Marta Kos
Marta Kos er en polsk-slovenisk diplomat og politiker som er EU-kommisær for utvidelse i Europakommisjonen under Ursula von der Leyen. Før hun ble utnevnt til kommisjonen, var hun Slovenias ambassadør til Tyskland og hadde tidligere stillinger i det slovenske utenriksdepartementet. Hun har lenge arbeidet for EUs utvidelsesprosess, inkludert Ukrainas og Vest-Balkans tilknytning.
-
EU utvider perspektivet: Ukraina åpnet fire av seks forhandlingskluster
På EUs utvidelsesforum i Brussel presenterte europeiske ledere og myndigheter fremskritt i Ukraines medlemskap, men også reformbehov og utfordringer under krig. Ukraina har åpnet fire av seks forhandlingskluster i 2026, og EU håper at resten kan åpnes i desember. Den generelle tidsplanen innebærer at nødvendige krav skal være oppfylt i første halvdel av 2027.
-
EU-kommisjonen foreslår å tildele Ukraina 8,04 milliarder euro
Den europeiske kommisjonen foreslår å tildele Ukraina 8 040 665 425 euro under Ukraine Facility, før tidligere utbetalt forskudd trekkes fra. Etter fratrekk er den estimerte utbetalingen på rundt 7,8 milliarder euro. Forslaget må godkjennes av Rådet for EU, som forventes å tar stilling innen utgangen av desember.
-
EU-kommisjonen vil opprette ny arbeidsgruppe for Ukrainas EU-vei – Koretsky skal lede den
EU-kommisjonen planlegger en ny arbeidsgruppe for å støtte Ukrainas vei mot EU-medlemskap. Det ble kunngjort av EU-kommisær for utvidelse Marta Kos før toppmøtet i Brussel 15. oktober. Gruppen skal ledes av Ukrainas statsminister Serhiy Koretsky.
-
EU må forberede seg på nye medlemmer, sier utvidelseskommissær Marta Kos
EU-kommissær for utvidelse Marta Kos la 13. oktober frem tre prioriteringer for å forberede EU på nye medlemmer, inkludert Ukraina. Kandidatland skal kobles til EUs arbeid i European Centre for Democratic Resilience allerede før de blir medlemmer, ifølge Kos. Samtidig varslet hun overgangsordninger for ukrainsk landbruk i det indre markedet.
-
Kreml støtter Trumps krav om ny ukrainsk leder – Zelensky knytter valg til 60 dagers våpenhvile
Kremls talsperson Dmitrij Peskov sluttet seg til USAs president Donald Trumps uttalelse om at Ukraina bør få en ny president, og begrunnet det med at Volodymyr Zelensky ikke viser politisk vilje til å ta vanskelige avgjørelser for å avslutte krigen. Zelensky svarte at Ukraina vil holde valg dersom Russland går med på en 60 dagers våpenhvile, og at ukrainerne selv skal velge sin president. EUs utenrikspolitiske sjef Kaja Kallas sa før EUs utenriksrådsmøte i Luxembourg at valg ikke kan gjennomføres mens krigen pågår, og at presset først og fremst må rettes mot Russland.
-
Ukrainsk lov om minoritetsutdanning vedtatt – bane vei for nye EU-klynger
Det ukrainske parlamentet vedtok mandag 12. oktober lov Nr. 16119 om utdanning på språkene til nasjonale minoriteter og urfolk. Loven, som Ungarn krevde for å fjerne sin blokkering, ble umiddelbart undertegnet av president Volodymyr Zelensky. Dermed kan EU-kommisjonen åpne forhandlingsklynge 2 «Indre marked» og klynge 3 «Konkurranseevne og inkluderende vekst» for Ukraina under en mellomstatlig konferanse 13. oktober i Luxembourg.
-
Ukraina i likviditetskrise – finansministeren ber Stortinget stemme over reformlover
Finansminister Serhij Martsjenko fortalte Verkhovna Rada 12. oktober at Ukrainas statsbudsjett har et underskudd på rundt 50 milliarder hryvnia i planlagte inntekter etter ni måneder, og at 39 milliarder hryvnia i utbetalinger er utsatt til årsskiftet. Han la skylden på 29,5 milliarder dollar i uteblitt partnerstøtte knyttet til forsinkede reformer, men forsikret at militærlønn og sosiale programmer finansieres i tide. I mellomtiden starter Stortinget en plenumssperiode med lovforslag som kreves for å låse opp IMF-, EU- og Verdensbanken-midler.
-
Ungarn løfter veto mot Ukrainas EU-forhandlinger – åpner for nye klynger
Onsdag 7. oktober gikk Ungarn med på å videreføre Ukrainas EU-innlemmelsessamtaler ved å godkjenne åpningen av forhandlingsklyngene 2 («Indre marked») og 3 («Konkurranseevne og inkluderende vekst»). EUs råds arbeidsgruppe for utvidelse (COELA) vedtok screeningresultatene, og Coreper-ambassadørene ble enige om å sende brev til Ukraina og Moldova med anmodning om deres forhandlingsposisjoner. En mulig mellomstatlig konferanse 13. oktober kan formelt åpne klyngene.
-
EU-kommisjonen vedtok pakke for å forberede utvidelse – spesielle regler for Ukrainas jordbruk
Europakommisjonen vedtok 6. oktober en pakke med forslag til reformer som skal forberede EU på å ta inn nye medlemmer, deriblant Ukraina. Pakken inneholder blant annet overgang fra enstemmighet til kvalifisert flertall på utvalgte områder, sterkere mekanismer for å hindre tilbakeslag på rettsstaten, en ordning for «gradvis integrasjon» av de mest avanserte kandidatene, og særskilte mekanismer for Ukrainas jordbrukssektor knyttet til åpningen av klynge 5.
-
EU kan åpne to nye forhandlingsklynger for Ukraina og Moldova neste uke
EUs utvidelseskommissær Marta Kos sier at EU kan åpne de to neste forhandlingsklyngene – «Indre marked» og «Konkurranseevne og inkluderende vekst» – for Ukraina og Moldova allerede neste uke under en mellomstatlig konferanse i Luxembourg. En forutsetning er at Verkhovna Rada vedtar en lov om utdanning for nasjonale minoriteter, noe Ungarn har krevd. FNs kilder melder at Ungarns statsminister Péter Magyar har bedt diplomater om ikke å blokkere utsendelsen av brev til Ukraina og Moldova i prosessen.
-
Kravchenko og Reiche møttes i Kyiv: ny krigsrisikoforsikring og «Industrial Ramstein»
Ukrainas økonomi- og miljøminister Oleksandr Kravchenko møtte Tysklands nærings- og energiminister Katherina Reiche i Kyiv 4. oktober 2026. Samtalene konsentrerte seg om en ny krigsrisikoforsikringsordning med utbetalinger opp til 10 millioner dollar og den felles «Industrial Ramstein»-satsingen, som Tyskland finansierer med 30 millioner euro. Reiche tok også opp kampen mot korrupsjon med president Volodymyr Zelensky.
-
EU-kommisjonen vil begrense Ukrainas tilgang til jordbruksmarkedet og -støtte selv etter EU-medlemskap
EU-kommisjonen har lagt fram et dokumentforslag som skal begrense Ukrainas tilgang til EUs jordbruksmarked og til subsidier under den felles landbrukspolitikken (CAP) også etter at Ukraina blir EU-medlem. Ifølge forslaget skal restriksjonene rettes mot såkalte sensitive produkter som hvete og annet korn, med begrunnelse i Ukrainas store og produktive jordbrukssektor. Forslaget er et ledd i en bredere reform av EUs utvidelsespolitikk, der Ukraina, Moldova, Montenegro og Albania er utpekt som de fire kandidatene som har kommet lengst. Ukrainas jordbruksminister Taras Vysotsky sier Ukraina ikke kan godta permanente restriksjoner, men er åpen for overgangsordninger med klare sluttdatoer.
-
EU avslo Ukraina-forespørsel om tidligere utbetaling av 2027-støtte
EU har avvist Ukrainas forespørsel om å få utbetalt deler av den planlagte finansiell støtten for 2027 allerede i år. Brussel ber Kyiv gjennomføre lovet reformer for å låse opp rundt 34 milliarder euro som fortsatt er tilgjengelig i 2026, blant annet knyttet til skattetiltak og regler for politisk eksponerte personer.
-
EU og Ukraina: enige om ramme for 2026-finansiering, men reformkrav består
Den 1. oktober 2026 kunngjorde EU-kommisjonen og Ukraina en felles erklæring om å ha identifisert midler til å dekke Ukrainas budsjett- og forsvarsbehov i 2026, og å raskt gå videre med 45 milliarder euro fra Ukraina-støttelånet for 2027. Dagen etter utbetalte kommisjonen 2,9 milliarder euro under Ukraine-fasiliteten, mens talsperson Paula Pinho sa at det etter felles vurdering ikke finnes noe eksternt finansieringsgap for 2026. Videre utbetalinger er knyttet til at Ukraina gjennomfører reformer, og Financial Times rapporterer at EU avslo Ukrainas forespørsel om å fremskynde 2027-midler.
-
Ukraine ber EU bruke frosne russiske midler for å dekke 78 milliarder dollar i finansieringsbehov for 2027
Ukrainas finansminister Serhij Martsenko la 29. september fram for giverland i Brussel at Ukraina trenger rundt 78 milliarder dollar – om lag 69 milliarder euro – i tilleggsfinansiering for 2027. Han ba EU bruke de frosne russiske statsmidlene for å dekke gapet. Flere EU-land og EU-kommisjonen tok imot forespørselen med skepsis, og diskusjonen er ventet på møtet mellom EUs finansministere 9. oktober eller på Det europeiske råd i midten av oktober.
-
EU-kommisjonen foreslår «gradvis integrasjon» for Ukraina, Moldova, Albania og Montenegro
EU-kommisjonen har utarbeidet et utkast som tilbyr kandidatland «gradvis integrasjon» i EUs indre marked – med tollfri handel og tilgang til forskningsprogrammer mens søknadene fortsatt behandles. Fire land – Ukraina, Moldova, Albania og Montenegro – er prioritert med egne «veikart». Forslaget ble ledet av Ursula von der Leyens sjefrådgiver Alexander Adam og skal etter planen presenteres 6. oktober, med endelig behandling på EUs toppmøte 15.–16. oktober.
-
IMF: Ukrainas finansieringsgap kan nå 54 milliarder dollar innen 2029
På en giverkonferanse i Brussel 29. september diskuterte Ukraina og dets internasjonale donorer ytterligere finansiell støtte. IMF anslår at Ukrainas samlede finansieringsbehov frem til 2029 kan nå rundt 54 milliarder dollar, men har avstått fra å kommentere tallene. EU-landene er uenige om hvordan de skal skaffe pengene – enten gjennom frosne russiske sentralbankaktiva eller nytt felles EU-gjeld.
-
EU utvikler medlemskapsplaner for fire kandidatland – Ukraina, Moldova, Montenegro og Albania
EU utvikler såkalte «roadmaps» som skal gi Montenegro, Ukraina, Moldova og Albania en tydelig, steg-for-steg vei til medlemskap. Ifølge to anonyme EU-tjenestemenn, som Politico siterer, skal planene for første gang gi kandidatlandene garantier for opptak dersom de fortsetter reformene, og de skal inneholde veiledende tidsfrister for å fullføre forhandlingsklynger. Sju andre kandidater er utelatt fra denne runden. Samtidig gjennomføres en egen gjennomgang av EUs «pre-enlargement»-politikk, ledet av von der Leyens nære rådgiver Alexandre Adam, med frist 6. oktober.
-
Ukraina prioriterer forsvars- og sosialutgifter og utsetter annen byggeaktivitet
Ukrainas regjering vedtok 28. september en prioritering av statlige utgifter i en «streng økonomi»-modus. Forsvar, pensjoner, sosiale ytelser og lønninger til lærere, leger og andre ansatte i offentlig sektor skal finansieres først, mens nybygg, ikke-kritiske rehabiliteringer og oppgradering av parker, torg og fontener utsettes til krigen er over. Statsminister Serhij Koretskij knyttet presset på statsfinansene til forsinket internasjonal bistand og til at Ukraina ikke har oppfylt enkelte forpliktelser overfor internasjonale partnere.
-
Zelenskyj møtte IMF-sjefen Georgieva i New York
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj møtte IMF-direktør Kristalina Georgieva i New York under den 81. generalforsamlingen i FN. Zelenskyj opplyste at IMF vil hjelpe Ukraina med å finne deler av midlene landet trenger for finansiell stabilitet i 2027. Partene diskuterte også behovet for at Verkhovna Rada vedtar gjenværende lover som er Ukrainas forpliktelser overfor partnere.