Rådet for Den europeiske union
Den europeiske unions råd er en EU-institusjon der ministre fra medlemsstatenes regjeringer møtes for å samordne og vedta EU-lovgivning og -politikk. Sammen med Europaparlamentet fungerer det som EUs lovgivende myndighet, og det samordner også medlemsstatenes økonomiske politikk, felles utenriks- og sikkerhetspolitikk og vedtar EU-budsjettet. Formannskapet roterer mellom medlemsstatene hver sjette måned.
-
EU åpner to nye forhandlingsklynger med Moldova – samme dag som Ukraina fikk to klynger åpnet
EU og Moldova innledet 13. oktober forhandlinger om klyngene «Indre marked» og «Konkurranseevne og inkluderende vekst» under en mellomstatlig konferanse i Luxembourg. Moldova har nå åpne forhandlinger i fire av seks klynger, på linje med Ukraina. Samme dag åpnet EU-kommisjonen to nye klynger i Ukrainas forhandlinger etter at Verkhovna Rada vedtok endringer i utdanningsloven for å fjerne Ungarns blokkering.
-
EU tildeler Ukraina 2,86 milliarder euro til luftvern, droner og missiler
EU-kommisjonen har tildelt Ukraina en tranche på 2,86 milliarder euro fra forsvarskomponenten av Ukraine Support Loan på 90 milliarder euro for 2026–2027. Midlene skal gå til luftvernsystemer, droner, missiler, radarer, elektroniske krigføringssystemer og ammunisjon. Kommisjonens president Ursula von der Leyen sa at Russland trapper opp luftangrep mot sivile og infrastruktur mens fronten står stille, og at urokkelig europeisk støtte er nødvendig for å hjelpe Ukraina med å forsvare sitt luftrom. Ukrainas statsminister bekreftet mottaket og sa at forhandlinger med europeiske partnere fortsetter for å sikre at gjenstående forsvarsfinansiering kommer uten forsinkelser.
-
Ukrainsk lov om minoritetsutdanning vedtatt – bane vei for nye EU-klynger
Det ukrainske parlamentet vedtok mandag 12. oktober lov Nr. 16119 om utdanning på språkene til nasjonale minoriteter og urfolk. Loven, som Ungarn krevde for å fjerne sin blokkering, ble umiddelbart undertegnet av president Volodymyr Zelensky. Dermed kan EU-kommisjonen åpne forhandlingsklynge 2 «Indre marked» og klynge 3 «Konkurranseevne og inkluderende vekst» for Ukraina under en mellomstatlig konferanse 13. oktober i Luxembourg.
-
Zelensky ved Warszawariket forum: Trump kunngjorde «energivåpenhvile» uten forvarsel – Russland fortsatte å angripe ukrainsk energi
USAs president Donald Trump kunngjorde 11. oktober en «energivåpenhvile» mellom Russland og Ukraina, men Kreml bekreftet ingen avtale, og kort tid etter angrep russiske styrker ukrainsk energiinfrastruktur, blant annet TEC-5 i Kharkiv. På Warszawarikets forum mandag 12. oktober sa Ukrainas president Volodymyr Zelensky at kunngjøringen var ny for ham, at Ukraina er klar på en gjensidig våpenhvile, og at for Ukraina er det avgjørende å stanse russiske angrep på kraftstasjoner og strømnett – ikke bare oljeraffinerier. Bakgrunnen er Trumps avtale med Putin om leveranser av 300 000 til 3 millioner tonn russisk diesel til det amerikanske og globale markedet, en ordning Zelensky kalte «åpenbar svakhet».
-
Kreml støtter Trumps krav om ny ukrainsk leder – Zelensky knytter valg til 60 dagers våpenhvile
Kremls talsperson Dmitrij Peskov sluttet seg til USAs president Donald Trumps uttalelse om at Ukraina bør få en ny president, og begrunnet det med at Volodymyr Zelensky ikke viser politisk vilje til å ta vanskelige avgjørelser for å avslutte krigen. Zelensky svarte at Ukraina vil holde valg dersom Russland går med på en 60 dagers våpenhvile, og at ukrainerne selv skal velge sin president. EUs utenrikspolitiske sjef Kaja Kallas sa før EUs utenriksrådsmøte i Luxembourg at valg ikke kan gjennomføres mens krigen pågår, og at presset først og fremst må rettes mot Russland.
-
Montenegro pågrep og utviste grunnleggeren av russisk propaganda-nettverk
Montenegrinsk politi pågrep 9. oktober Mykhajlo Zvinjuk, grunnleggeren av det russiske propagandanettverket «Rybar», sammen med kona Valeriia Zvinjuk og tre andre russiske statsborgere i byen Risan. Politiet opphevet oppholdstillatelsene deres og utviser alle fem av grunner knyttet til nasjonal og indre sikkerhet. Aksjonen ble gjennomført i samarbeid med Montenegris sikkerhetstjeneste ANB for å motvirke det nettverket beskriver som Rybars hybride virksomhet i landet.
-
EU-ambassadører ble enige om nytt sanksjonspakke mot Russland – Estonia fikk fjernet én russisk sjelden-jord-leverandør
EU-ambassadører ble 7. oktober enige om det som omtales som den største sanksjonspakken mot Russland vedtatt på én gang: 743 personer og 826 selskaper knyttet til Russlands militær-industrielle kompleks. Listen ble redusert med én person og én virksomhet etter at Estonia ba om å få en russisk sjelden-jord-leverandør og en tilknyttet person tatt ut, for å sikre forsyninger til estiske NPM Silmet. Pakken skal formelt godkjennes av EUs utenriksministere 12. oktober.
-
Ungarn løfter veto mot Ukrainas EU-forhandlinger – åpner for nye klynger
Onsdag 7. oktober gikk Ungarn med på å videreføre Ukrainas EU-innlemmelsessamtaler ved å godkjenne åpningen av forhandlingsklyngene 2 («Indre marked») og 3 («Konkurranseevne og inkluderende vekst»). EUs råds arbeidsgruppe for utvidelse (COELA) vedtok screeningresultatene, og Coreper-ambassadørene ble enige om å sende brev til Ukraina og Moldova med anmodning om deres forhandlingsposisjoner. En mulig mellomstatlig konferanse 13. oktober kan formelt åpne klyngene.
-
EU-ambassadører ble enige om den største personrettede sanksjonspakken mot Russland hittil
EU-landenes ambassadører ble 7. oktober enige om å legge 743 personer og 826 selskaper knyttet til Russlands militærindustrielle kompleks til EUs sanksjonsliste. I tillegg ble det enighet om sanksjoner mot 77 personer «valgt» inn i den russiske statsdumaen fra okkuperte ukrainske territorier, samt forlengelse av sanksjonene knyttet til kjemiske våpen. Den formelle godkjenningen er planlagt på utenriksrådsmøtet i Luxembourg 12. oktober.
-
Ukraina mottok ny EU-transe på rundt 1,2 milliarder euro til forsvarsindustrien
EU har utbetalt en ny tranche på 1,2–1,24 milliarder euro til Ukraina under Ukraine Support Loan-programmet, kunngjort 7. oktober av statsminister Serhij Koretskij. Midlene skal gå til innkjøp av droner, drone-interceptorer, droneammunisjon og missiler produsert av ukrainske selskaper. Med denne utbetalingen har Ukraina mottatt nesten 13 milliarder euro i forsvarsfinansiering gjennom programmet.
-
EU-kommisjonen vedtok pakke for å forberede utvidelse – spesielle regler for Ukrainas jordbruk
Europakommisjonen vedtok 6. oktober en pakke med forslag til reformer som skal forberede EU på å ta inn nye medlemmer, deriblant Ukraina. Pakken inneholder blant annet overgang fra enstemmighet til kvalifisert flertall på utvalgte områder, sterkere mekanismer for å hindre tilbakeslag på rettsstaten, en ordning for «gradvis integrasjon» av de mest avanserte kandidatene, og særskilte mekanismer for Ukrainas jordbrukssektor knyttet til åpningen av klynge 5.
-
Droner angrep to skip i bulgarsk økonomisk sone – ett sank, mannskap savnet
Den 6. oktober ble to handelsskip angrepet av droner i Bulgarias økonomiske sone i Svartehavet. Det togolesisk-flaggede ALFA WATAN fikk kritiske skader og sank, mens det palau-flaggede ABLE tok fyr; alle 18 besetningsmedlemmer ble evakuert til den bulgarske ferjen DIOSCURIA. Mannskapet på ALFA WATAN regnes som savnet. Hendelsen er den første kjente droneangrepet på skip i Bulgarias økonomiske sone.
-
EU kan åpne to nye forhandlingsklynger for Ukraina og Moldova neste uke
EUs utvidelseskommissær Marta Kos sier at EU kan åpne de to neste forhandlingsklyngene – «Indre marked» og «Konkurranseevne og inkluderende vekst» – for Ukraina og Moldova allerede neste uke under en mellomstatlig konferanse i Luxembourg. En forutsetning er at Verkhovna Rada vedtar en lov om utdanning for nasjonale minoriteter, noe Ungarn har krevd. FNs kilder melder at Ungarns statsminister Péter Magyar har bedt diplomater om ikke å blokkere utsendelsen av brev til Ukraina og Moldova i prosessen.
-
EU-kommisjonen vil begrense Ukrainas tilgang til jordbruksmarkedet og -støtte selv etter EU-medlemskap
EU-kommisjonen har lagt fram et dokumentforslag som skal begrense Ukrainas tilgang til EUs jordbruksmarked og til subsidier under den felles landbrukspolitikken (CAP) også etter at Ukraina blir EU-medlem. Ifølge forslaget skal restriksjonene rettes mot såkalte sensitive produkter som hvete og annet korn, med begrunnelse i Ukrainas store og produktive jordbrukssektor. Forslaget er et ledd i en bredere reform av EUs utvidelsespolitikk, der Ukraina, Moldova, Montenegro og Albania er utpekt som de fire kandidatene som har kommet lengst. Ukrainas jordbruksminister Taras Vysotsky sier Ukraina ikke kan godta permanente restriksjoner, men er åpen for overgangsordninger med klare sluttdatoer.
-
EU og Ukraina: enige om ramme for 2026-finansiering, men reformkrav består
Den 1. oktober 2026 kunngjorde EU-kommisjonen og Ukraina en felles erklæring om å ha identifisert midler til å dekke Ukrainas budsjett- og forsvarsbehov i 2026, og å raskt gå videre med 45 milliarder euro fra Ukraina-støttelånet for 2027. Dagen etter utbetalte kommisjonen 2,9 milliarder euro under Ukraine-fasiliteten, mens talsperson Paula Pinho sa at det etter felles vurdering ikke finnes noe eksternt finansieringsgap for 2026. Videre utbetalinger er knyttet til at Ukraina gjennomfører reformer, og Financial Times rapporterer at EU avslo Ukrainas forespørsel om å fremskynde 2027-midler.
-
EU-land enige om å frigjøre 6,6 milliarder euro fra Fredsfondet til Ukraina
EU-landene er blitt enige om vilkårene for å frigjøre 6,6 milliarder euro fra EUs europeiske fredsfond til støtte for Ukraina, og ender en sperring som har vært på plass siden våren 2023 etter Ungarns veto. Avtalen ble kunngjort av EUs høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk, Kaja Kallas, på hennes X-konto 25. september. Den formelle beslutningen skal etter planen vedtas av EUs forsvarsministre mandag 28. september.
-
EU fjernet Usmanov og Fridman fra sanksjonslisten – forlenget Ukraine-regime med tre år
EU-rådet forlenget 22. september sanksjonene knyttet til Ukraina med 36 måneder, men fjernet samtidig de russiske oligarkene Aliser Usmanov og Mikhail Fridman fra listen. Dagen etter benådet Aserbajdsjans president Ilham Alijev den franske statsborgeren Martin Ryan, som var dømt for spionasje. Ukraina kalte beslutningen om å fjerne oligarkene «skammelig».
-
EU forlenget sanksjoner mot Russland i tre år – Usmanov og Fridman fjernet fra listen
EU-ambassadører ble 22. september 2026 enige om å forlenge de individuelle sanksjonene knyttet til Ukrainas territoriale integritet med 36 måneder, til 22. september 2029. Som del av kompromisset ble de russiske oligarkene Alisher Usmanov og Mikhail Fridman tatt ut av listen. Latvia, som var den siste motstanderen, avsto fra å stemme i stedet for å nedlegge veto, og varslet egne nasjonale sanksjoner mot de to. Ukrainas utenriksminister Andrij Sybiha kalte beslutningen «skammelig og urettferdig».
-
EU-kritikere av Usmanov- og Fridman-sanksjoner stoppet foreløpig av Coreper
EUs komité av faste representanter (Coreper) klarte ikke 21. september 2026 å forlenge EUs individuelle sanksjoner mot Russland for brudd på Ukrainas territorielle integritet, ettersom Slovakia og Frankrike krevde at oligarkene Aliser Usmanov og Mikhail Fridman ble fjernet fra listen. Et kompromissforslag fra det irske EU-formannskapet om å fjerne de to oligarkene mot 36 måneders forlengelse ble blokkert av Latvia, og ambassadørene ble innkalt til nytt møte 22. september før fristen ved midnatt.
-
EU legger fram forslag om 1 576 nye sanksjoner mot russisk forsvarsindustri
Den europeiske utenrikstjenesten (EEAS) la 16. september fram et nytt forslag til sanksjonspakke for EU-ambassadørene i COREPER. Pakken inneholder 1 576 fysiske og juridiske personer knyttet til Russlands forsvarsindustri og støtten til krigen mot Ukraina. Forslaget skal nå gjennom teknisk analyse i en arbeidsgruppe under EUs råd før det returnerer til medlemslandenes ambassadører for videre godkjenning.