representantenes hus fra demokrater og enkelte republikanere som frykter at den gir president Donald Trump for omfattende tollmyndighet. Lovens hovedarkitekt, senator Lindsey Graham, døde 12. juli 2026.
-
EU-kommisjonen godkjente 6,1 milliarder euro i kreditt til Ukraina for droner og Patriot-raketter
EU-kommisjonen har formelt godkjent en kreditt på 6,1 milliarder euro til Ukraina for kjøp av droner og PAC-3-raketter til Patriot-luftvernsystemer. Vedtaket ble kunngjort i Brussel av EUs forsvars- og romkommissær Andrius Kubilius og krevde fem unntak fra EUs standard innkjøpsregler for å muliggjøre våpenkjøp fra tredjeland.
-
Polen hevet beredskapen to ganger på én dag etter russiske droner over Vest-Ukraina
Polens operative kommando satte 10. september deler av luftforsvaret i forhøyet beredskap to ganger i løpet av dagen, som reaksjon på russiske jetdroner over vestlige Ukraina. Kampfly, bakkebasert luftvern og radarrekognosering ble satt i beredskap, flyvninger ved Lublin og Rzeszów ble midlertidig stanset, og innbyggere i Lubelskie og Podkarpackie fikk SMS-varsler. Ifølge polsk militær kommando ble det ikke registrert noen krenkelser av polsk luftrom.
-
Trump og Putin i telefonsamtale mens gjensidige langdistanseangrep fortsetter
USAs president Donald Trump sa onsdag at Vladimir Putin ønsker en avtale for å avslutte krigen i Ukraina, etter en times telefonsamtale som han beskrev som «storartet». Samtidig satte Ukraina inn et droneangrep mot et anlegg rundt 2 800 kilometer inne i Russland, og russiske styrker drepte minst seks og skadet titalls personer i flere ukrainske regioner. En New York Times-rapport viser at Ukraina har bedt allierte om 27 milliarder dollar ekstra for å komme seg gjennom året, noe europeiske tjenestemenn stiller spørsmål ved.
-
Ukraina ber EU om 27 milliarder dollar i tilleggsfinansiering innen årets slutt
President Zelenskyy har overfor europeiske partnere sagt at Ukraina trenger 27 milliarder dollar ekstra innen utgangen av året. Europeiske tjenestemenn ble overrasket over det store underskuddet og er nå i ferd med å kartlegge størrelse, årsaker og hvordan ekstra finansiering kan skaffes. Samtidig ber Ukraina om hjelp fra Storbritannia, Canada og Japan, og presser på for å få brukt frosne russiske midler.
-
Støre: Drone var nær ved å treffe flyet til Zelensky under avgang fra Moldova
Norges statsminister Jonas Gahr Støre sa i et intervju med NRK 9. september at en drone nesten traff flyet som fraktet Ukrainas president Volodymyr Zelensky da det tok av fra Moldova 8. september. Norske myndigheter og Moldovas myndigheter bekreftet at flyet ble forsinket etter at en drone, foreløpig identifisert som en Shahed-type UAV, tok seg inn i moldovsk luftrom, men sa senere at det er ukjent om dronen utgjorde en direkte trussel mot flyet. Zelensky deltok i begravelsen til kong Harald V i Oslo 9. september og gjennomførte møter om luftvern og FREYJA-programmet.
-
Tyskland og Storbritannia lover luftvernutstyr til Ukraina før vinteren – nytt Ramstein-møte
Ved et virtuelt møte i Ukrainas forsvarskoalisjon i Ramstein-formatet 8. juli kunngjorde Tyskland leveranser av PAC-2-raketter til Patriot og flere AIM-9-raketter fra Bundeswehrs lagre, samt et nytt «City Dome»-prosjekt for å beskytte ukrainske byer. Storbritannia varslet 100 millioner pund til en luftvernpakke gjennom PURL-mekanismen. Ukraina opplyser at de kontraherer rundt 1000 Patriot-raketter med partnerfinansiering, men de fleste leveres først om flere år.
-
Ukrainsk etterretning: Russland har ressurser til å føre krig i 2027 og 2028
Sjefen for Ukrainas militære etterretning (HUR), Oleg Ivashsjenko, sier i et intervju med Ukrinform at Russland bruker utenlandske leiesoldater fra over 40 land, men at disse bare delvis kompenserer for Moskvas tap. Russlands økonomi er svekket, rekrutteringsmodellen med kontrakter er i stor grad uttømt, og over 60 prosent av befolkningen er mot krigen. Samtidig utelukker ikke HUR at Russland har nok ressurser til å holde krigen gående i 2027 og 2028.
-
Witkoff og Kushner på første Kyiv-besøk – nytt format, men ingen konkrete gjennombrudd
USAs spesialutsendinger Steve Witkoff og Jared Kushner besøkte Moskva 5. september og Kyiv 6. september. I Kyiv møtte de Volodymyr Zelensky i tre forhandlingsrunder, og i andre runde deltok også nasjonale sikkerhetsrådgivere fra Frankrike, Tyskland og Storbritannia (E3). Begge sider beskrev samtalene som «substansielle», men ingen konkrete gjennombrudd ble kunngjort. Partene ble enige om å arbeide mot en ny trepartsrunde i formatet USA–Ukraina–Russland, og USA støtter en egen «vinterpakke» med luftvern og energistøtte til Ukraina.
-
Israelske politifolk ankommer Uman for å sikre Rosh HaShana-pilegrimsferden
Israelsk politi har ankommet Uman i Tsjerkasy oblast for sammen med ukrainsk politi å opprettholde orden og sikkerhet under den årlige hasidiske pilegrimsferden til Rabbi Nachmans grav under Rosh HaShana. Politiet i Tsjerkasy oblast meldte om ankomsten, og opplyser at situasjonen i byen er stabil og kontrollert. Israelske og ukrainske politifolk patruljerer sammen med redningstjenesten (DSNS) og Nasjonalgarden, og skal bli i Uman til jødisk nyttår er over.
-
Ukraina avsto fra å stemme over FNs nye verdenskart etter at okkuperte Krim ble markert annerledes
FNs generalforsamling vedtok 4. september kartprojeksjonen Equal Earth som nytt offisielt verdenskart, med stemmene fra 164 land. Ukraina avsto fra å stemme fordi Krim på kartet er markert med en lysere nyanse adskilt fra resten av Ukraina og fra Russland. Ukrainas FN-misjon advarte om at dette kan «åpne Pandoras eske» og skape et farlig presedens for hvordan okkuperte territorier fremstilles på globale kart.
-
Nytt russisk angrep stengte Orlivka-ferjeleiet på grensen til Romania
Natten til 6. september 2026 angrep russiske styrker grenseinfrastruktur i Izmail-distriktet i Odessa oblast, og den internasjonale ferjekrysningen Orlivka på grensen mellom Ukraina og Romania ble midlertidig stengt. Det er andre gang på om lag en uke at krysningspunktet er blitt truffet, og fjerde gang siden den fullskala invasjonen startet. Orlivka gjenåpnet igjen søndag morgen den 7. september, og Romania utstedte en kortvarig flyalarm etter at radarsystemer oppdaget luftmål som nærmet seg grenseområdet.
-
Lavrov kaller Tysklands reaksjon på Leipzig-droneangrepet «begynnelsen på en ekte krig»
Russlands utenriksminister Sergej Lavrov har omtalt Tysklands svar på droneforsøket mot et ukrainsk transportfly ved Leipzig/Halle lufthavn som «begynnelsen på en ekte krig». Uttalelsen falt etter at Tyskland 1. september 2025 offisielt beskyldte Russland for forsøket, stengte det russiske generalkonsulatet i Bonn og avviklet «Russisches Haus» i Berlin. Russland har svart med å stenge tyske Goethe-Institut-avdelinger og det tyske generalkonsulatet i St. Petersburg.
-
EU-kommisjonen: Ingen offisiell amerikansk kompensasjonsforespørsel mottatt etter Trumps utspill
EU-kommisjonen opplyser 4. september at den ikke har mottatt noen offisiell henvendelse fra USA med krav om at Europa betaler tilbake for amerikansk bistand til Ukraina gitt under Joe Bidens presidentskap. Dagen før kunngjorde Donald Trump på Truth Social at han vil kreve slik kompensasjon. Kommisjonen understreker samtidig at EU og medlemslandene er Ukrainas største donor, med over 220 milliarder euro i samlet bistand.
-
Albania nektet russisk «skyggeflåte»-tanker å gå inn i Durres
Albania stanset 29. august oljetankeren HANUMAN fra å gå inn i havnen i Durres, ifølge Ukrainas hovedetterretningsdirektorat (HUR). HUR har overvåket skipet og karakteriserer Albansias beslutning som bevis på internasjonal sanksjonssolidaritet mot Russland.
-
Bessent: Ukrainas angrep på russiske oljeraffinerier forsterker global energisjokk
USAs finansminister Scott Bessent sa på Fox News at Ukrainas angrep på russiske oljeraffinerier fordyper en global energisjokk. Uttalelsen kom etter to dager med G20-finansministermøter i Nord-Carolina, der USA hadde invitert Russlands finansminister Anton Siluanov – noe som vakte misnøye blant noen av Ukrainas allierte.
-
Kroatisk utleveringshøring for Nord Stream-mistenkt utsatt etter ny «krigsforbrytelse»-kvalifikasjon
En kroatisk domstol utsatte høringen 4. september om utlevering av ukraineren Volodymyr Zjuravlov til Tyskland i saken om sabotasjen mot Nord Stream. Årsaken er at tysk side oppdaterte den europeiske arrestordren og la til en ny kvalifikasjon: «krigsforbrytelse». Zjuravlovs forsvarere sier de vil fortsette arbeidet med saken.
-
Russisk drone traff SBU-hovedkvarteret i Kyiv
En russisk drone traff 4. september hovedbygningen til Ukrainas sikkerhetstjeneste (SBU) i Volodymyrska-gaten i sentrale Kyiv, rett overfor Sofiakatedralen. Ifølge president Volodymyr Zelenskyj var dronen rettet mot kontoret til fungerende SBU-sjef Oleksandr Poklad, som ikke var på kontoret da slaget kom. Brannen i bygningen ble slukket, men en etasje og yttervegg ble ødelagt, og bygningen i Sofiakyrka nasjonale reservat like ved fikk skadde vinduer. Zelenskyj ga Poklad i oppdrag å utarbeide et tilstrekkelig, håndfast og om mulig speilbilde-preget svar på angrepet.
-
Ungarn vil fortsette å gi ukrainske menn i vernepliktig alder beskyttelse – i strid med nye EU-regler
Ungarns statsminister Péter Magyar kunngjorde 3. september at Ungarn vil fortsette å gi midlertidig beskyttelse til ukrainske menn i militærpliktig alder som flykter til landet, med særlig vekt på etniske ungarere fra Transkarpatia. Kunngjøringen kommer etter at EU i juli vedtok nye regler som knytter midlertidig beskyttelse for nyankomne til oppfyllelse av militærplikt etter ukrainsk lov, og Ungarn stemte imot dette. EU-kommisjonen opplyste 4. september at Ungarn ikke formelt har varslet Kommisjonen om sin planlagte avvik fra reglene.
-
Indisk utenriksminister på historisk besøk i Kyiv
Indiens utenriksminister Subrahmanyam Jaishankar besøkte Kyiv 3. september og møtte sin ukrainske motpart Andrij Sybiha og president Volodymyr Zelenskyj. Besøket er det første faste bilaterale besøket fra en indisk utenriksminister til Ukraina. Temaene var fredsinnsats, samarbeid mellom landene, fri navigasjon i Svartehavet og global matsikkerhet.